Viruset gir dyrekjøpt erfaring

President Donald Trump og kona Melania ankommer Det hvite hus i forbindelse med Memorial Day.
President Donald Trump og kona Melania ankommer Det hvite hus i forbindelse med Memorial Day. Foto: Sarah Silbiger / AFP

WHO og FN har ikke maktet å vise verden effektiv internasjonal ledelse i kampen mot coronaviruset. Trumps trussel om å trekke støtte til WHO har ikke hjulpet.

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Intet er normalt i verden i disse dager, med en uhyggelig pandemi som rammer fattige og rike i alle land. Verden trenger en vaksine som kan stanse sykdommen, og vi trenger en helhetlig, internasjonal ledelse i menneskehetens kanskje alvorligste kamp hittil mot en smittsom, dødelig sykdom.

New York Times viser til at hvert av de rammede landene – stort sett alle verdens land – har møtt problemene pandemien har skapt, hver på sin måte. De har møtt sine egne problemer uten noe å ha hatt et globalt organ med et overordnet blikk og gode råd. Blant de få internasjonalt kjente personene som har vært trukket fram er datagründeren Bill Gates for mulig global, datateknologisk overvåkning og den amerikanske epidemi-eksperten Anthony Fauci som den helsefaglige ledestjernen. Her spiller også religion og overtro inn, også med frykt for at «storebror ser deg.»

På 1900-tallet var kanskje troen på multinasjonalt overherredømme på sitt sterkeste, med flernasjonale oppgaver. Ikke minst militære organer som NATO og Warszawapakten ble tillagt meget stor betydning i terrorbalansens tid etter andre verdenskrig. De forente nasjoner (FN) med Hovedforsamlingen, Sikkerhetsrådet, UNICEF, UNESCO og andre FN-organer var anerkjent som fredsbevarende og utviklende ikke minst for små land som Norge og våre naboland. Men noen FN-organer som UNICEF med Verdens Helseorganisasjon (WHO) er også blitt kjent for sitt store byråkrati og har nok sunket i betydning for de enkelte medlemsland, kanskje med unntak av de mange, fattige land i verden.

New York Times-reporter Maureen Dowd hadde nylig en nøktern beskrivelse hvordan hun oppfattet situasjonen for USA i coronaens tidsalder: Etter at Kina hadde spilt ping-pong med Hongkong en tid, diskutert virusets opprinnelse idet antall arbeidsløse i USA nådde 38,6 millioner, tviholdt presidenten fortsatt på sin meningsløse idé om å ta medisinen hydroxychloroquine som beskytter en helt annen sykdom, men ikke covid-19.

Og da nyheten kom at hvis USA hadde reagert på smitten en uke tidligere enn det ble gjort, sank det inn at da ville kanskje så mange som 36.000 menneskeliv vært spart. Til slutt sørget Trump for at fokus ble rettet mot mindre ting, som da han ikke ville bruke ansiktsmaske under sitt besøk på Ford-fabrikken i byen Ypsilanti i Michigan. Han valgte ikke å bruke maske mens det var pressefolk til stede, «for ikke å gi dem gleden av å se ham med maske foran ansiktet», hvilken glede han enn måtte mene at det lå i dette.

I april ble 20,5 millioner amerikanske arbeidsplasser borte, hvilket skjøv arbeidsløshetsstatistikken opp til 14,7 prosent. Etter det har ytterligere 3,2 millioner erklært seg arbeidsledige. Den siste «normale» måneden før coronaviruset virkelig slo til, var februar i år, da arbeidsløsheten i USA var historisk lav med 3,5 prosent ledighet.

Vi må bare ikke la oss overvelde fordi vi som små land ikke synes å kunne skaffe oss økonomisk makt og organisatorisk evne til å tilpasse oss de krav som coronaviruset har vist at vi må mestre

«Vi trodde at arbeidslivsstatistikken under depresjonen etter krakket i 1929 og finanskrisen i 2008 var det verste vi kom til å oppleve. Men Coronaviruset viste at vi tok feil», skrev Brookings institution 14. mai i år.

Da sendte en gruppe på 26 tidligere kongressmedlemmer et brev til Kongressens kontor for internasjonale saker med en innstendig oppfordring om å stille ressurser tilgjengelig for at USA ved en senere anledning skal kunne innta en lederposisjon i kampen mot pandemien internasjonalt og samtidig kunne bidra aktivt i en gjenoppbygging av USAs egen økonomi.

President Donald Trump kommenterte nylig arbeidsløshetstallene i sitt favorittprogram «Fox and Friends» i en optimistisk tone, med å si at dette ikke var overraskende. Ikke engang demokratene skylder på meg for dette, sa Trump og la til at han ville bringe statistikken tilbake til det normale igjen.

Hvert land synes å føre sin kamp på egen hånd, uten en sterk og kompetent, internasjonal ledelse. Alles øyne rettes derfor mot verdenes helseorganisasjon World Health Organization (WHO).

USA er ikke bare WHOs vertsland, USA et av de hardest rammede landene i verden.

I stedet for å styrke og øke samarbeide med WHO, har president Donald Trump ikke bare redusert USAs bidrag til WHO, men også truet med å stanse helt USAs bidrag. Han mener at WHO har feilet i sin fundamentale plikt ved utbruddet av coronaviruset. Trump anklager WHO for å ha håndtert saken feil etter at viruset dukket opp i Kina omkring årsskiftet 2019-20 og at organisasjonen må bli stilt til ansvar fordi når minst 80 millioner barn står i fare for å bli smittet av sykdommer som difteri, meslinger og polio når pandemien forstyrrer de fastsatte vaksinasjonsprogrammene for barn i utviklingsland, melder stiftelsen GAVI, som er knyttet til UNICEF og er verdens største innkjøper av vaksine til barn i u-land i et samarbeid med WHO og UNICEF.

Disse organisasjonene ber om sterkere internasjonal innsats for å kunne opprettholde vaksinasjonsrutinene overfor barn i u-land samtidig som organisasjonene kan opprettholde en felles innsats for de faste vaksinasjonsprogrammene overfor utsatte barn og likevel gjennomføre vaksinasjonsinitiativene for å forhindre spredning av pandemier som måtte utvikle seg. I sin respons til kritikken mot WHO, svarte FNs generalsekretær António Guterres at dette ikke var tiden for å redusere støtten til WHO.
På WHOs nettside heter det at president Trump er blitt kritisert for sin egen håndtering av coronapandemien. Han har forsøkt å videreføre gjentatt kritikk om at han har reagert for langsomt for å stanse spredningen av viruset ved å peke på sin beslutning i slutten av januar, da han la begrensninger på innreise til USA fra Kina. Han har også anklaget WHO for å ha kritisert den beslutningen og for å ha vært forutinntatt overfor Kina generelt.

«Jeg instruerer min administrasjon til å stanse overføringene til WHO mens en gjennomgang av bidragene blir gjennomført sammen med en vurdering av WHOs rolle generelt og når det gjelder en rekke tilfeller av alvorlig feilbehandling og tildekking av spredningen av coronavirus», sa president Trump i et pressemøte i Det hvite Hus nylig.

Coronaviruset har satt fokus på betydningen av et visst samarbeid og koordinering landene imellom, ikke minst når det gjelder samordning før og under katastrofer når store grupper har behov for å forflytte seg over lange avstander. Mange mennesker kan få store behov for helsefremmende perioder med gode naturopplevelser, noe som bare vil kunne tilfredsstilles ved hjelp av statlig inngrep med hjelp av store, internasjonale organisasjoner.

Det kan være store, statlige samarbeidsorganisasjoner som EU, EFTA eller andre, tilsvarende kommersielle og politiske samarbeidsorganisasjoner, enten medlemmene av slike organisasjoner vil gjøre som Storbritannia og finne sin eget brexit – foreløpig med høyst uvisst utfall.

Eller vi kanskje vil kunne utvikle nye former for samarbeid mellom færre land med sammenfallende interesser. I alle fall kan vi se og lære, hvis vi tar oss tid til å bruke erfaringene etter nyere tids store hendelser. Dette vil innebære en ny form for globalisme. Vi må bare ikke la oss overvelde fordi vi som små land ikke synes å kunne skaffe oss økonomisk makt og organisatorisk evne til å tilpasse oss de krav som coronaviruset har vist at vi må mestre - alene eller i samarbeid med andre, også når vår egen oljeformue er oppbrukt.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært