Mette eller Macron – hvem ville Jonas og Erna valgt?

NORDISKE VERDIER? Ville Jonas Gahr Støre støttet den danske statsministeren Mette Frederiksen i EU-striden om lån eller gaver til hardt corona-rammede EU-land? Her er de to på årsmøtet for de nordiske sosialdemokrater og LO-organisasjoner, Samak, i København 29. januar.
NORDISKE VERDIER? Ville Jonas Gahr Støre støttet den danske statsministeren Mette Frederiksen i EU-striden om lån eller gaver til hardt corona-rammede EU-land? Her er de to på årsmøtet for de nordiske sosialdemokrater og LO-organisasjoner, Samak, i København 29. januar. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU står foran et historisk veivalg: Skal et gjenoppbyggingsfond på 500-milliarder euro etter corona-krisen deles ut i form av tilskudd eller lån?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå skulle det vært artig å vite hvem Jonas Gahr Støre og Erna Solberg ville danset tango med hvis de hadde fått oppfylt sin drøm om norsk EU-medlemskap - den tyske forbundskansler Angela Merkel og den franske president Emmanuel Macron, eller de nordiske sosialdemokratiske statsministrene Stefan Löfven og Mette Frederiksen.

Hvem ville statsminister Solberg, som lenge har prediket at Norge burde bytte krona ut mot euro og legge Norges Bank under EUs sentralbank ECB, godblunket til?

Og ville Ap-leder Støre med bakgrunn fra samme statsvitenskapelige eliteuniversitet som Frankrikes president Emmanuel Macron, Science Po i Paris, kastet seg inn på Macrons side, eller sine nordiske partikameraters i det historiske veivalget EU står oppe i nå?

Merkel ga Norden en kalddusj

Striden det er snakk om, dreier seg om hvem som skal betale gigantsummene som EU snakker om å dele ut til de hardest rammede landene, et fond til å bygge opp igjen skakkjørte økonomier etter corona-krisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De nordiske landene, som hele tiden har kjempet for et minst mulig langtidsbudsjett for EU og insistert på å gi krisepakker til land som Hellas i form av lån og ikke bevilgninger fra EU-kassa, fikk 18. mai en kalddusj fra sin allierte Angela Merkel.

Hun ga etter for Macrons strategi og gikk med på en historisk plan for økonomisk gjenoppbygging etter corona-krisen.

To indre og vekk med nasjonalstaten?

Det historiske med den fransk-tyske planen er at EU for første gang skal ta opp og betjene felles lån som så skal deles ut som bevilgninger til de hardest rammede landene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ville bli litt av et skift fra krisepakkene land som Hellas fikk etter finanskrisen, lån som førte til at de ble enda mer forgjeldet og ble pålagt å selge ut offentlig eiendom. Slik ble den viktige havna Pireus kinesisk.

Med det tyskfranske utspillet kan inntrykket som oppsto i begynnelsen av corona-krisen, at oppslutningen om EU som fellesskap ble svekket, snu.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da var inntrykket at nasjonalstatene i EU var «gjenoppstått».

Går det tysk-franske innspillet gjennom, ville EU tvert imot ta et stort skritt i retning det Macron lenge har ivret for, en sterkere felles statsbudsjett-union, dermed et nytt skritt i retning en føderal union.

En union de norske EU-tilhengerne i debatten i 1994 bedyret EU aldri ville utvikle seg til. «Unionen» som nei-dronningen Anne Enger (Lahnstein) advarte mot den gangen, ble i det offentlige rom et tabu-ord på ja-siden.

Er det gitt hvordan ledelsene i Ap og Høyre ville stilt seg i dag?

Det vi ikke kan gå med på

Opp mot dette ble det lørdag kjent at Danmark, Nederland, Sverige og Østerrike, som kaller seg De sparsommelige fire, reiste et motforslag mot Macron-Merkel-planen.

Også de går inn for et gjenoppbyggingsfond som EU skal skaffe til veie, riktignok uten å oppgi noe beløp. Ordningen skal gjelde i to år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men de avviser bestemt å dele ut pengene som tilskudd. Utbetalingene til landene sør i EU skal være i form av lån, gunstige lån.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De påpeker at medlemslandenes bidrag til EUs felles budsjett allerede fra før vil ta en større jafs av landenes økonomiske ressurser, siden alle landenes økonomi er kraftig krympet som følge av coronakrisa.

«Det vi ikke kan gå med på, imidlertid, er noe instrument eller tiltak som fører til felles gjeld eller betydelige økninger i EU-budsjettet.», skriver de sparsomme.

Solidaritet eller vanstyre?

Veivalget kan sees på som en kamp for og imot solidaritet.

Eller som at skattebetalere i nordlige, velordnede land skal betale for dårligere styresett i sør, samtidig som EU tar et skritt til i overnasjonal retning.

Krisefondet kan lett bli første skritt mot en utvidelse av EUs fellesbudsjett og en overordnet statsbudsjett-politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Landene i øst er lunkne til det hele. De er fattigere enn Italia og Spania, men utskjelte Orbán i Ungarn og hans naboland har taklet corona-epidemien bedre.

Deres kostnader med et felles EU-lån til hardt rammede land i sør kan trolig bli like høye som utbetalinger de kan forvente fra fondet.

Onsdag skal EU-kommisjonen komme med sitt forslag til løsning. Som vanlig ventes det å bli et kompromiss.

Våre naboland Sverige og Danmark er ett av ytterpunktene i striden. Ofte snakkes det om at de «nordiske verdier» er felles og ville blitt styrket om Norge sluttet seg til Unionen.

Men det er neppe gitt hva som er en nordisk verdi i denne striden, og hva Støre og Solberg ville gått inn for.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her