Nyhetsanalyse:

Kan pandemien gi en ny kald krig mellom USA og Kina?

USAs president Donald Trump og Kinas Xi Jinping ved G20-toppmøtet i Japan i juni i fjor. NTB Scanpix/Reuters.
USAs president Donald Trump og Kinas Xi Jinping ved G20-toppmøtet i Japan i juni i fjor. NTB Scanpix/Reuters.

Dagens spredning av coronaviruset kan være begynnelsen på ny fase av en internasjonal strid som minner om Den kalde krigen. Og Trump gjør ikke saken bedre ved å antyde at kineserne kan ha sluppet viruset ut med vilje.

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Utgangspunktet er viruset som først ble oppdaget i Kina, og som har utviklet seg til å bli en internasjonal pandemi.

Kinas president Xi-Jinping har hittil hevdet at viruset oppsto ved et uhell på et matmarked i storbyen Wuhan i Kina mot slutten av 2019. Hittil har flere enn 300.000 mennesker dødd av Covid-19.

Det som får tankene over til Den kalde krigen, er at det hele startet i Kina, og at USA hittil er det landet som er hardest rammet. I den første kalde krigen var de på hver sin geopolitiske side av fronten, med USA som leder av «den frie verden» mot den kommunistiske verden med land som Sovjetunionen og Kina på den andre siden. Både kinesere og amerikanere ser på smitte av sykdom som en stor internasjonal trussel.

«Jeg tror vi i praksis er i startfasen på en ny kald krig i coronavirusets tidsalder» sier direktør Orville Schell, som leder senteret for US-China Relations ved Asian Society i New York.

«Giftig situasjon»

Schell mener at «vi er i utforbakke når det gjelder forholdet til Kina. Selv om verdenssituasjonen nå er annerledes, er dynamikken mellom Beijing og Washington nå blitt så giftig at Kina-eksperter har begynt å snakke om at de to supermaktene er kommet inn i det som minner om en tidlig fase i en ny kald krig. Dette vil kunne forlenge pandemien, forverre ødeleggelsene viruset medfører, og svekke verdens evne til å redusere de felles truslene knyttet til viruset». Schell la til at nå når de økonomiske ødeleggelsene har begynt å vise seg, blir ordbruken

sterkere - som at president Trump ikke tror på sin kinesiske motpart Xi om at viruset slapp tilfeldig ut fra matmarkedet, og at han tror heller at kineserne slapp viruset løs ved en feiltagelse fra et laboratorium.

Les også: Når Obama er bekymret for rettsstaten, er det alvor

Ble viruset spredt med vilje?

President Trump antyder også at kineserne kan ha sluppet viruset ut ved en «forferdelig feil», og at USA fortsatt leter etter tegn som kan bekrefte eller avkrefte ryktene om at pandemien ble startet med vilje fra kinesernes side, eller eventuelt ved et uhell i et kinesisk laboratorium – og ikke slik tidligere antatt, fra et åpent matmarked.

Dette benekter kinesiske myndigheter på det sterkeste.

Les kommentaren: Selv om en coronastudie er kvalitetssikret gir den ikke nødvendigvis sikker kunnskap

Økende spenning USA-Kina

«Realiteten er at spenningen mellom USA og Kina er sterkt økende for øyeblikket», sier Clete Willems, som var tidligere forhandlingsleder i Det hvite hus for handelsavtaler med utlandet.

«Jeg vet at folk blir ukomfortable med den type terminologi, men jeg tror vi må være ærlige og beskrive situasjonen slik den er. Dette kan være begynnelsen på en ny type kald krig, og hvis vi ikke er forsiktige, kan det bli mye verre», sier Willems til CNBC.

USA og Kina representerer to sterkt forskjellige ideologiske systemer, og dersom striden mellom dem skulle utvikle seg ytterligere, vil land over hele verden måtte ta stilling til hvilken av stormaktene de ville støtte, slik det var i den forrige kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen.

Les også: Profittjakten er et farlig virus

Behov for samarbeid, ikke boikott

Landenes forhold til Verdens Helseorganisasjon WHO har også vært debattert i forbindelse med pandemien. Trump anklager WHO for ikke å ha vært effektive nok med å stanse spredningen av pandemien i en tidlig fase, spesielt i Kina, mens Trumps kritikere mener at han bevisst forsøker å skjule sine egne feilvurderinger ved at han midt under coronakrisen rettet oppmerksomheten over mot WHO og sa at han ville stoppe USAs bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO).

USAs ordinære bidrag til WHO er på 400 millioner dollar hvert år, men ligger i øyeblikket 200 millioner dollar under de planlagte overføringene. President Donald Trump har kunngjort at han vil redusere USAs bidrag til WHO drastisk, noe som vil gjøre det enda vanskeligere for WHO å gjennomføre en effektiv, global motstand mot pandemien. USA er WHOs største bidragsyter.

Trumps kritikere var sjokkert over at han kunne stanse bidragene til FNs viktige internasjonale helseorganisasjonen under utbruddet av en verdensomspennende pandemi.

FNs generalsekretær António Guterres, sier at tiden nå, midt i kampen mot viruset, ikke er den rette tiden for å redusere, men tvert imot øke ressursene til verdens helseorganisasjon WHO og andre humanitære organisasjoner.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært