Trålerbaronenes kvotemelding kan gi nytt distriktstrøbbel for Støre

Fiskeripolitikk er ikke som mange her på Østlandet later til å tro, en sak for nerder eller særinteresser i kystdistrikene. Fiskeriressursene er på sikt landets viktigste råvare og kilde til verdier for 100 milliarder i året.

Likevel har debatten om utviklingen av næringa gått under radaren for mange av oss i «sentrale strøk».

Nå bør vi følge med i timen. Denne uka tar Stortinget et viktig skritt i en opphetet strid om hvem som skal få høste profitten av disse ressursene, idet regjeringens såkalte kvotemelding, Et kvotesystem for økt verdiskaping — En fremtidsrettet fiskerinæring, bankes gjennom ved hjelp av Frp.

Fra fisker i sydvest, til investor i dress

Loven sier at høstingen av fiskeressurser, organisert i form av kvoter, skal være for aktive fiskere og at råvaren skal komme lokalsamfunn til nytte i form av landing og bearbeiding av fisk.

Regjeringen, nå utvidet med et KrF som har programfestet at fiskekvotene skal høstes av aktive fiskere, vil torsdag sementere en annen virkelighet, den virkeligheten som under skiftende regjeringer har oppstått de siste tiåra:

Søkkrike investorer har overtatt massevis av kvoter som nå kjøpes og selges som steindyre verdipapirer i et land der kjøp og salg av kvoter er forbudt.

En ungdom som har lyst til å bli fisker, må konkurrere med storkapitalen i auksjon for å kjøpe kvoter (formelt sett en båt med kvote) som blir ledige når en fisker gir seg.

Der går det på bosetting og lokalsamfunn løs.

Kina lokker mer enn kysten

Den nye trålerflåten fryser fisken ombord og rederne tjener mer penger på å sende frossenfisk til Kina for opptining og filetering, enn om de skulle sikre verdiskaping ved å lande fangst på norskekysten.

Sånne ting skjer: Norsk torsk fylles med vann og kjemikalier i Kina før den selges i Frankrike

En fjerdedel av norsk torsk Findus selger i norske butikker, har vært innom Kina for filetering, kan NRK melde.

Hvordan alt dette kan skje, forklarte jusprofessor Peter Ørebech i ABC Nyheter:

– Eierskapet til Norges fiskekvoter minner om oligarkene i Russland, sa han og beskrev krumspringene som har utløst rasende folkebevegelser fra Finnmark og sørover.

Der går det på bosetting og lokalsamfunn løs.

Beroliger kvotebaronene

30. april viste stortingspartiene kortene sine da næringskomitéen kom med sin innstilling til kvotemeldinga. Fiskeripolitikk er komplisert og inneholder mange innviklede ordninger.

Hovedinntrykket av det H, Venstre, KrF og Frp vil få gjennom, er at det ikke blir tatt betydelig grep for å få landet mer fisk til de kystsamfunnene som i sin tid avga sine kvoter til trålerrederier.

Rederiene skulle til gjengjeld forplikte seg til å levere råstoff til stedene som opprinnelig satt på kvotene.

Det hele begynte som kjent med at Arbeiderpartiet lot Røkke fravike loven om at kvoter skal fordeles blant aktive fiskere.

Siden har det ballet på seg og de største har overtatt mer. Jeg er kjent med at de store rederiene i organisasjonen Fiskebåt, de som av motstanderne kalles «kvotebaroner», nå føler seg beroliget av næringskomiteens innstilling og regner med at den gir dem det de trenger aller mest:

Forutsigbarhet i et marked der de investerer for hundrevis av millioner kroner.

Mon det?

Regjeringspartienes hardkjør som i rederkretser ses som garanti for å bevare deres interesser, kan imidlertid få motsatt effekt.

Lytt til Riksrevisjonen, ta tilbake!

Der trålerrederiene er fornøyd, er reaksjonene i nord sterke mot det de ser som sementering av en fiskeripolitikk i strid med deltakerloven for fiskeriene og kystsamfunnenes interesser.

Men opposisjonspartiene ser heller ikke ut til å komme med betydelige grep for å reise kjerringa.

Joda, de kommer med noen forslag.

Men hovedkravet deres er at Stortinget før de behandler framtidas politikk, må studere og ta følgene av den ramsalte kritikken Riksrevisjonen 28. april kom med i en rapport om fiskeripolitikken til nå.

De forlanger at stortingsmeldingen trekkes tilbake og at Nærings- og fiskeridepartementet kommer med en ny melding som tar hensyn til Riksrevisjonens innvendinger.

I Høyre påberoper man seg at meldinga ikke er noe hastverksarbeid, men har vært forberedt helt siden Eidesen-utvalgets utredning i 2016.

Regjeringspartienes hardkjør som i rederkretser ses som garanti for å bevare deres interesser, kan imidlertid få motsatt effekt. For om et drøyt år kan et nytt stortingsflertall være på plass.

Alvorlig utfordring av prinsippene

Riksrevisjonen påpeker at lønnsomheten i næringa er økt til beste for noen, men at endringene i kvotesystemet har bidratt til redusert fiskeriaktivitet i mange kystsamfunn.

– Regjeringen tar fiskekvotene fra kystfolket og gir til de finanssterke

LES SAKEN

Mange av endringene har også utfordret etablerte fiskeripolitiske prinsipper, og ikke vært godt nok konsekvensutredet.

Det er alvorlig at «Endringene i kvotesystemet har bidratt til å utfordre sentrale fiskeripolitiske prinsipper. Det er alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått, til dels utilsiktede, negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn.», skriver Riksrevisjonen.

Glemmer de bruddet?

Men stortingsflertallet vet hva de vil uavhengig av Riksrevisjonens analyser og kommer til å kjøre gjennom sitt prosjekt torsdag.

Og da kan vel kvotebaronene slå seg til ro med det som er så viktig for dem, en forutsigbar og for dem tilfredsstillende framtid?

Når dette er over, blir virusforskerne superstjerner. Det vil ha sin bivirkning

LES SAKEN

Vel, da glemmer de kanskje hva som skjedde 12. mars i år.

Da brøt de rødgrønne partiene forhandlingene med regjeringspartiene om å komme fram til et omforent syn på kvotepolitikken som virkelig kunne gitt langsiktig forutsigbarhet.

Organisasjonen Fiskebåt ser riktignok risikoen for revolter i framtida som liten.

Det synet deles av en politisk kilde på høyresiden jeg har snakket med: «Det vil alltid være politisk risiko. Min erfaring over mange år er at endring fra regjering til regjering blir relativt små.»

Utviklingen fram til nå kan tyde på at de får rett. Alle fra Ap og Sp til Frp bak utviklingen hittil. Men hva nå?

SV-forslag om pliktkvoter gynger båten

Ap-kilder sier nå at de ikke er sikre på at de vil være i stand til å «presse tannkremen tilbake på tuben» igjen i fiskeripolitikken som nå vedtas, hvis de rødgrønne igjen får flertall etter stortingsvalget i 2021.

Det kan virke beroligende for Fiskebåt-rederne foran stortingsvalgkampen om noen måneder bryter ut.

Men bør gi et Arbeiderparti der Jonas Gahr Støre prøver å vinne tilbake tapt grunn i distriktene og i nord, noe å uroe seg for.

For det er duket for omkamp på det SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes kaller en slagmark denne ukas kvotediskusjon etterlater seg.

I innstillingen til kvotemeldingen kommer SV nemlig med et forslag av stor betydning, et forslag som rokker ved forutsigbarheten:

De ca. 60.000 tonn torskekvoter som trålerne er underlagt plikt til å sikre arbeidsplasser i kystsamfunnene med, en plikt også Riksrevisjonen påpeker blir brutt i stor grad, skal tas fra trålerne og gis til kystflåten.

Ap-valgkamp mot kystinteressene?

Nå rakner Norge

LES SAKEN

Hva da, hvis Arbeiderpartiet i valgkampen 2021 skal turnere langs kysten i nord og argumentere mot et SV-forslag om å levere tilbake verdifulle kvoter som kan skape liv og røre i kystsamfunnene, kvoter som egentlig tilhører dem?

Finnmarks- og kystaktivister er riktignok fornøyd med at Ap og deres Cecilie Myrseth har beveget seg til å skrote regjeringens nåværende kvotemelding helt.

Men både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har programfestet at fordelingen av kvoter mellom trålere og kystflåte skal ligge fast.

Her ligger det an til spennende diskusjoner på landsmøtene deres i 2021. Kystfolket vil følge med, og utfallet vil vippe distriktsstemmer hit eller dit.

SV står i denne omgang alene om forslaget om å overføre kvoter til kystflåten, men Senterpartiet har tidligere gått inn for det samme dersom trålerne ikke oppfyller sine plikter overfor kysten innen to år.

I og med at SV trykker på denne knappen, kan disse verdifulle kvotene bli del av pokerspillet i kommende valgkamp.

Da ligger både Fiskebåts behov for forutsigbarhet og Arbeiderpartiets distriktsprofil i potten.