Se til helsenæringens dobbelgevinst

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Corona-pandemien viser at Norge er særlig sårbar når det gjelder forsyning av nødvendige legemidler.

Stemmer: Karita Bekkemellem
Administrerende direktør i Legemiddelindustrien

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Coronapandemien har vist hvor sårbar hele verdikjeden og forsyningsbehovet er i helsesektoren. Nylig har også statsminister Erna Solberg sagt at hun ønsker nye næringer og arbeidsplasser for å finne veien videre etter krisen. Helsenæringen er perfekt egnet til å drive verdiskaping– og samtidig stille oss sterkere ved neste krise.

I løpet av de siste måneders corona-herjinger er både legemiddelmangel, bemanningsbehov og tilgangen på utstyr blitt bilder på noen av hovedutfordringene i kampen mot covid-19. Samtidig er de også frempek på utfordringer det norske helsevesenet står overfor på lang sikt. Vi vet at de neste tiårene vil være krevende for den norske velferdsstaten, med eldrebølge og en økning av folkesykdommer som kreft og demens.

Det er en vinn-vinn-næring som ønsker å bidra like mye som den burde bli satset på.

I en ny rapport – Helsenæringens verdi 2020 – undersøker Menon Economics hvilken rolle norsk helsenæring kan spille i krisesituasjoner, så vel som i møte med helse- og verdiskapingsbehovet for fremtiden.

For helsenæring gir nemlig en dobbel gevinst. Mens det jobbes for å omstille Norge fra en mindre oljeavhengig økonomi, kan helse vokse til å bli en nøkkelnæring, i tillegg til et viktig svar på helse- og omsorgsutfordringene vi står overfor. Det er en vinn-vinn-næring som ønsker å bidra like mye som den burde bli satset på.

Helsenæringen har en samlet omsetning på nesten 150 milliarder kroner, hvorav mer enn 25 milliarder er eksportinntekter. Dette uten at produksjonsbedriftene mottar store subsidier, redningspakker, skattefradrag eller andre utpregede tilretteleggelser for vekst.

En bærekraftig helsetjeneste

Ifølge rapporten, viser beregninger fra SSB at bemanningsbehovet i spesialisthelsetjenesten i 2060 vil trenge en økning på nesten 200 000 årsverk. En slik utvikling vil alene medføre et enormt finansieringsbehov.

Helsetjenesten trenger riktig teknologi og kompetanse for å møte fremtidens utfordringer knyttet til en aldrende befolkning, og et endret sykdomsbilde. Det vil ikke være bærekraftig å øke sysselsettingen i offentlig sektor i takt med det økte omsorgsbehovet. Derfor må vi sørge for at produktene og teknologien kan bidra til å avlaste arbeidsmengden, mens staten også kan få økte eksportinntekter fra produkter som forskes frem og utvikles i Norge. Dette vil øke mulighetene for å kunne tilby et like godt, eller bedre behandlingstilbud enn vi har i dag.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Corona-pandemien viser at Norge er særlig sårbar når det gjelder forsyning av nødvendige legemidler. Når land som produserer mesteparten av de aktive produktingrediensene stenger sine grenser, blir legemiddelforsyningen til Norge sterkt svekket. I tillegg opplever Norge, i likhet med resten av verden, stadig oftere mangel på legemidler selv i normaltilstander. I 2019 ble det rapportert om 1245 mangeltilfeller til Legemiddelverket, mot 684 tilfeller i 2018. For å begrense de negative konsekvensene, bør Norge styrke mulighetene for å produsere flere legemidler selv.

Norge har allerede produksjonsbedrifter som besitter konkurransedyktig kompetanse. Et offentlig-privat partnerskap med disse, hvor staten for eksempel kan tilby langsiktige kontrakter, vil kunne bidra til å sikre legemiddelproduksjon og arbeidsplasser i Norge. Lykkes man med å bygge et sterkt kompetansemiljø, vil det også gjøre oss til et mer attraktivt land for flere typer legemiddelproduksjon og samarbeid med internasjonale selskaper.

Dette vil gi økte sjanser for at hele verdikjeden - fra forskning til produksjon- forblir i Norge- sammen med hele verdiskapingen.

Verdiskaping

Vi trenger flere grønne næringer for å kompensere for de ventede reduksjonene i olje- og gassnæringen. Legemiddelindustri representerer en slik næring, med høy verdiskaping med et lavt miljømessig fotavtrykk.

Norge har faktisk forutsetninger for å lykkes med å bygge en enda mer konkurransedyktig legemiddelindustri. Vi har politisk og klimatisk stabilitet, god tilgang til ren energi, arealkapasitet og tilgang til hav for transport, noe som er viktig for utvikling og produksjon av legemidler.

Rent teknisk, så har vi velutviklede helsedata- og biobanker som er viktig for utvikling av ny diagnostikk, legemidler og vaksiner. I tillegg har vi et høyt utdanningsnivå, og små lønnsforskjeller sikrer et internasjonalt konkurransedyktig lønnsnivå. Alt dette er fordeler i legemiddelproduksjon. Helseindustrien er også Norges mest «gründer-intensive» næring, med over 10 prosent av bedriftene i hele næringen definert som en gründerbedrift, i forhold til to prosent i Norsk næringsliv generelt.

Det var gledelig å se et samlet Storting stå sammen om at helsenæring kan skape økonomisk vekst, arbeidsplasser og løse flere av fremtidens helseutfordringer, gjennom Stortingsmeldingen, Helsenæringen – sammen om verdiskaping og bedre tjenester, som ble lagt frem i 2019.

Noen måneder senere er dette fortsatt sant, og kanskje enda mer aktualisert når vi har sett og opplevd vår egen sårbarhet gjennom de siste måneders corona-kamp. Helsenæring har mulighet til å dekke forsyningsbehovet til det norske markedet, og drive verdiskaping samtidig.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært