«Det er regjeringen som bestemmer», sa Bent Høie. Dét er forskjellen på Norge og Sverige

Denne helgen reviderte svenske helsemyndighet coronadødstallene sine. Et etterslep i rapportering og registrering har ført til at Sverige gjennom hele krisen har oppgitt for lave tall på mennesker som er døde av coronaviruset i landet.

Sverige fremsto klart hardest rammet i Norden fra før. Nå rykker de ytterligere fra i et kappløp ingen vil vinne. Søndag ble det oppgitt at 401 var døde i Sverige. Tidligere søndag ble det spekulerte i at om etterslepet var prosentvis som tidligere, skulle det reelle tallet kunne være hele 750, men dette har senere blitt presisert med at etterslepet har minket utover i epidemien. Til sammenligning er det i skrivende stund 66 døde i Norge, 28 i Finland og fire på Island. Danmark er nærmest Sverige med 179 døde.

Nå beskyldes Sverige for å ha underrapportert med vilje. Det er vanskelig å tro på. Det er også slik at situasjonen kan endre seg i alle de nordiske landene. Fasit er langt fra inne ennå. Det som likevel virker åpenbart, er at det er krise i Sverige. Det er coronakrise, det er tillitskrise, det er strategisk krise og det er krise i demokratiet.

Og det begynner med én mann. 63 år gammel. Utdannet lege. Embedsmann. Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell.

Mannen som nærmest latterliggjorde Norges stengte grenser, og kalte oss «forsøkskanin». Han som mente det var viktigst at syke holdt seg inne, og så kunne resten av samfunnet gå omtrent som normalt. Selve arkitekten bak

Coronasjef i hardt vær: Statsepidemiolog Anders Tegnell i det svenske Folkhälsomyndigheten, som omtrent tilsvarer det norske Folkehelseinstituttet. Foto: Janerik Henriksson / TT/NTB scanpix

Sveriges coronastrategi, en strategi som skiller seg fra alle land rundt.

Og det blir verre.

For Anders Tegnell er ikke bare arkitekten bak. Han er også forsvareren utad. Ja det både begynner og slutter med ham. Tegnell er sjefen over alle sjefer i Corona-Sverige – et land der det helt frem til denne uka var greit å besøke sine gamle på sykehjem, der det danses og skåles og klemmes på Stureplan som om det skulle være 2019, der alle kan reise akkurat hvor de vil og det meste er akkurat som før.

Men nå begynner det å brenne under bena på Tegnell.

Fredag kunne Expressen avsløre at Sveriges statsminister Stefan Löfven ønsker uinnskrenket myndighet til å innføre fortløpende krisetiltak. Partier i Riksdagen protesterer og ber ham snarest komme seg til forhandlingsbordet. Der skulle han ha innfunnet seg for lenge siden. Selvsagt skulle han det. Selv i en krisesituasjon, kanskje spesielt i en krisesituasjon, behøves demokratisk forankring.

Anders Tegnell er statsepidemiolog. Han burde hoppet opp og ned og ropt på mer tiltak!

Svenske helsemyndigheter skylder de store dødstallene på at de ligger foran resten Norden i smittestadier, at epidemien har kommet lenger der. Vel, da burde corona-politikken også ligget foran i Sverige. I stedet ligger regjeringen Löfven langt bak, og begynner først nå å forstå at den må ta grep, noe regjeringen Solberg altså har gjort for lengst.

I stedet har den svenske statsministeren latt det være opp til statsepidemiologen i landet å tenke samfunn som helhet og hvordan vi skal takle denne krisen. Så har statsepidemiologen tenkt at man ikke må belaste samfunnet for mye, kanskje unødvendig, og tatt dette hensynet. I stedet for bare å være statsepidemiolog. Tegnell burde hoppet opp og ned og ropt på mer tiltak! Og han burde aldri vært sjefen.

Det kunne han aldri ha vært i Norge:

I slutten av mars oppstod det en smule uenighet mellom regjeringen og Folkehelseinstituttet (FHI) om strategien. Skulle vi bremse, eller skulle vi undertrykke, og hva betydde de to strategiene egentlig i praksis? FHI var redde for at de strenge tiltakene som måtte til for undertrykking ville koste for mye over tid, og helte liksom litt mot bremsing.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg tenkte på folkehelsa. Det er det hun skal.

«Vi er ikke uenige», svarte helseminister Bent Høie på spørsmål fra ABC Nyheter om motstanden fra Folkehelseinstituttet under den daglige corona-pressekonferansen onsdag 25. mars.

«Dette handler om ulike roller. FHI presenterer et kunnskapsgrunnlag for regjeringen og Helsedirektoratet, som skal ta beslutninger. Men det er regjeringen som bestemmer dette. Og det er bare én plan. Vi jobber med å slå ned spredningen av viruset. Det er den planen som gjelder», sa Høie – før han ga ordet til Folkehelseinstituttets Line Vold, for at hun skulle bekrefte at de var

Sara må føde alene. Håvard er i karantene når søsteren dør

LES SAKEN

enige, noe hun med noen forbehold i grunnen gjorde.

Men det er ikke poenget.

Poenget er fem ord inne i svaret fra helseminister Bent Høie, og at de ordene utgjør selve imperativen for det hele: «Det er regjeringen som bestemmer».

De ordene forteller på et vis alt om forskjellen mellom Norge og Sverige under coronakrisen.

Det er ikke Line Vold eller sjefen hennes Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet som bestemmer. Det er ikke direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet. Det er Erna Solberg og hennes statsråder som tar avgjørelsene – og de støtter seg på Stortinget.

Ja. I Norge er det de vi har valgt til å bestemme, som faktisk bestemmer.

Det skal vi være veldig glad for!

(Redigert: I avsnittet om de reviderte dødstallene i Sverige er det gjort en korrigering etter at NTB oppdaterte sin sak om tallene søndag ettermiddag med nye opplysninger fra svenske myndigheter).