Bra, DNB – for dette var ikke greit

DNB skyldte på datasystemer da de forklarte hvorfor de ikke kunne tilby sine kunder lavere boliglånsrenter før.
DNB skyldte på datasystemer da de forklarte hvorfor de ikke kunne tilby sine kunder lavere boliglånsrenter før. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjellesauen ga endelig etter for massiv kritikk. Alt annet hadde vært fullstendig usolidarisk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Kathleen Buer
Redaksjonssjef ABC Nyheter.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges Bank har vært kjappe på ballen. 20. mars kuttet sentralbanksjef Øystein Olsen styringsrenten med 0,75 prosentpoeng til 0,25 prosent. Det er et drastisk kutt som signaliserer hvor hardt norsk økonomi rammes av coronakrisen – og det er bare ett av få tiltak sentralbanken har iverksatt for å dempe den brutale uroen i markedet.

Vi er i en unntakssituasjon. Alle er invitert med på dugnad. Også de største samfunnsaktørene – som DNB og Nordea.

Men det skulle ramsalt pepper til for å få DNB til å fremskynde rentekuttet til 5. april og for Nordea til å love å kutte renten på boliglån «så snart det er teknisk mulig».

Opprinnelig sa DNB at eksisterende kunder måtte vente helt til 2. mai før de fikk nyte av rentekuttet. Norges største bank, bjellesauen som vanligvis staker ut kursen for om boliglånsrenten skal opp eller ned, skyldte på datasystemet og at det ikke var teknisk mulig å flytte rentekuttet fremover i tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Unnskyldningene fikk mange til å steile. Bjellesauen oppførte seg som om vi er i en normalsituasjon. Det er vi virkelig ikke:

«Vi står trolig foran en global resesjon, og da er det overraskende at de formulerer seg som om alt er normalt. Nå må bankene vise samfunnsansvar. De kunne kuttet med en gang», uttalte økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI, til DN før DNB valgte å fremskynde rentekuttet.

Hun var ikke alene om å refse storbankene. Rødt-leder Bjørnar Moxnes forlangte at bankene setter ned rentene i samme tempo som Norges Bank. Og leder i Finansforbundet, Vigdis Mathiesen, manet bankene til å ta samfunnsansvaret og kostnadene som følger med.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var endelig godt de snudde. Alt annet hadde vært usolidarisk og vist totalt manglende samfunnsforståelse.

«Nå krever vi samfunnsånd fra banksjefene og lavere renter til folk! Bankene skal ikke profittere på krisen, da vil vi svare med forslag om økt finansskatt», tvitret SV-leder Audun Lysbakken mandag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nei, det er ikke bare styringsrenten som påvirker bankenes kostnader ved å låne oss penger – og ja, det har også vært muligheter for å søke om avdragsfrihet, men det er heller ikke poenget.

I dag er arbeidsledigheten på det høyeste nivået siden 30-tallet. 291.000 nordmenn er arbeidsledige. NHO-sjef Ole Erik Almid, omtaler tallene som bekmørke og sier at han blir oppriktig lei seg. Et stort antall nordmenn frykter for jobbene sine, det er spådd konkursras. Skal vi tro ekspertene, vil finanskrisen i 2008 være barnemat sammenlignet med den økonomiske uroen som kommer i kjølvannet av coronakrisen.

Derfor handler det om signaleffekten DNB sendte. At de ikke kunne være med på dugnaden grunnet tekniske utfordringer. Det var endelig godt at de snudde. Alt annet hadde vært usolidarisk og vist totalt manglende samfunnsforståelse.

For det er lov å ombestemme seg. Noen ganger er det helt avgjørende å ombestemme seg. Særlig når hele verden har ombestemt seg.