USA går i svart – og minnes krakket i 1929

Frank Sinatra har lært oss at New York er byen som aldri sover. Men det var før Broadway, Times Square og Wall Street var blitt invadert av de bittesmå coronavirusene som har spredt seg over store deler av verden – og truer normalt liv og virksomhet hvor de enn rammer. Da går også New York i svart. Da vet vi alle at dette er alvor.

Før helgen sa delstaten New Yorks guvernør Andrew Cuomo at delstaten har en desperat mangel på respiratorer og annet utstyr til pasienter som er smittet av coronaviruset og det medisinske personell som behandler dem. Og New Yorks ordfører Bill de Blasio sier at april blir enda verre.

Den hurtige spredning av coronaviruset har fått forskningsavdelingen ved Columbia University til å regne ut at minst 650.000 personer vil bli smittet i løpet av de neste to måneder. Det amerikanske Røde Kors har nylig kunngjort at de mangler 150.000 forsyninger av blod på blodgiversentralene over hele USA.

Nå venter vi. Og drømmer om et medisinsk gjennombrudd. Vi har vært her før

LES SAKEN

Dette har fått statlige myndigheter til å bestille enheter fra hærens ingeniørkorps til å forberede overtakelse av nedlagte hoteller, lite brukt innendørs idrettshaller, skolebygninger og andre bygninger. Dette skal bli behandlingsentre for personer som trenger medisinsk eller omsorgsmessig assistanse og det ikke er plass for dem på sykehus.

Dersom forskningen ikke snart finne ut hvordan epidemien kan stanses, hvordan kan det da garanteres at noe slikt ikke kan skje igjen? Og da vekkes historiske minner til live om en situasjon som rettet et voldsomt slag mot normal samfunnsmessig virksomhet og økonomisk utvikling. Og ikke minst, et slag som kastet millioner av mennesker ut i arbeidsløshet etter krakket i 1929.

I en samlet kommentar fra redaktørene i The Wall Street Journal 20. mars etterlyses en tydelig, nasjonal politisk ledelse i dagens vanskelige situasjon under overskriften: « Leaderless on the Economy». (Lederløs om økonomi) Redaktørene mener at markedet ikke har fått et klart bilde av hva finansdepartementet ønsker – og hvordan landets politiske ledelse skal få det til. De skriver at administrasjonen konsentrerer seg om å redusere spredningen av det farlige viruset og møte de medisinske konsekvensene som dette innebærer.

De forsøker nå å demonstrere hva som gikk galt da, og hvorfor internasjonal ledelse og statsmannskunst vil være nødvendig nå for å kunne skape ny vekst og forhindre ytterligere kriser.

Nå mener redaktørene i denne normalt konservativt orienterte forretningsavisen at landets politiske ledelse snart må kunne vise amerikanere flest hvordan deres ledere tar hånd om problemene og viser en vei ut av dem.
Dagens nedstengning av betydelige virksomheter trenger nå en «Fase To» for å unngå en betydelig skade på landets økonomiske utvikling. Det aktuelle utgangspunktet for kommentarene om den lederløse økonomien, er naturligvis at det som gjøres synes å være uten en klar strategi om hvordan det internasjonale økonomiske system og samarbeid skal kunne gjenopprettes når dagens krise er over.
I 2013 så forfatterne Peter Temin og David Vines av «The Leaderless Economy» hvordan internasjonalt samarbeid er det eneste som kan gi en løsning til dagens verdensomspennende økonomiske krise. De mener den kan sammenlignes med krakket på børsen i Wall Street i 1929 og depresjonen fram til 1939. Og da vet vi alle hva som utviklet seg i Europa. Forfatterne har studert historien bak krakket og den derpå følgende depresjonen. De forsøker nå å demonstrere hva som gikk galt da, og hvorfor internasjonal ledelse og statsmannskunst vil være nødvendig nå for å kunne skape ny vekst og forhindre ytterligere kriser.

Nå er pappa alene

LES SAKEN

Temin og Vines hevder at det økonomiske sammenbrudd i 1929 og de følgende år, var en krise knyttet til «slutten av et regime hvor datidens ledende stormakt Storbritannia, ikke var i stand til å stanse den internasjonale panikken da mange land forlot gullstandarden».

Fotfatterne beskriver hvordan økonomen John Maynard Keynes i mange år kjempet for å finne tilbake årsakene til den store depresjonen. I dag synes vi å være midt i en liknende krise, hvor USAs dominerende rolle i verdensøkonomien etter slutten av den andre verdenskrig, nå ser ut til å gå mot slutten.

Temin og Vines viser hvordan USA kom ut av den andre verdenskrigen som et økonomisk kraftsenter; men hvor avregulering og mer tilfeldige tendenser og politiske strømninger i internasjonal pengepolitikk gjorde det umulig å gjenopprette skaden ved panikken under finanskrisen 2008.

Utgangspunktet for krisen er ganske annerledes i år enn den var i 1929, men krisen er minst like reell. Ingen kan gi svaret på hvordan dagens politiske ledelse kan løse den krisen som plutselig er kommet over oss – og det har allerede brutt ut strid mellom USA og Kina om dagens krises begynnelse og opprinnelsesland. Boka fra Princeton har virkelig fått økt oppmerksomhet og aktualitet etter at den kom ut i 2013.

Vi skal holde deg oppdatert om coronaviruset

LES SAKEN