Til alle dere som jobber med renhold, tusen takk!

Min mor får sjeldent skryt. Hun får bare kjeft. Nå burde vi være takknemlige for sånne som henne. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Min mor får sjeldent skryt. Hun får bare kjeft. Nå burde vi være takknemlige for sånne som henne. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I disse tider hvor sykepleiere og leger får veldig mye ros, må jeg trekke frem en annen gruppe som fortjener å bli løftet opp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Laial Janet Ayoub
Samfunnsdebattant og forfatter av Hijabbloggen.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Min mor jobber med renhold, og i disse corona-tidene er jobben hennes viktigere enn noen gang. Vanligvis er denne jobben ikke noe hun eller noen andre skryter noe særlig av, og det er trist at vi har blitt et samfunn som kun ser på de stillingene som krever utdanning som viktige stillinger for samfunnet. I dag trenger vi både henne og alle andre som jobber med renhold på sykehus, kantiner, butikker og alle andre steder der mennesker er til stede.

Du tenker kanskje aldri over dette når du kommer inn i et kjøpesenter eller på et spisested, men gulvet blir faktisk ikke rent av seg selv! Det blir ikke T-banene og bussene du tar heller og ei heller hotellrommet du overnatter på.

Jeg tenker noen ganger over mor når jeg er på jobb. Jeg får tilbakemeldinger på mitt arbeid og anerkjennelse for viktigheten av det i samfunnet. Jeg blir nominert til ulike priser, blir stoppet av ukjente mennesker som takker meg og får mange kommentarer i min innboks daglig. De som jobber med renhold, får ikke det. Det er sjeldent de hører ordet «takk» og dersom det kommer tilbakemeldinger fra kundene, er det som regel klager. Ingen tilbakemeldinger er altså det de håper på, for det er kun det som bekrefter at de har gjort en god nok jobb. En slik hverdag ville hvor man ikke mottar anerkjennelse for jobben man gjør og for timene man vier til samfunnet, ville for meg vært ganske demotiverende. Den følelsen av at man blir satt pris på er utrolig viktig!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere ganger har hun også kommet gråtende hjem, fordi hun har mottatt klager. I noen få tilfeller har det vært i form av kjefting.

Min mor er 60 år. Hver dag står hun opp kl. 04:00, gjør seg klar, spiser frokost og tar deretter den første T-banen til jobb. På slutten av dagen har hun vondt i rygg, ledd og føtter, og hun går rett til sengs for å hvile. Gang på gang spør jeg henne om hun har lyst til å bli med ut og sosialisere litt, men jeg får stadig det samme svaret: «Jeg orker ikke, jeg er sliten».

Flere ganger har hun også kommet gråtende hjem, fordi hun har mottatt klager. I noen få tilfeller har det vært i form av kjefting.
Hennes nærmeste leder er den eneste som ser hvor god hun er og hvor seriøst hun tar sin jobb.

Hadde vi mennesker vært like flinke til å gi henne ros, så hadde ikke risen vært så vond. Dette mennesket hører virkelig aldri noe positivt noen gang fra menneskene hun treffer når hun vasker, og likevel står hun på hver eneste dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også må man jo nevne at dette heller ikke er en jobb man lever godt av, lønnsnivået er ikke blant de beste og dermed er ikke lønna noe som motiverer noe særlig heller. Hun har akkurat så måneden går opp i opp. Likevel er moren min et herlig menneske som stiller opp for meg og for sine barnebarn, og forsøker alltid å gjøre det beste ut av hver situasjon.

Dette er ikke en unik historie, slik er hverdagen til mange som har den samme stillingen som min mor. I dag og i tiden fremover oppfordrer jeg deg til å si «hei» og «takk» til den som vasker rundt deg så du faktisk har det rent og ryddig der du er. Tenk på disse menneskene når du setter deg på bussen, når du finner søppelbøtten under din pult tom og når du ser hvor rent det er i kantinen på din arbeidsplass. Det skal nemlig ikke mer enn et vennlig smil og et hei eller en takk til for å gjøre disse menneskene gladere, få mestringsfølelse og føle seg verdsatt.