Det tjener ingen å utfordre Erna nå

Statsminister Erna Solberg orienterer om coronaviruset orienterer om nye tiltak for å bekjempe koronaviruset torsdag i forrige uke.
Statsminister Erna Solberg orienterer om coronaviruset orienterer om nye tiltak for å bekjempe koronaviruset torsdag i forrige uke. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Erna Solberg kom sent – men godt. Vi trenger henne sårt. Men hun trenger også oss.

Kommentar: David Stenerud
Nyhetssjef, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

«Det er i sånne situasjoner vi trenger en statsminister. Det er synd at vi ikke har en akkurat nå», skrev Mímir Kristjánsson på VG torsdag i forrige uke.

Han hadde helt rett. Vi hadde hatt en statsminister som hadde vært usynlig og som hadde skjøvet kommunene foran seg i kampen mot coronaviruset, i stedet for å ta det nasjonale ansvaret.

Vi hadde rukket å synes det var merkelig hvordan toppene Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttet var de som daglig talte til hele folket. Hvor var Erna?

Samme dag som Mímir etterlyste henne, innførte statsministeren de «strengeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid».

Siden da har hun vært på. Helt på. Hun kom sent – men godt.

Hun fremstår som trygg og empatisk: «Viruset er så smittsomt at vi ikke kan ta på hverandre. Men vi skal altså ta vare på hverandre», sa hun før helgen. Og: «Selv om vi ikke kan ringe på til hverandre, er det kanskje tid for å ringe mer til hverandre».

Hun fremstår som handlekraftig: Mandag oppnådde hun enighet med opposisjonen om en krisepakke på 100 milliarder, som bidrar til bedre økonomisk sikkerhet for arbeidstakere og for næringsliv. Hun har sagt at det hele tiden vurderes å gjøre mer.

Jeg stoler på at hun er oppriktig.

Men dere som har skrevet og skriver at Erna må gå: Dere skjønner selv at det blir for dumt.

«Smitten er her, i full spredning. At Erna Solberg var et døgn etter Danmarks statsminister Mette Frederiksen i å stenge skoler og grenser, kan kanskje gjøre noe forskjell i en så rivende utvikling. Men begge burde ha reagert tidligere» skriver Marie Simonsen.

Ja, men nå er hun her. For oss. Som vår leder.

Hun skal tåle kritikk og press. Ikke bare tåle, det er imperativt at hun får motstand. Hun står godt i det, støtt, viker ikke. Men det tjener ingen å utfordre autoriteten hennes nå. Ikke på det landsmoderlige.

Det betyr at nå ikke er tiden for opposisjonspolitikere å «bitche» om hvor dårlig regjeringen er, og hvor flinke de selv er, for å score politisk (selv om alle vi som er arbeidstakere er glade for at vi har partier på venstresida som kan presse på for oss).

Det betyr at det er vanskelig å akseptere poenget med at Rødt-leder Bjørnar Moxnes kaller Ernas lederskap «fullstendig vanvittig» – akkurat når vi hadde blitt så glad for å se at politikerne står samlet for å hjelpe de som har valgt dem.

Og så er det samtidig fint at Moxnes avslutningsvis – på direkte spørsmål fra Dagbladet om Erna er satt under administrasjon av Stortinget i forbindelse med krisepakke – helt enkelt viser til enigheten som er oppnådd: «Det er det viktigste».

Jepp, det er det, Moxnes.

Eller som helseminister Bent Høie formulerte det mandag: «ֿDet skjer noe som er nedslående. Jeg ser at tonen i den offentlige samtalen kan bli sint eller skarp mot de man mener gjør feil og dumme ting. Denne tiden er tøff nok som den er, kan vi ikke være litt rause og runde i kantene med hverandre».

Det er krise i Norge, og nordmenn trenger statministeren sin. Og hun trenger all den styrken hun kan få.

Oppfordringen fra Bent Høie rammer ikke bare opposisjonspolitikere. I sosiale medier er det alltid noen som er ekstra sinte på de som styrer. Men dere som har skrevet og skriver at Erna må gå: Det er virkelig det siste vi trenger. En regjeringskrise midt i den verste krisen på 80 år. Dere skjønner selv at det blir for

dumt. Bruk heller kommentarfeltene til å bidra til å styrke det fellesskapet Erna og alle gode krefter forsøker å skape. Vi trenger det. Og hun trenger oss, slik Jens Stoltenberg hadde oss etter terroren 22. juli.

For vi er en familie nå. Vi må stå sammen. Og så er det Erna Solberg som er moren vår. Din også, Mímir. Din også, Moxnes.

Jeg er glad vi har henne.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært