Corona i Kina: Hemmelighold, usannheter og gamle fraser

Xi Jinping med maske.
Xi Jinping med maske. Foto: Xie Huanchi / AP

Kinas leder kjemper for å skape nok et varig, falskt minne i befolkningen: At det var han og kommunistpartiet som først tok grep og innledet kampen mot coronaviruset.

Stemmer: Kjell Arild Nilsen
Forfatter og journalist, med mange års erfaring fra NTB.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

(Kommentaren var først publisert på Agendamagasin.no)
Kinas partileder Xi Jinping besøkte Wuhan tirsdag, der coronaviruset Covid-19 først ble oppdaget (bildet over er det offisielle bildet som det kinesiske byrået Xinhua publiserte) . Viruset er i det vesentlige stoppet, sa Xi. TV-bildene når store deler av Kinas befolkning, og målet er klart: Å skape et inntrykk av at partiet har kontroll, og vinner kampen mot viruset. Kampen om ettermælet er ikke vunnet.

Da Xi besøkte byen, satt befolkningen fortsatt innesperret. Et utspill fra Wuhans nyinnsatte partileder for få dager siden ser ut til å ha skapt en ny, akutt og voldsom mistillit mot kommunistpartiet i millionbyen.

– Vi må oppdra innbyggerne i hele byen til takknemlighet slik at de takker generalsekretæren, takker det kinesiske kommunistpartiet, adlyder partiet, går sammen med partiet og skaper en sterk, positiv energi, sa Wuhans partisjef Wang Zhonglin på et møte med lokale og sentrale propaganda- og medieansvarlige.

Kampen mot coronaviruset har vist at hemmelighold, usannheter og gamle fraser, uansett hvor militante, ikke nødvendigvis er det som skal til.

De arrogante og nedlatende ordene ble referert i Changjiang Dagblad, kommunistpartiets lokale hovedorgan, og utløste protester på nettet som lignet dem som kom da legen og varsleren Li Wenliang døde i februar.

På et krisemøte på kvelden 7. mars ble det gitt ordre om at artikkelen om den planlagte kampanjen for å takke Xi og kommunistpartiet skulle fjernes fra alle nettsteder. Ingen nye omtaler skulle skrives eller lages, ifølge China Media Project, et nettsted tilknyttet Hong Kong University. Nettstedet sier ingenting om sine kilder, men regnes som meget pålitelig.

China Media Project kaller reaksjonene blant folk i Wuhan «a firestorm» – en eksplosjonsartet reaksjon – som har rammet ikke bare den lokale partisjefen, men også Xi Jinping selv. For Wang ble innsatt av partileder Xi. Wang skulle rydde opp. I stedet har han rotet det til igjen.

Les kommentaren: Corona-utbruddet skriker etter mer politisk styring

Folkekrig uten folk?

En seier over coronaviruset vil enda en gang «vise den merkbare fordelen ved å bli ledet av Kinas kommunistparti», sa Xi i en tale til 170.000 (!) parti- og statsledere på en videokonferanse 23. februar, referert i The Economist.

Xi erklærte i midten av februar «folkekrig» mot den nye nye virussykdommen, og kommunistpartiet har hentet fram en rekke kjente fraser fra borgerkrigen fram til 1949.

Men det er ikke sikkert at de gamle slagordene vil begeistre Kinas nåværende befolkning. Kampen mot coronaviruset har vist at hemmelighold, usannheter og gamle fraser, uansett hvor militante, ikke nødvendigvis er det som skal til. Tvert imot reagerer befolkningen kraftig på forsøkene på å føre dem bak lyset.

På motsatt side i kampen om sannheten står leger, aktivister, internettskribenter og andre som ble, og fortsatt blir, anklaget for å være «ryktespredere», som blir innkalt til politiavhør og trues til å slutte å advare befolkningen om det nye viruset. Allerede i slutten av desember skjønte kinesiske medisinere at viruset kunne være farlig om man ikke straks iverksatte beskyttelsestiltak.

Les kommentaren : Fryktens virus

Raseri mot myndighetene

Folk i Kina var enormt frustrert over behandlingen av legen Li Wenliang og sju kolleger som forsøkte å varsle om farene ved det nye viruset. Det kommer klart fram av oppsiktsvekkende opplysninger og analyser av kineseres reaksjoner på nettet som er blitt lekket mediene.

Alle underordnede skal rapportere til toppen i Beijing om eventuelle farer eller kriser under utvikling.

«Den raske spredningen av viruset har fyrt opp under misnøyen med kommunistpartiets styring av utbruddet, særlig anklagene om at lokale myndigheter skjulte informasjon om sykdommen i de første ukene av epidemien», oppsummerte en av Financial Times´ korrespondenter 1. februar. Han refererte en sjelden foreteelse som nylig hadde vært å se på kommunistpartiets sentrale TV-kanal, China Central Television (CCTV), som ellers aldri kritiserer myndighetene:

Der var den ansvarlige for helse- og omsorgsdepartementet i byen Huanggang, en by i Hubei-provinsen med 7,5 millioner innbyggere, blitt stilt til veggs med spørsmål om situasjonen i byen og hva myndighetene gjorde. Det fire minutter lange klippet ble lagt ut på nettet og fikk 36 millioner visninger i løpet av den halve dagen det lå ute. Den kvinnelige partipolitikeren ble avsatt fra stillingen i løpet av noen timer. Ingen tenkte på politbyrået og partiets «kjerne», Xi Jinping.

En milliard fulgte med

Det private, kinesiske analyseselskapet Warming High-Tech hevder å ha utviklet kunstig intelligens som nærmest øyeblikkelig registrerer svingninger i befolkningens stemninger og oppmerksomhet på nettet. Selskapet skal ha gjort oppdrag for forskjellige statlige og partiorganer. Da oppmerksomheten rundt den kinesiske legen og varsleren Li Wenliang var på det høyeste, fra ryktene begynte å gå om at han var i ferd med å dø og i de første timene etter hans død natt til 7. februar, skal nær en milliard ha fulgt med på nett.

«Hvis vi bruker Weibo-plattformen som eksempel, hadde de 50 mest besøkte kontoene alene over én milliard treff, noe som innebærer en hendelse på flomnivå», skriver Warming High-Tech i rapporten som noen i systemet lekket til den regimekritiske nettavisen China Digital Times.

I tiden etter har to av de sju legene som Li Wenliang samarbeidet med, også dødd. Begge, 55 og 57 år gamle og høyt kvalifiserte leger, skal ha dødd etter å ha blitt fullstendig utslitt av uendelige arbeidsdager blant alvorlig syke, mangel på søvn og mangel på beskyttelsesutstyr.

Les kommentaren: Solberg må stille til valg uten flertalls-plan

Gikk løs på varslerne

Anklagene på nettet retter seg gjerne mot de nærmeste lederne i byene og provinsen som gjennomførte politiske møter og forberedelser til kinesisk nyttår uten å slå alarm. I stedet gikk lederne løs på varslerne.

Det er ikke rart de gjorde det. For det er slik det kinesiske systemet er. Alle underordnede skal rapportere til toppen i Beijing om eventuelle farer eller kriser under utvikling. Hvis myndighetene i Hubei-provinsen og millionbyen Wuhan hadde publisert nyhetene om det nye coronaviruset straks de ble informert, ville de ha brutt loven.

I stedet gjennomførte de i begynnelsen av januar de såkalte «to sesjoner» for Hubei-provinsen uten at det ble sagt ett ord om det livsfarlige viruset som man hadde blitt varslet om. De 2.369 representantene gikk gjennom sakene som skulle vedtas i Beijing i mars, uten å slå alarm om viruset som spredte seg. De mange journalistene fra de partistyrte, lokale mediene stilte heller ingen spørsmål til delegatene. Ingen.

Det første forsøket på å bedra befolkningen i Wuhan og Hubei-provinsen, og egentlig i hele Kina, var påstanden om at coronaviruset ikke smittet fra menneske til menneske.

For riktig å understreke den gode situasjonen som rådde og for styrke sin popularitet, arrangerte myndighetene i Wuhan 18. januar en festmiddag for 40.000 av byens borgere. Der kunne de spise og skåle i hyggelig samvær, uten munnbind eller påbud om å holde to meters avstand til nærmeste festdeltager. Mindre enn en uke senere kom myndighetenes totale avsperring av Wuhan og en rekke andre byer.

Wuhans ordfører Zhou Xianwang innrømmet i ettertid at myndighetene i byen «ikke offentliggjorde situasjonen i tide». Han har også opplyst at fem millioner mennesker forlot Wuhan rett før byen ble hermetisk stengt, noen på vei til nyttårsfeiring, andre på flukt fra viruset. Han sitter fortsatt i stillingen.

Det første forsøket på å bedra befolkningen i Wuhan og Hubei-provinsen, og egentlig i hele Kina, var påstanden om at coronaviruset ikke smittet fra menneske til menneske. Påstanden, som var grunnleggende feil, ble servert fra partiet og byens administrasjon første gang 31. desember og ble gjentatt flere ganger før man åpnet for at det kanskje kunne skje likevel. Da var det gått over to uker der Wuhans befolkning festet og feiret nyttår i den tro at viruset ikke var farlig for dem. Sjansen til å begrense og stoppe viruset var passert.

-Slutt å skrive!

Mot slutten av januar trykket fagtidsskriftene New England Journal of Medicine og The Lancet seks artikler om det kinesiske virusutbruddet. Først da kom reaksjonen fra partistaten i Beijing. Leger og annet medisinsk personell skulle konsentrere seg om å pleie og helbrede de virusrammede og syke. Inntil viruset var under kontroll, skulle forskerne ikke konsentrere seg om å publisere artiklene sine.

«Forskerne må først rette seg etter interessene til folket og nasjonen», het det fra departementet for vitenskap og teknologi. Resultatene fra forskningen som var publisert i de anerkjente tidsskriftene ble ikke spredt til Kinas leger, befolkningen for øvrig eller brukt i bekjempelsen av viruset.

Det hører med til bildet at Kina har et avansert rapporteringssystem for smittsomme sykdommer. Alle sykehus har direkte adgang til systemet og skal selv rapportere umiddelbart om mistenkelige tilfeller. Alle sykehus har også umiddelbar tilgang til å lese rapportene. Straks det rapporteres om fem eller flere smittsomme lungesykdommer fra ett sted, utløses automatisk en verifiseringsmekanisme. Ifølge kinesisk lov skal alle nye, smittsomme infeksjonssykdommer umiddelbart rapporteres til høyere myndigheter.

Å stikke hodet fram er risikabelt.

Loven slår også fast at det bare er øverste politiske myndighet for helsespørsmål som har lov til å informere befolkningen. «Helseadministrasjonen under Statsrådet (regjeringen, jour. anm.) er ansvarlig for å kunngjøre informasjon om infeksjonssykdom når det er et utbrudd og en epidemi», heter det. Man kan derfor forstå at lavere myndigheter ikke har rykket ut. Å stikke hodet fram er risikabelt.

Kinas «Senter for sykdomskontroll», navngitt etter det amerikanske forbildet, har ikke lov til å gå ut med opplysninger eller gi ordre, slik den amerikanske etaten gjør. De skal bare analysere og informere regjering og partiledelse.

Usannheter kommer fortsatt

Mange omtaler Kinas myndigheter som om de har snudd og nå forteller sannheten om utbredelsen av viruset. Mange antar også at Kinas myndigheter opptrer annerledes etter de sterke reaksjonene på varsler Li Wenliangs død. Men det finnes flere eksempler på at sannheten fortsatt tildekkes.

Menneskerettighetsgruppen Chinese Human Rights Defenders (CHRD) har for eksempel samlet og katalogisert 351 tilfeller der kinesisk politi har straffet varslere som har påpekt mangler, feil og overgrep i forbindelse med coronaviruset og dets spredning.

Gruppen bemerker for eksempel at myndighetene i Shandong-provinsen 27. januar selv opplyste at de hadde etterforsket og straffet 123 personer som hadde sendt «ondskapsfulle rykter». Hvis omfanget er representativt for hele Kina, innebærer det at rundt 1.700 varslere hadde blitt tatt av politiet på landsbasis og truet til taushet per 27. januar.

Hvordan sikrer du at en historie ender som et eventyr? Du skriver slutten selv, selvfølgelig.

Hvor mange som er funnet døde på Wuhans gater, plukket opp av byens nattpatruljer og kremert uten å være identifisert, er også ukjent. Mange enkeltpersoner har kommentert på nettet at det antall døde som er oppgitt fra deres provins, er det samme som eller lavere enn tall fra deres eget fylke. Kinas provinser er stort sett delt opp i 50-100 fylker.

Det er også ukjent hva som fikk Kinas høyesterett til å beslutte at de åtte varslerne i Wuhan, med Li Wenliang i spissen, skulle omtales som helter, ikke straffes som ryktemakere. Det er grunn til å anta at den øverste partiledelsen sto bak initiativet. Misnøyen i befolkningen var enorm og måtte stoppes.

Domstolen uttalte seg samtidig om ryktespredere. Uttalelsen var ingen hyllest til ytringsfrihet. Tvert imot understreket domstolen behovet for generell årvåkenhet mot rykter, særlig de som kunne føre til sosial uro, om at staten ikke klarer å kontrollere epidemien, eller at sykehusene mister kontrollen.

Skriv slutten selv

Eller som David Bandurski, leder for China Media Project, skrev i en artikkel 27. februar: «Hvordan sikrer du at en historie ender som et eventyr? Du skriver slutten selv, selvfølgelig.» Og snart er den offisielle historien ute. «A Battle Against Epidemic» kommer på kinesisk, engelsk, arabisk, fransk, spansk og russisk. Den skal få verdens folk til å hylle Xi Jinping. Ubehagelige historier om misnøye i Kina er garantert ikke med. Utgiveren er kommunistpartiets sentrale propagandadepartement.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden