Det er naivt å tro at nordmenn kan få nok jod uten kunstig beriking og kosttilskudd

<p>Skal vi få i oss nok jod, trenger vi å spise nok hvit fisk og drikke nok melk.</p>
Skal vi få i oss nok jod, trenger vi å spise nok hvit fisk og drikke nok melk. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Det er naivt å tro at mesteparten av Norges befolkning kommer til å spise hvit fisk minst tre ganger i uken og drikke nok melk. Uansett hvor mye myndighetene satser på folkeopplysning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Tanja Kalchenko
Lege, HePla
Stemmer: Nina Cathrine Johansen
Master i samfunnsernæring (HePla)

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

(Kronikkforfatterne representerer HePla – helsepersonell for plantebasert kosthold)

Jordsmonnet er fattig på jod flere steder i verden, Norge og Europa inkludert. Derfor er jod et næringsstoff som det er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Jodberiking av mat og salt er anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) som den beste og tryggeste strategien for å sikre befolkningen nok jod. I land der jodmangel har oppstått, som i Norge, anbefaler WHO kosttilskudd med jod for kvinner som kan bli gravide, inntil jodberiking er implementert.

Kunstig jodberiking av mat benyttes av myndigheter i de fleste land inkludert Sverige, Danmark og Tyskland. Dette har gitt gode resultater på verdensbasis. Spesielt er det viktig at saltet som brukes av matindustrien blir tilsatt tilstrekkelig jod. Det er fordi 80 prosent av saltet vi får i oss, ikke kommer fra saltbøssen eller hjemmelagd middag, men fra ferdigprodukter som brød, kjøttprodukter – altså matvarer som fremstilles av matindustrien.

Satsing på kumelk har vært mislykket

Noen få land deriblant Norge, har valgt å ikke følge WHOs anbefalte strategi, men satset på at jodberiking av maten til kyrne, sammen med hvit fisk (hvit fisk er den eneste naturlige kilden til jod i norsk kosthold), skulle være tilstrekkelig. I dag er meieriprodukter, riktig nok, hovedkilden til jod i Norge. Denne løsningen må dog sies å ha vært alt annet enn vellykket.

Undersøkelser har vist at over halvparten av norske gravide får i seg, slik Folkehelseinstituttet har uttalt, «urovekkende lite jod». Dette er uheldig fordi nok jod er nødvendig for normal vekst og utvikling av fosteret. Det ser ut at satsing på kumelk som jodkilde, kombinert med omtrent manglende jodifisering av saltet i Norge er ansvarlig for dette urovekkende lave jodinntaket.

Stadig flere nordmenn følger global trend og kutter ned på ku-melk, og det er ingenting som tyder på at dette kommer til å snu. Noen er opptatt av miljøet og dyrevelferd, andre er opptatt av egen helse og noen får magetrøbbel av melkesukker. Melk og meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, og statistikken fra staten viser at 80 prosent nordmenn allerede får i seg helseskadelig mye mettet fett.

Å satse på informasjon om at ku-melk og fisk kan sikre nok jod, er risikosport, spesielt når det gjelder gravide.

Hvit fisk er nest største kilden til jod i Norge. For å få nok jod med hvit fisk bør man spise hvit fisk til middag minst tre ganger per uke. Det er naivt å tro at mesteparten Norges befolkning kommer til å gjøre det, uansett hvor mye myndighetene satser på folkeopplysning.

Sårbar befolkning

Når det er så få kilder til jod i kosten, er mesteparten av befolkningen svært sårbare for å få for lite jod. Myndighetene har (endelig) forstått dette, og Helsedirektoratet har anmodet VKM – Vitenskapskomiteen for mat og miljø – om å utrede hvordan jodberiking av salt, brød og plantemelk burde foregå.

Det er altså ikke for ingenting at de fleste land i verden har valgt berikning av salt som viktigste kilde for å dekke befolkningens jodbehov, da salt, i motsetning til melk, inntas av de aller fleste – spesielt med matvarer fremstilt av matindustrien.

Akkurat som i Sverige, bør jodberiket salt derfor være hovedkilden til jod også i Norge. Vi i Helsepersonell for plantebasert kosthold håper at dette blir konklusjonen til VKM, og at myndighetene opphever forbudet om å bruke jodberiket salt i matindustrien. I mellomtiden bør det klart og tydelig kommuniseres at sårbare grupper i mange tilfelle må ta kosttilskudd, som WHO anbefaler for land som Norge. Å satse på informasjon om at ku-melk og fisk kan sikre nok jod, er risikosport, spesielt når det gjelder gravide.

Kilder og sitater

--- VKM (Vitenskapskomiteen for mattrygghet) utreder nå mulighetene for beriking av matsalt, brød og noen andre matvarer i Norge med opp til 10 ganger mer jod . https://www.vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/jodberikningtilsetningavjodtilsalt.4.fc28d8f161931feec52c71f.html

---En oversiktsartikkel i Legeforeningens tidsskrift oppsummerer https://tidsskriftet.no/2019/01/oversiktsartikkel/er-inntaket-av-jod-i-befolkningen-tilstrekkelig :

«De nye studiene bekrefter at utilstrekkelig jodinntak er utbredt blant kvinner i fertil alder, gravide, ammende, spedbarn som fullammes, eldre, veganere og innvandrere.»

---Havforskningsinstituttet har vært pådriver her, og forsker Lisbeth Dahl uttalte følgende:

«– Det er ikke nok å si at alle må spise mer fisk og drikke melk. Den beste løsningen er å tilsette jod i saltet som brukes i matindustrien». Dahl var med i det internasjonale oppropet om strakstiltak mot jodmangel https://forskning.no/2018/05/gravide-har-fortsatt-lite-jod/produsert-og-finansiert-av/havforskningsinstituttet

---Nasjonalt råd for ernæring, rapporten «Risiko for jodmangel i Norge», 2016. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1286/Risiko%20for%20jodmangel%20i%20Norge%20-%20Identifisering%20av%20et%20akutt%20behov%20for%20tiltak%20IS-0591.pdf :

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014). Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Personvernpolicy