Politisk analyse:To valgvinnere med motstridende mål

Det britiske valget fikk ikke bare Brexit-entusiasten Boris Johnson som vinner. Hans konservative parti Tory, vant 365 av de totalt 650 mandatene i det britiske parlamentet. Men også lederen for det skotske nasjonalistpartiet SNP, Nicola Sturgeon, var blant valgets vinnere. Hennes skotske nasjonalistparti SNP vant 48 av Skottlands 59 mandater.

Det mest bemerkelsesverdige med dette, er at valgets to største vinnere ønsker å bruke sine valgseiere for å nå motstridende mål.

Statsminister Boris Johnson kunngjorde umiddelbart da seieren var klar, at han nå ville satse alt på å få beholde alle de fire delene av kongedømmet Storbritannia samlet og dermed få England, Skottland, Wales og Nord-Irland utmeldt av Det europeiske fellesskapet EU innen fristen 31. januar 2020. Så får detaljene i Storbritannias forhold til De enkelte medlemslandene i EU komme senere.

England, Skottland, Wales og Nord-Irlands forhold hverandre og til resten av verden, får også komme i neste omgang.

Ikke bare det, i prosessen feide Boris Johnson opposisjonspartiet Labour av banen med det største valgnederlaget i moderne tid. Boris Johnson gikk til valg på å få gjennomført den britiske utmeldelsen innen årets utgang. Alt tyder på at han vil trosse dem som murrer både i Skottland og Wales, slik han i valgkampen valgte å ignorere krav om ny folkeavstemning om britenes forhold til EU. Han vant med sitt enkle budskap om å love at han skulle få til britenes utmeldelse av EU– nå.

Les også: Norsk løsning for Skottland?

Skottland

«Vi ikke ønsker Boris Johnsons konservative regjering. Vi ønsker ikke å gå ut av EU. Men vi ønsker at Skottlands framtid skal avgjøres av skottene selv», sa Sturgeon umiddelbart etter valgresultatet var klart.

Hun har kunngjort at hun vil sende et formelt brev til Johnson og be om en juridisk tillatelse til å holde folkeavstemning for å avdekke om skottene ønsker å forbli i Storbritannia eller bli en selvstendig stat.

Men Johnson har allerede satt seg på bakbeina. Han har uttalt at han synes svært lite om dette, og at han betrakter den skotske folkeavstemningen i 2014 som «folkeavstemningen i vår levetid».

Britiske kommentatorer som dekker Skottland, mener likevel at Sturgeons henvendelse vil bli vanskelig for statsminister Johnson å ignorere.

Det er sannsynlig at Johnson allerede i trontalen i Parlamentet, «The Queen´s Speech» 19. desember, vil gjøre det helt klart at han ikke vil tillate at det britiske kongedømmet skal splittes opp.

Trangen til selvstendighet for Skottland ble forsterket da det ble oppdaget olje i Nordsjøen øst for Skottland i 1970. Under slagordet «Det er Skottlands olje» ble det naturlig nok lagt vekt på hvordan oljeinntektene kunne styrke Skottlands industri og næringsliv og dets befolkning, hvis oljerikdommene virkelig kunne styres av de skotske myndighetene. Oljen synes ikke å være noen avgjørende sak i skotsk politikk, selv om skottene synes fortsatt å være opptatt av hvordan Norge har håndtert sine oljerikdommer.

Les også: Labour slikker sårene etter historisk dårlig valg

Nord-Irland

I Nord-Irland murres det av litt andre grunner. Der er det sterk skepsis til grenseordningen som deler den irske øya i to. En fast og bevoktet grenseovergang mellom det britiske Nord-Irland og republikken Irland vil måtte engasjere både britiske og irske myndigheter. Etter fredsavtalen om stabilisering av Nord-Irland synes forholdet mellom republikken Irland og Nord-Irland å ha blitt normalisert. Republikken Irland er likevel bekymret for framtiden, siden Brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016 førte til at Storbritannia, som Nord-Irland er del av, forlater EU, som Irland er del av. Dermed blir grensa mellom nord og sør på den irske øya (mellom republikken Nord-Irland og den irske republikken) EUs yttergrense og vil trolig måtte avsperres på en eller annen måte, med sperringer og overgangsmuligheter som gjelder for de fleste landegrenser.

Men nettopp denne grensebiten tvers over irskeøya representerer en historisk og meget blodig konflikt. En uheldig løsning her kan sette dette forholdet på prøve igjen, med fare for at ny konflikt kan blusse opp.

Les også: Johnson: Vi skal gjennomføre brexit

Wales

I Wales er det britiske arbeiderpartiet fortsatt det største partiet. Det walisiske partiet Plaid Cymru, som tilhører venstresiden i britisk politikk og ønsker ikke Brexit, men opprettelse av Wales som en selvstendig nasjon. For deres medlemmer er internasjonal handel til og fra EU-land over havne– og fergebyen Holyhead, svært viktig. Waliserne ønsker ikke en «grense i havet» utenfor Wales. Statsminister Boris Johnson og Wales’ førsteminister Mark Drakeford diskuterte valgseieren da resultatet ble klart. Johnson gjorde det klart overfor Drakeford at Storbritannia er sterkest når det står samlet og samarbeider for å utnytte det potensialet som hele Storbritannia representerer, og at det også gir de beste utviklingsmulighetene for Wales.

400.000 lastebiler og en halv million biler kjører gjennom havneområdet i Holyhead hvert år. Aktivistene i Plaid Cymru mener at den avtalen som Boris Johnson forsøker å få vedtatt mellom EU og Storbritannia etter Brexit vil bli en katastrofe for havnebyen Holyhead og walisisk økonomi, inkludert bilindustrien, som allerede er omgitt av stor usikkerhet.

Plaid Cymru mener at Wales ikke må bli tvunget inn i et valg mellom det å krasje ut av EU uten noen avtale, og det å akseptere den avtalen som Boris Johnson eventuelt måtte få til. Ingen av disse alternativene er god for Wales og representerer ikke den lysende framtid som nasjonalistpartiet Plaid Cymru mener at Wales fortjener.

I Plaid Camrys valgkampskrift heter det at det eneste som kan skape en slutt på denne kaotiske situasjonen som er oppstått, er å beskytte Wales mot Boris Johnson og den «forferdelige avtalen» han eventuelt vil kunne få til. Det walisiske partiet Plaid Cumry går inn for å la folket få det avgjørende ord gjennom en folkeavstemning.

Les også: Svensk EU-minister: – Bedre med ordnet brexit enn å krasje ut

Forbereder dronningens tale

Det er imidlertid en stor bragd for Boris Johnson nå å kunne sette seg ned å fylle «Dronningens tale» med sitt partiprogram. Han har kunngjort at den vil bli mindre omfattende enn vanlig, og at den skal holdes allerede torsdag 19. desember, som er det tidligst mulige tidspunktet for denne formelle fremleggelsen av den nye regjeringens program for de neste fem år. Samtidig må den nye statsministeren også forberede en presentasjon av «skilsmisseavtalen» mellom Storbritannia og EU før parlamentet oppløses før jul.