Svenske tilstander – drapet som forandret alt

Lørdag 9. november blir 15 år gamle Jaffar skutt i Ystadsgatan i Malmö med flere skudd. Gutten dør senere på sykehus. En annen 15-åring blir hardt skadd. Drapet og drapsforsøket knyttes til gjengvolden i landet. Hendelsen ryster Sverige.

Jaffar kom til Sverige i 2016, som flyktning fra Syria.

– Han kom hit for å leve, men Sverige var ikke trygt nok. Han flyktet fra døden til døden. Hadde han blitt igjen i Syria hadde han kanskje vært i live nå, sa familiens talsperson, 18 år gamle Younes, til Svenska Dagbladet i helgen.

– Hva slags bilde tror dere at våre slektninger i Syria får av Sverige? sa Younes.

Vi kan ane.

For drapet på Jaffar er dråpen. 9. november forandrer alt. Svenskene har fått nok.

Nok av skyting: 45 personer ble skutt og drept i Sverige i fjor. Det er det høyeste tallet noen gang. Tilsvarende tall for Norge er fire.

Nok av bomber : Sprengstoff har blitt brukt 187 ganger av kriminelle det siste året. «Vi er ti millioner mennesker i Sverige, men dette nivået av sprengninger har jeg har ikke sett tilsvarende av i noe annet industrialisert land», uttaler analytiker Ylva Ehrlin i Sveriges nasjonale bombegruppe til SVT.

Nok av narkotikakriminalitet : I fjor ble det anmeldt 107.000 brudd på narkotikalovgivningen i Sverige. Det var ny verstenotering.

Nok av gjenger : Ifølge svensk politi fantes det i fjor rundt 5000 kriminelle aktører og 200 kriminelle gjenger i Sverige.

Nok av forsteder hvor politiet har mistet kontrollen til kriminelle: En politirapport identifiserte i 2016 15 farlige forsteder og bydeler i Sverige, alt overveiende innvandrertette samfunn. De mest kjente er Rinkeby i Stockholm og Rosengård i Malmø.

Drapet på Jaffa er mer enn en dråpe som har fått et beger til å renne over. Det er en foss som har fått en elv til å gå over sine bredder. Hele Sverige renner over.

Denne uka lanserte svensk politi «Operasjon Rimfrost». Drapsbølgen skal stanses. Herjingene av eksplosjoner og hevnangrep skal stanses. Og det blir tilført midler!

Avfeiing blir eneste moralsk riktige utfall når sannhet, åpenhet og debatt står mot politisk korrekthet.

«Det vi ønsker å oppnå er at antall skyteepisoder og eksplosjoner i gjengmiljøene skal merkbart reduseres. Det andre er at antall personer som inngår i kriminelle nettverk, skal reduseres ved hjelp av tvangstiltak», uttaler lederen av «Operasjon Rimfrost», Stefan Hector, ifølge SVT. Dette innebærer blant annet flere pågripelser, flere fengslinger og flere domfellelser.

Også naboen i sør har fått nok. Denne uken innførte Danmark grensekontroll på Øresundbroen, broen som binder Skandinavia sammen. Danskene vil ikke ha den malmøske volden og kriminaliteten til København.

Utviklingen må være merkelig å bivåne med norske forståsegpåer-øyne, spesielt fra noen sentrale Oslo-redaksjoner og fra store deler av hovedstadsintelligentsiaen.

De som har latterliggjort ideen om «svensker tilstander» i årevis, og brunbeiset alle som har turt å hevde at Sverige faktisk har et kriminalitetsproblem, og at det har sammenheng med innvandring.

NRKs Anders Magnus fikk så sveisen klistra seg til ørene etter et besøk i Rinkeby og Husby i Stockholm i 2016. Han hadde dokumentert hvordan han og intervjuobjektet hans hadde blitt oppsøkt på kafé av maskerte ungdommer, og fysisk blitt jaget fra stedet. Stereotypt, han hadde ikke snakket med nok folk, forutinntatt og feil. Han hadde fremprovosert det hele. Filter Nyheters Harald Klungtveit og Dagsavisens Hege Ulstein var blant kritikerne. Anders Magnus hadde greid å dokumentere aggresjonen i Stockholms forsteder, men norske redaktører og kommentatorer nektet å tro på det de så.

Det er den lovlydige befolkningen i de kriminalitetstunge, innvandringstette forstedene og bydelene som lider mest under denne lovløsheten.

Nesten umiddelbart etter at Dagsrevyen hadde sendt Magnus' reportasje, dro Morgenbladets Simen Sætre på ironisk tur til Strømstad – for å vise at det ikke er «svenske tilstander» i Rinkeby. «Den store norske reportasjen om hvor fryktelig ille det er i Sverige» het reportasjen som ble publisert 13. mai 2016. «På torget blir vi vitne til noe som trolig er et voldtektsforsøk. En ung mann med mørkt hår løfter en ung, blond kvinne, mens hun roper «ikke tull! Slipp!» skrev Sætre. Meningsfeller lo så de grein. «En ungdomsgjeng går over gaten. De kan ikke være eldre enn ni-ti år. De har skateboards og skyggeluer, minst to har innvandrerbakgrunn», utledet han. Gøy.
Fornektelsen har vært gjennomgående: «Sverige er ett av verdens beste land å bo i når det gjelder likhet og velferd», skrev Anne Holt i et angrep på begrepet «svenske tilstander» i Dagens Nyheter i 2017. Joda. Men.

«Sverige er i alle statistikker som jeg har funnet, regna som et av verdens ti beste land å bo i», skrev Aslak Sira Myhre i Dagsavisen samme år. Visst. Ja. Men hvor lenge?

Hva sier dere nå? Dere som mente «svenske tilstander» var en konstruksjon. At Sverige var som det alltid hadde vært, Madicken og midsommar. Dere som – gjennom fornektelse og mer eller mindre direkte brunbeising av meningsmotstandere – selv har sørget for å bekrefte den delen av innholdet i begrepet «svenske tilstander» som handler om berøringsangst. Der avfeiing blir eneste moralsk riktige utfall når sannhet, åpenhet og debatt står mot politisk korrekthet.

Bekymring for kriminelle gjenger i svenske byer handler ikke om rasisme. Det handler om integrering. Det handler om å ta tak i problemer underveis! Det handler om åpne debatter og fokus på løsninger. Dessuten. Det er den lovlydige befolkningen i de kriminalitetstunge, innvandringstette forstedene og bydelene som lider mest under denne lovløsheten. Ikke kunstnere og millionærer i Stockholms skjærgård.

Og slett ikke intellektuelle hovedstadsborgere i det fredelige nabolandet.