Russisk skygge over britisk valg

Det hastig utlyste nyvalget i Storbritannia som i hovedsak vil dreie seg om britisk utmeldelse fra EU (Brexit) eller ikke, har fått en ny dimensjon. En rapport fra det offisielle britiske etterretningsvesenet, viser ifølge BBC at både de militære etterretningsorganisasjonene M15 og M16, samt miljøet i det sivile, statlige kommunikasjonshovedkvarteret GCHQ, bekrefter at ni forskjellige russiske forretningsfolk har investert penger i valgkampen til statsminister Boris Johnsons konservative parti Tory.

Noen konkrete konsekvenser av russernes investeringer i Boris Johnson politikk er hittil ikke kommet fram.

Valget skal finne sted 12. desember. Rapporten som regjeringen har fått, viser russisk engasjement ved valget, men det skal ikke være så omfattende som ved presidentvalget i USA i 2016, da Donald Trump vant valget med aktiv, ulovlig russisk assistanse under valgkampen.

Når brister demningen?

LES SAKEN

Det er uklart hva et russisk, økonomisk bidrag kan bety for valgresultatet og dermed britisk politikk i tiden framover. I øyeblikket ser det ut til at Boris Johnsons konservative parti leder over Jeremy Corbyns arbeiderparti. Men ifølge en meningsmåling i avisen The Guardian ser det ut til å være bevegelse i velgermassen i Corbyns favør. Mens Johnson går til valg for å trekke Storbritannia ut av EU, lover Corbyn at med ham som statsminister, skal velgerne selv få gjøre valget om ja eller nei til EU.

Det britiske samveldet er over for lengst.

Inntil videre synes ikke det russiske engasjementet for Boris Johnson foran valget i desember å ha gitt nevneverdige resultater, men det er mulig at tegnene på innflytelse ennå ikke har vist seg for alvor. Ifølge BBC vil ikke regjeringen i Downing Street nr. 10 offentliggjøre rapporten om det russiske engasjementet før valget den 12. desember er over.

Det er lett å tenke seg at den russiske president Vladimir Putin og hans regjering ønsker at britene skal melde seg ut av EU. Putin vil kunne se en britisk utmeldelse av EU som en svekkelse av både EU og Storbritannia, noe som vil kunne gi russerne større tyngde og innflytelse i Europa ved at britene lettere vil kunne bli «splittet og hersket over» når de står alene utenfor EU eller andre internasjonale samarbeidspartnere. I dagens Washington er det lite sannsynlig at den amerikanske regjering vil gå inn i en ny, forpliktende allianse med britene. Samtidig er det naturlig at et Storbritannia som blir stående alene uten å være del av en større gruppe allierte land, blir svekket. Det britiske samveldet er over for lengst.

Norsk løsning for Skottland?

LES SAKEN

Britene har spesiell grunn til å være bekymret over russisk innblanding i britisk samfunnsliv generelt, og spesielt ved et parlamentsvalg, som kan påvirke britisk politikk og samfunnsliv i mange år framover. I fjor ble britene skremt av at russiske agenter kom seg til den lille britiske byen Salisbury og forgiftet den tidligere russiske agenten, den 66 år gamle Sergei Skripal og hans datter, Yulia (33), som nå er bosatt i Storbritannia.

De overlevde overfallet, som vakte meget stor oppmerksomhet. Britiske myndigheter var så sikre i sin sak at de lot britiske medier bringe bilder av de russiske agentene som britene mente sto bak forgiftningen.

Samtidig har uttalelsene fra den franske president Emmanuel Macron i et intervju med det britiske tidsskriftet Economist vakt stor oppmerksomhet, nettopp i lys av russernes økende engasjement for å oppnå innflytelse først i amerikansk og nå i britisk politikk. Og ved å bruke et begrep som at «NATO er hjernedød», har Macron sikret seg oppmerksomhet for sine meninger.

Hele utgangspunktet for Macrons teori er at NATO s allierte ikke lenger kan stole på USAs støtte i et tilfelle hvor de skulle ha behov for det. Dette er basert på den åpenbare svakheten som USAs president Donald Trump viser i politiske spørsmål som har med USAs alliansepolitikk å gjøre.

– NATO fungerer bare hvis det enkelte medlemsland respekterer NATO-paktens artikkel 5, som er forpliktelsen om at alle medlemslandene vil komme til unnsetning mot det ene som blir angrepet. Et angrep mot et av landene i NATO, skal oppfattes som et angrep mot dem alle. For første gang står Europa overfor en amerikansk president som ikke deler vår idé om det «europeiske prosjekt», sa Macron til Economist.

Macron sier at USA viser tegn på å vende ryggen til oss, som de demonstrerte da amerikanerne overraskende trakk sine styrker tilbake fra det nord-østlige Syria i forrige måned og overlot sine kurdiske allierte til sin egen skjebne. Den økte russiske aktiviteten på viktige politiske arenaer som valg i USA og Storbritannia, og president Trumps tilsynelatende nære vennskap med ledende russiske politikere.

Når korrupsjon blir storpolitikk

LES SAKEN

I en tale i Berlin torsdag sa Stoltenberg imidlertid at han forventer at de allierte innfrir sine forpliktelser til økte forsvarsbudsjetter.

– Ikke fordi USA krever det, men fordi frihet ikke er gratis, sa NATO-sjefen i forkant av 30-årsmarkeringene for Berlin-murens fall.

På agendaen i Washington i løpet av uka står samtaler om innsatsen for å øke medlemslandenes forsvarsbudsjetter og forbedre byrdefordelingen, het det fra Washington lørdag.