Trump slår tilbake i varslersaken

Donald Trump fotografert 26. september i det han forlater Det hvite hus.
Donald Trump fotografert 26. september i det han forlater Det hvite hus. Foto: Carolyn Kaster / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det pågår en viktig prosess som kan føre til at Donald Trump kan bli stilt for riksrett. Trump forsøker å slå tilbake, men vil han lykkes?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da president Donald Trump hadde fått fordøyet at det virkelig er satt i gang en seriøs riksrettssak mot ham, gikk han umiddelbart til motangrep. Han var da i New York for å delta i FNs hovedforsamling. I et møte med den amerikanske delegasjonen til FN, sa Trump at han ville vite hvem som hadde informert varsleren om innholdet i Trumps telefonsamtale 25. juli i år med den nyvalgte presidenten i Ukraina, Volodymyr Zelensky.

Trump sa at denne informanten «er nesten som en spion», og i «gamle dager var vi fornuftige nok med spioner og forrædere til å håndtere dem litt annerledes enn det vi gjør nå». I dagens opphetede mediemiljø i USA, grep enkelte medier raskt tak i at Trump kunne ha ment at informanten bør få dødsstraff.

Det er nå kjent gjennom New York Times at varsleren som tilhører regjeringens etterretningsstab, til punkt og prikke har fulgt de vedtatte reglene for at de rette instanser skal bli varslet. Han skal dermed ikke behøve å frykte represalier i form av tap av sikkerhetsklarering, nedgradering eller oppsigelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Møkk og dyr»

Men Trump forsøker samtidig å diskreditere amerikanske medier og kaller dem «møkk» og «dyr». Han mener også at hans sannsynlige motkandidat ved presidentvalget i 2020, Joe Biden, er «dum som en stein». Samtidig fortsetter Trumps «personlige advokat» den tidligere ordføreren i New York, Rudy Giuliani, å blande seg inn i saken, uten noen formell posisjon eller tilknytning til staben i Det hvite hus eller utenriksdepartementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Giuliani har flere ganger reist til andre land som en representant for USAs president, uten at han har noe formelt oppdrag fra USAs myndigheter. Han er ikke medlem av presidentens stab, regjeringen eller utenriksdepartementet.

Dessuten er det ulovlig for en privatperson å hevde at han eller hun representerer USA, uten at han gjør det. Det er nå satt i gang en egen undersøkelse om hvem som betaler for Giulianis tjenester. Det er vanskelig å tro at han gjør det gratis. Giuliani sier imidlertid at han vil sitte igjen som seierherren, uansett hvordan det går med presidenten selv. Det som er helt sikkert er at Giuliani på et eller annet tidspunkt vil kunne få betydelige juridiske utfordringer når det blir spørsmål om hvilke formelle roller eller oppgaver han har hatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rudy Giuliani har blant annet en rekke ganger vært i Ukraina og møtt offisielle representanter for Ukrainas regjering, hvor han har argumentert for at Ukrainas myndigheter må etterforske hva USAs tidligere visepresident Joe Biden og hans sønn Hunter, har gjort i Ukraina, i forbindelse med at Hunter Biden var styremedlem i et oljeselskap i Ukraina og har mange forretningsforbindelser i landet.

Les kommentaren: Nixon kan ha reddet Trump

Ønsker å svekke Biden

Etterforskningen av beskyldningene mot president Trump fortsetter med full styrke i Washington, med blant annet høringer i Kongressen hvor representanter for berørte parter avhøres. Saken gjelder i hovedsak en telefonsamtale president Trump hadde med Ukrainas president Zelensky den 25. juli i år. Zelensky var to måneder tidligere innsatt som ny president i Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har senere vist seg at president Trump forut for samtalen hadde midlertidig stanset oversendelsen av uhjelpsmidler til en verdi av nær 400 millioner til Ukraina. I samtalen skal Trump intet mindre enn åtte ganger ha bedt Zelensky iverksette en etterforskning av mulig korrupsjon mot far Joe og sønn Hunter Biden.

Hvis samtalen har hatt en karakter som den politiske opposisjon i Washington nå mistenker, kan den vise om Trump virkelig har forsøkt å overtale Zelensky til starte etterforskning av Hunter og Joe Biden. Det vil åpenbart svekke Biden som kandidat i presidentvalget i USA neste år. Det ville være ulovlig for Trump å bruke sin posisjon som president til å forsøke å få et annet land til å påvirke en så viktig sak som valget av USAs neste president.

Dersom Trump skulle bli dømt av både Representantenes Hus og av Senatet, vil han bli den første amerikanske president som blir dømt til å trekke seg på grunn av riksrett.

I høringen i Kongressen er det kommet fram at det ordinære opptaket som var gjort av Trumps samtale med Zelensky, ikke var arkivert i det ordinære dataarkivet hvor alle samtaler inn og ut av Det Hvite Hus blir oppbevart, men i et ekstraordinært sikret arkiv som bare blir brukt for ekstremt viktige og hemmelige samtaler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vil kunne vært for å gjøre opptaket av samtalen enda mindre tilgjengelig. Grunnen kan ifølge amerikanske medier være at samtalen eventuelt kan bevise om Trump forsøkte å få Ukraina til å påvirke utfallet av presidentvalget i USA.

Les kommentaren: Trump vil utnytte Bidens familieproblemer

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen president har blitt dømt til å trekke seg

Det er ennå for tidlig å spå om utfallet av den prosessen som nå er satt i gang av lederen i Representantenes Hus, demokraten Nancy Peloci. Det er sannsynlig at hun vil kunne få flertall i Representantenes Hus for at det kan være grunnlag for riksrett. Men fra Representantenes Hus vil da saken gå videre til Senatet, hvor to tredjedeler av representantene må svare ja på spørsmålet om presidentens misligheter er så alvorlige at han må fratre.

Trumps parti, republikanerne har flertall i Senatet, og det er meget lite sannsynlig at disse vil dømme Trump. Da vil han stille sammen med Andrew Johnson som ble dømt av Representantenes Hus i 1868, Richard Nixon i 1974 og Bill Clinton i 1999. Nixon valgte å trekke seg for å unngå å bli dømt av Senatet. Johnson og Clinton ble ikke dømt av Senatet og kunne fortsette i Det Hvite Hus.

Dersom Trump skulle bli dømt av både Representantenes Hus og av Senatet, vil han bli den første amerikanske president som blir dømt til å trekke seg på grunn av riksrett.