Foto: Umit Bektas / Reuters
Ja, selskaper går over ende. Men sjefene i Thomas Cook ignorerte de ubehagelige realitetene
I stedet for å se virkeligheten i øyene og takle nedgangen i markedet, valgte sjefene i Thomas Cook å fortsette å belønne seg selv med heftige bonuser.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Hvordan gikk du konkurs?»
«På to dager. Gradvis, så plutselig».
Når nok et selskap går konkurs, er det lett å tenke på passasjen i Ernest Hemingways roman «Og solen går sin gang».
Når enden på visa kommer, virker den ofte dramatisk og plutselig. Ved nærmere ettersyn viser det seg at tegnene på forfallet har vært åpenbare en god stund.
Allerede i fjor varslet Thomas Cook lavere overskudd enn forventet, og i mai 2019 ble det kjent at selskapet var tynget av en enorm gjeld, omtrent 1,2 milliarder pund. Selskapet var også nødt til å nedskrive verdien av oppkjøpet av MyTravel fra 2007 med 1,1 milliarder pund.
Thomas Cook slet gjennom sommeren med å få på plass en redningspakke. Mandag ble det kjent at selskapet ikke klarte å hente inn friske midler.
Utsiktene virket umiddelbart dystre for selskapets 21.000 ansatte, samt passasjerer som hadde bestilt ferier.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGjelden var for høy og inntektene var for lave. Dette er som kjent ingen suksessoppskrift.
Reiselivsindustrien på populære reisemål som Kanariøyene og Tyrkia kan også stå overfor urovekkende konsekvenser.
Dette er likevel ikke dårlig nyheter for alle involverte. Konsekvensene vil ikke gjøre like vondt for sjefene i Thomas Cook. De har klart seg bra de siste årene. Det har blitt utbetalt cirka 20 millioner pund i bonuser til lederne i selskapet. Administrerende direktør Peter Fankhauser har fått utbetalt mer enn 8 millioner pund i bonuser i løpet av de siste fem årene, inkludert en 2,9 millioner pund for fire år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBakgrunn: Flere grunner til Thomas Cook-konkurs
I ettertid kan disse ytelsesrelaterte bonusene virke litt for sjenerøse og premature.
Det er mange årsaker til at det gikk galt for Thomas Cook:
En gammel forretningsmodell, med filialer som var dyre i drift, ga dårlig konkurransegrunnslag da kundene begynte å bestille reiser på nettet. Sommeren i fjor var også veldig varm, og fikk skylden for at flere reisende holdt seg hjemme. Usikkerhet rundt Brexit kan også ha gjort at briter var mindre reiselystne.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor guds skyld, når du taper høyde i full fart, forbered deg på nødlanding og håp at du ikke krasjer.
Gjelden var for høy og inntektene var for lave. Dette er som kjent ingen suksessoppskrift. Thomas Cooks tyske rival Tui har vesentlig lavere gjeld og mer penger å investere i markedsføring og oppdatering av eiendeler. Det var tydelig at det kom til å være en vinner og en taper (egentlig var er det en stor vinner til her, hedgefondene som «shortet» Thomas-Cook-aksjene. De gamblet på at aksjekursen kom til å falle).
Gradvis, så plutselig. Når slikt skjer er det vanlig å referere til myten om at en frosk som gradvis varmes opp i vann, vil la seg koke til døde fordi det går så sakte. Forskning viser imidlertid at frosker vil hoppe ut av kjelen lenge før vannet når koketemperatur. I grunn utviser amfibier mer intellekt og innsikt enn ledelsen i mange selskaper.
Noen ganger må du lukte lunta. Du må være ærlig overfor deg selv og innse at selskapet ditt er i ferd med å gå dunken – at det snart kan være slutt. Du må håndtere nedgangen på elegant vis i stedet for å jakte meningsløse og kostbare tiltak på trass.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Den umiddelbare krisen for Thomas Cooks kunder og ansatte er alvorlig.
I slike tilfeller er det feil å heve store lønninger og ta ut store bonuser.
For guds skyld, når du taper høyde i full fart, forbered deg på nødlanding og håp at du ikke krasjer.
Ledelsesguru Jim Collins oppfordrer sjefer til å «innse brutale fakta» rundt enhver situasjon. Til å takle virkeligheten. Ønsketenking, eller som statsminister Boris Johnson ville sagt, positiv tenkning, er intet substitutt for en praktisk strategisk tilnærming basert på fakta. Thomas Cook håpet at selskapet skulle bli gjenopplivet uten at de gjorde endringer i hvordan de styrte sjappa. De hadde for høy gjeld, og ingen banker ønsket å bidra til omstrukturering. Det var tydelig at ingen hadde troen på hva de drev med.
Den umiddelbare krisen for Thomas Cooks kunder og ansatte er alvorlig. Nylig overflødige ansatte fortsetter å hjelpe passasjerer som sitter fast på flyplasser, uten at de får betalt. Folks ferieplaner er ødelagte og mange er bekymret for om de kommer seg hjem i tide for å rekke jobb.
Artikkelen fortsetter under annonsenMange folk blir rammet når et selskap går over endre. Toppsjefer må bli mer opptatte av hva selskapet tilbyr og arbeidsplassene de skaper og opprettholder enn sine egne lønninger.
Et nesten 200 år gammelt selskap, som har vært med på å forme våre liv og hvordan vi opplever verden, er borte. Slikt skjer. Å drive et selskap, inkluderer også en viss grad av «kreativ ødeleggelse», ifølge den østerrikske økonomen Jospen Shumpeter.
Teknologi, markedet og kundene forandrer seg. Vi kan i det minste håpe at sjefer tar innover seg hvilket ansvar og plikter de har overfor resten av verden mens de driver sine selskap. De får tross alt veldig betalt for å gjøre det.
Oversatt av Kathleen Buer / ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited.
