Tør Trump vise handlekraft i Midtøsten?

Donald Trump møtte Kim Jong-Un før han hadde kommet med innrømmelser. Det er stikk i strid med tidligere presidenters holdninger til regimet.
Donald Trump møtte Kim Jong-Un før han hadde kommet med innrømmelser. Det er stikk i strid med tidligere presidenters holdninger til regimet. Foto: Saul Loeb / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump mener selv at han er verdens beste «dealmaker», men hans siste handlinger bekrefter ikke presidentens påstander om egne evner, skriver kommentator Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Angrepet som et 10-tall droner gjennomførte for noen dager siden mot Aramco, som er hjertet av det saudiarabiske oljeimperiet, vil måtte få konsekvenser for dem som står bak angrepet. Og det ulmer det i store internasjonale brennpunkter hvor USA i større eller mindre grad er part i saken, som Kina, Iran og Nord-Korea. Samtidig har president Trump kvittet seg med sin tredje sikkerhetspolitiske rådgiver, John R. Bolton, siden han ble president.

Dermed spør verden: I en presset internasjonal situasjon som har oppstått i Midt-Østen, hvilke forandringer kan man vente seg når Bolton nå har forlatt Det hvite Hus?

Sannsynligvis ingen forandringer, for Donald Trump er fortsatt der.

Siden Trump ble president i januar 2017, har Trump grepet fatt i en rekke av de utfordringene som USA og dermed store deler av verden står ovenfor. Presidenten selv mener at han er verdens beste «dealmaker» - at ingen er bedre til å gjøre gunstige avtaler for USA – mens realitetene langt fra bekrefter hans påstanden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den anerkjente journalisten Fareed Zakareea i CNN og Washington Post, skrev nylig at Trump, til tross for hans egne påstander om det motsatte, er en dårlig forhandler.

Les kommentaren: Russergate 45 år etter Watergate?

Gir bort forhandlingskort

Både med Kim Jong-un og den islamske terrorgrupperingen Taliban, har Trump nemlig gitt bort sine beste forhandlingskort i starten av forhandlingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nordkoreanerne har i mange tiår ønsket direktekontakt med den amerikanske presidenten, men amerikanerne har ikke villet gi det nordkoreanske regimet den anerkjennelsen det ville innebære at USAs president ville møte ham. Amerikanerne ville at nordkoreanerne først skulle gjøre innrømmelser. Det forhandlingskortet ga Trump bort før noe var oppnådd.

«Fredsdiplomatiet» mellom USA og Nord-Korea er redusert til et vagt 400 ords dokument og et innholdsløst møte i den demilitariserte sone på Korea-halvøya.

Etter en krigshissende tale i FNs hovedforsamling om at USA ville møte Nord-Korea med «Fire and fury» (flammer og raseri), hvis ikke Nord-Korea ville fjerne sine langtrekkende, kjernefysiske raketter. Så ga Kim Jong-un noen løfter som har vist seg å være tomme, og Trump og Kim Jong-un har framstått som «bestevenner» og fredspionerer på verdens TV-skjermer – uten at Nord-Korea ser ut til å ha bygget ned sin kjernefysiske kapasitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed marsjerte Trump ut av et møte med Kim Jong-un i Hanoi. «Fredsdiplomatiet» mellom USA og Nord-Korea er redusert til et vagt 400 ords dokument og et innholdsløst møte i den demilitariserte sone på Korea-halvøya.

I stedet for å inngå nye samarbeidsavtaler, har Trump nå trukket USA ut av tidligere inngåtte internasjonale avtaler hvor også andre vestlige land har deltatt, som Parisavtalen om klima, atomavtalen med Iran og handelsavtalen Trans-Pacific Partnership Agreement. Den siste var en foreslått handelsavtale mellom landene i Stillehavsområdet. Avtalen ble undertegnet i 2016, men den er ikke blitt ratifisert, som etter at Trump ble president i januar 2017, og dermed ikke har trådt i kraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten å gå i detalj, husker vi en rekke tilfeller hvor Trump har skapt tvil om sin tro på internasjonalt samarbeid, enten det gjelder NATO, eller andre internasjonale organisasjoner som er etablert for å opprettholde fred, økonomisk stabilitet eller andre forbedrede forhold for medlemslandenes innbyggere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva vil det bety for resten av verden?

Med John Bolton ute av Det hvite hus og den kanskje mer pragmatiske utenriksministeren Mike Pompeo som Trumps nærmeste rådgiver om utenrikspolitikk siden april 2018, er det likevel lite sannsynlig at Trump vil endre kurs. Pompeo var direktør for CIA før han ble utenriksminister. Det har vært forlydender om at Trump har ønsket at Pompeo skulle overta også som presidentens sikkerhetspolitiske rådgiver, men det er ikke blitt bekreftet.

USA legger ikke skjul på at de mener det er regimet i Teheran som står bak droneangrepet mot oljesenteret i Saudi-Arabia.

For Trump ser forholdet til Iran ut til å være det mest presserende problemkompleks som venter en løsning. Pompeo har rykket ut på Twitter og hevder at det er regimet i Teheran som står bak droneangrepet mot Aramco. Dette skal ha vært et avansert angrep, hvor et titall droner fløy flere hundre kilometer over saudiarabisk territorium uten at de ble oppdaget før de utløste sitt skyts mot kritiske knutepunkter i Saudi-Arabias oljeanlegg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Angrepet mot Aramcos oljeanlegg og dermed internasjonal oljeforsyning og ikke minst Saudi-Arabias nasjonale økonomi, vil utvilsomt få følger. Spørsmålet er om det vil bli Saudi-Arabia selv som vil gjøre en motaksjon, eller om det nå vil bli en internasjonal reaksjon i form av vestlig militære eller økonomiske motangrep fra USA og andre vestlige land. Det er det store spørsmålet som gjelder ikke bare landene i Midt-Østen, men hele det internasjonale samfunn.

USA legger ikke skjul på at de mener det er regimet i Teheran som står bak droneangrepet mot oljesenteret i Saudi-Arabia. Mye avhenger av USA og regjeringen i Washington: Tør den, og bør den vise handlekraft i Midtøsten? Og hva vil det kunne bety for de berørte parter – og resten av verden?