Økt matglede alene kan ikke løse ernæringsutfordringene i eldreomsorgen

Eldre- og folkeminister Sylvi Listhaug treffer beboere, pårørende og ansatte på Hobøl Bo- og behandlingssenter.
Eldre- og folkeminister Sylvi Listhaug treffer beboere, pårørende og ansatte på Hobøl Bo- og behandlingssenter. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det at fru Hansen fornemmer lukt av deilige kjøttkaker, virker neppe appetittvekkende hvis bivirkninger ved medisiner gjør henne uvel, og sykdom har ført til så stor svekkelse, at det å føre gaffelen til munnen, er vanskelig.

Stemmer: Mandeep Kaur Bains
Klinisk ernæringsfysiolog, styreleder KEFF
Stemmer: Charlotte Peersen
Klinisk ernæringsfysiolog, nestleder KEFF

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Politikernes mantra for realisering av mat- og måltidsdelen i kvalitetsreformen «Leve hele livet», er kjøkkenet tilbake til sykehjemmene. Med matlukt i korridorene skal matlysten vekkes. Dette blir en grov forenkling av den sammensatte utfordringen redusert appetitt og matinntak hos eldre er. Faktisk kan matlukt hos enkelte syke virke stikk motsatt, og heller føre til at maten byr imot.

Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug uttaler at hun håper flere sykehjemskjøkken vil gi eldre bedre matlyst.

Hun sammenligner eldres dårlige appetitt med hvordan vi selv opplever det når vi er syke. En ung, frisk kropp som har pådratt seg en forbigående influensa, er imidlertid noe helt annet enn en aldrende kropp rammet av kronisk sykdom.

For å imøtekomme ernæringsutfordringene hos syke eldre, må det mer til enn økt matglede.

Bakgrunn: Regjeringen setter av 400 millioner kroner til sykehjemskjøkken

All honnør til politikernes gode intensjon med å spre matglede blant eldre på institusjon. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig kun å ha fokus på det matfaglige og miljøet rundt måltidene. Årsakene til dårlig appetitt og lavt matinntak er langt mer komplekse, og kan neppe avhjelpes bare med nærhet til kjøkkenet. Det at fru Hansen fornemmer lukt av deilige kjøttkaker, virker neppe appetittvekkende hvis bivirkninger ved medisiner gjør henne uvel, og sykdom har ført til så stor svekkelse, at det å føre gaffelen til munnen, er vanskelig.

Det nytter ikke bare å behandle symptomet dårlig appetitt.

Årsakene til lavt matinntak må avdekkes gjennom et helhetlig blikk på mat og ernæring. Forståelse for det som kjennetegner eldre på institusjon og deres behov, må være til stede. Det nytter ikke bare å behandle symptomet dårlig appetitt.

Eldre som tidligere ble behandlet på sykehus, behandles nå på sykehjem. Dagens sykehjemsbeboere er dårligere, har flere kroniske sykdommer og høyt medisinforbruk. I tillegg har aldringen satt sine spor, og både muskelmasse og væskeinnhold i kroppen er redusert. På toppen av dette er eldre ofte småspiste og blir fort mette, noe som gjør dem sårbare for avmagring og uttørking. Sykdom bryter ned muskelmasse raskere, og krever mer energi og protein. Når inntaket samtidig er redusert, øker denne uheldige kombinasjonen faren for underernæring.

Les også: Tajik satte Listhaugs kjøkkenskap på plass

Forekomsten av underernæring blant eldre på institusjon er høy og har alvorlige konsekvenser. Risikoen for infeksjoner og komplikasjoner ved sykdom og behandling øker, likeledes dødeligheten. Funksjonsevne og livskvalitet reduseres. En avmagret kropp med svekket muskelstyrke har dårlige forutsetninger for å delta i daglige aktiviteter. Uten mat og drikke duger helten, som kjent, ikke.

Til den økende andel multisyke eldre på sykehjem kreves omfattende og spesialisert fagkompetanse.

Omfanget og alvorligheten av underernæring blant eldre gjør det nødvendig å fange opp tidlige tegn på underernæring. Gjennom systematisk ernæringsarbeid kan beboere som er i risiko for underernæring oppdages tidlig, og tiltak iverksettes. Dette er helt nødvendig for å kvalitetssikre ernæringsarbeidet i eldreomsorgen. Systematisk ernæringsarbeid forutsetter tilstrekkelig ernæringskompetanse blant personalet samt gode rutiner for ernæringsarbeidet. Dette er dessverre en utbredt mangel innen pleie og omsorg, og ernæring betegnes som virksomhetskritisk område flere steder.

Til den økende andel multisyke eldre på sykehjem kreves omfattende og spesialisert fagkompetanse. Tilgang til klinisk ernæringsfaglig kompetanse vil være en viktig ressurs for å imøtekomme ernæringsutfordringene hos syke eldre. Kompetanseheving av annet helsepersonell innen ernæring samt hjelp til å løse individuelle ernæringsutfordringer hos beboere, er noen av de gevinstene man vil få ved å knytte til seg kliniske ernæringsfysiologer. Supplering av slik kompetanse i tverrfaglige team og lovfestet krav om kliniske ernæringsfysiologer i kommunene vil være et skritt i riktig retning for å løse ernæringsutfordringene i eldreomsorgen!

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden