Frp-leder og finansminister Siv Jensenfotiografert etter sin tale under Oslo Symposium tidligere i år. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Helt greit å skjære i underlivet til småunger, bare du håndhilser på vanlige folk
Siv Jensen har muligheten til å vise at utfallet mot snikislamisering er mer enn fremmedhat. Men tør hun?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
«I 2009 advarte jeg mot tendensene jeg mener kan kalles snikislamisering. Det skjer når vi stilltiende aksepterer religiøse særkrav og praksis som strider mot måten vi lever livene våre på i Norge. Nå er det igjen aktuelt», skrev Frp-lederen i en kronikk i VG mandag.
Erna Solberg reagerte nesten umiddelbart, og sa tydelig ifra at nå hadde finansministeren hennes gått over streken. Men det til side.
Det er håndshilsing som gjør snikislamiseringen aktuell igjen, mener Jensen. Spesifikt aktualisert av kronprins Haakons mislykkede forsøk på å hilse på kvinner i den terrorrammede Al-Noor-moskeen for to uker siden. Bildet av en ung dame i hijab som nekter å ta imot kronprinsens hånd provoserte. Kvinnen var riktig nok ingen menig muslim, men Zeliha Acar fra Islamsk Råd, en aktivist som tidligere har stått frem som alminnelig muslim som synes det er fryktelig problematisk å skulle vise ørene sine på passfoto.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPrinsipielt eller bare for muslimer?
De fleste muslimer har ikke større problemer med å håndhilse på det motsatte kjønn, men det gjør ikke spesielt inntrykk på Siv Jensen. Hun er opptatt av å gjøre seg og Frp relevant i en valgkamp de taper. Derfor benyttet hun anledningen til å dra frem igjen og forsvare lanseringen av begrepet snikislamisering fra 2009.
Det verste eksempelet på aksept for religiøst særkrav vil kanskje være noe de fleste troende utfører, noe som er irreversibelt – og der barn er skadelidende ... Kanskje noe som for eksempel, tja, å skjære forhuden av spedbarn.
Men la oss dvele et øyeblikk ved den prinsipielle begrunnelsen for Jensens sterke engasjement. Dette:
Godtar vi at personer nekter å håndhilse på det motsatte kjønn, godtar vi religiøse særkrav. Det er snikislamisering.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAltså: Aksept av religiøse særkrav er snikislamisering. Men gjelder argumentet bare muslimske særkrav? Nei, det kan det da ikke om vi skal ta Siv Jensens prinsipielle argumentasjon på alvor! For da må vi gå ut fra at hun mener all aksept av «religiøse særkrav og praksis som strider mot måten vi lever livene våre på i Norge» er feil.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg da er ikke det at muslimer nekter å håndhilse på det motsatte kjønn det verste.
Landsmøtevedtaket
Altså, forstå meg rett, jeg synes også håndhilse-nekt er problematisk. Men det er i høyeste grad reversibelt, mange muslimer håndhilser på alle, ingen blir tungt skadelidende, og det gjelder omgang mellom voksne mennesker.
Det verste eksempelet på aksept for religiøst særkrav vil kanskje være noe de fleste troende utfører, noe som er irreversibelt – og der barn er skadelidende ...
Kanskje noe som for eksempel, tja, å skjære forhuden av spedbarn. Noe både norske jøder og muslimer gjør.
Omskjæring av guttebarn er lov i Norge, og Siv Jensen har flere ganger gjort det uttrykkelig klart at slik vil hun at det skal fortsette å være. I 2017 vedtok Frps landsmøte et forbud, men Jensen stemte mot og uttalte til Aftenposten at «jeg stemte feil. Men jeg er imot å forby det». I et møte med jødiske ledere i Europa bare en drøy måned etter landsmøtevedtaket, talte Siv Jensen sitt eget parti midt imot og lovet forsatt vern av retten til å skjære bort forhuden til små gutter. – Under min ledelse vil ikke (det vedtatte forbudet) bli fulgt opp, sa Jensen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Antisemitt-frykten
Det virker å være grunnleggende enighet på tvers av partier om at det bør innføres en aldersgrense på omskjæring. 15, 16 og 18 år diskuteres. De færreste virker å mener at det er uproblematisk å skjære bort en del av kjønnsorganet til smågutter.
Et miniseminar under Arendalsuka i august var viet temaet. Mats Liland fra Stopp omskjæring holdt et foredrag, og under spørsmålsrunden ble det diskutert hvorfor det aldri kommer til et forbud i Norge. To begrunnelser ble stående igjen som de antatt viktigste. Hensynet til muslimske velgere (vi får anta det er større i Rødt enn i Frp) og frykten for å bli stemplet som antisemitt (sikkert like stor på begge fløyer).
Men du hater ikke verken jøder eller muslimer om du ønsker å beskytte spedbarn mot skalpellen, vel? Fra ubehaget, de potensielle skadene og smertene. Fra råderetten over egen kropp. Fra en potensielt forringet seksualitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDanske Svend Ravn ble omskåret da han var liten og har tidligere fortalt til Vårt Land at han i dag har problemer i det daglige (som sykling) og i sexlivet (han kommer ikke). Problemene har blitt verre med tiden. Han er ikke alene. Herregud, det finnes et marked for kunstige forhuder!
Om Siv Jensen mener noe ordentlig og prinsipielt med sitt utfall mot aksept for religiøse særkrav, bør hun snu og si tydelig fra at det ikke er mer ok for jøder å skjære i barns peniser, enn det er for muslimer å nekte å ta folk i hånden.
Da vil hun kanskje bli trodd på at det handler om noe mer enn fremmedhat.
