
Nixon kan ha reddet Trump

Robert Mueller skjuler seg bak et notat fra Watergate-tiden, mens Donald Trumps medarbeidere fryktet en gjentakelse av skandalen og nektet å følge ordre. Det kan ha reddet Trump fra riksrett.
Lederen av justiskomiteen i Representantenes hus, Demokratenes Jerrold Nadler, erklærte torsdag 8. august at komiteen er i gang med å vurdere riksrett mot Donald Trump.
Stevninger er sendt ut for å samle bevis for «høyforbrytelser og andre forseelser», slik det står i artikkel 4 i grunnloven.
Forstavelsen «høy» er et arkaisk uttrykk som betyr misbruk av embetet.
Nadler får hjelp av den mektigste komiteen i Kongressen, komiteen for offentlig tilsyn, som har nasjonal sikkerhet som en av sine ansvarsområder.
Nadler fikk derimot lite hjelp av Mueller, som under høringen 24. juli ville verken si noe om det foreligger grunner for å tiltale Donald Trump etter vanlig lovgivning, ei heller ha noen formening riksrett.
Fra før nektet Trumps egne medarbeidere å utføre presidentens «gale» forsøk på å stoppe etterforskningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlt dette kan ha reddet Trump fra å lide samme skjebne som Nixon.
(Saken fortsetter under)

Ingen hjelp fra Mueller
«Det er uvanlig for en fra påtalemyndigheten å delta i en slik høring», sa Mueller spakt.
I rapporten skrev Mueller at han «ikke ønsket å foregripe den konstitusjonelle prosessen». Det han egentlig mente å si er at: Det er politikernes jobb å rettferdiggjøre tiltale av en sittende president, ikke min.
Nadler forstod dette, men han ville at Mueller forklarte det slik at amerikanerne flest forstod det.
«Jeg kommer ikke til å forklare det», svarte Mueller, nærmest småbarnstrassig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMange av Donald Trumps tilhengere mener Mueller er en del av «deep state» ute etter å begrave Trumps presidentperiode.
Ting tyder heller på at Mueller er rene fredsduen i forhold til haukene Kenneth Starr, som etterforsket Bill Clinton på 90-tallet, og Archibald Cox, som etterforsket Nixon på 70-tallet og fikk sparken... av Nixon.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
VIDEO: Spesialetterforsker Robert Mueller uttalte i mai at det aldri var aktuelt å tiltale presidenten under granskingen av Russland-saken
Frikjent, renvasket, eller ingen av delene?
Det Mueller gikk med på, var å avkrefte en gang for alle at Donald Trump er «frikjent».
Det skulle heller ikke så mye til.
Siden det er kun den dømmende makten (domstolen) som kan dømme eller frikjenne, blir det helt fra starten av meningsløst å si at at Trump er «frikjent» av spesialetterforsker Robert Mueller, like mye som det ville ha vært å si at han er «dømt».
Men det ble nødvendig, etter kampordene «no collusion» gjentatt av justisminister William Barr i hans sammendrag av Mueller-rapporten, og Trumps twitringer om «COMPLETE EXONERATION.»
Collusion? Hva betyr det?
Selve ordet «collusion» eller «komplott» på norsk, har ingen ingen kriminalrettslig betydning. Det er et ord funnet tatt i bruk i amerikanske presse i 2016 og umiddelbart adoptert av Donald Trump i hans hyppige «NO COLLUSION» twitringer.
I etterkant av Mueller-rapporten brukte også Trump ordet «exoneration», eller «renvasking», men passet på å ikke bruke det juridiske ordet for frikjennelse, «acquittal».
Nå reises det alvorlige tvil rundt Barr sitt sammendrag som han presenterte for pressen. Derfor er det nå full kamp om å fjerne sladden fra de ukjente delene av rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Jeg har noen bekymringer fordi for meg virker det vanskelig å forene innholdet i Mueller-rapporten med uttalelsene til William Barr, sier dommer Reggie Walton i Washington DC», der saken verserer.
Artikkelen fortsetter under annonsenBarr vet at Donald Trumps – og kanskje hans egen fremtid – blir ikke avgjort i en rettssal, men av folkeopinionen.
Les også: «Århundrets avtale»: Kan Team Trump bringe fred til Midtøsten?
(Saken fortsetter under)

Clintons blowjob
På 70-tallet, på Richard Nixons tid, og fram til Bill Clintons tid på 90-tallet, ville kanskje Muellers rapport ha vært nok til å rettferdiggjøre en riksrettssak. På den tiden var publikum fortsatt ikke ofre for informasjons-overdose gjennom Internett og mediene. Nå trengte de mer underholdning enn en 440-siders rapport og utspørring av en fossil som er lei av hele greia.
Den «politiske korrektheten» var muligens fortsatt såpass sterk på 90-tallet at president Bill Clintons løgn til Kongressen om hvorvidt han fikk en blowjob av en lærling og hysj-penger til andre kvinner var mer enn nok for spesialetterforsker Kenneth Starr til piske opp en moralsk panikk hos publikum hele veien til riksrett.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)

Nå er vi i 2019 og Bill Clinton er glemt. Donald Trumps «grab them by the pussy»-historier, hans egne hysj-penger, nære medarbeidere i fengsel, en haug med anklager om seksuell trakassering, store pengelån fra bankfilialer med forbindelser til russisk etterretning og absurde løgner på TV, får ikke mange til å heve øyenbrynene lenger.
Men noen må heve øyenbrynene her, altså. Fordi:
Riksrett er ingen vanlig kriminalsak
En vanlig rettssak starter med tiltale fra påtalemyndigheten. Det er det Robert Mueller er vant til. Men en riksrett starter med støtte fra publikum.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn riksrettssak er først og fremst en politisk prosess for å fjerne og straffe en sittende tjenestemann for å ha misbrukt folkets tillit.
Trumps støttespillere mener han klarer noe en politiker sjeldent klarer – holde det han lover, i alle fall når det gjelder å gjøre det motsatte av alt Obama-administrasjonen gjorde. Trump lar også sine velgere få utløp for dyp frustrasjon mot innvandrere, det politiske og kulturelle etablissementet og et samfunn i endring. Frustrasjonen var tidligere ble demmet opp av den overnevnte «politiske korrektheten» i den offentlige debatten, som nå er i ferd med å gå opp i røyk.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe elsker Trump for det. Så lenge et stort antall amerikanere har tillit til Trump, er det politisk selvmord å stille ham for riksrett. Det må rettferdiggjøres.
Maktfordelingsprinsippet som bryter sammen
Når en vanlig dødelig borger er mistenkt for noe ulovlig, setter den utøvende makten i gang, gjerne i form av politiet og påtalemyndigheten, med arrestasjon, etterforskning og anbefaling om tiltale. Statsadvokaten tar saken til retten. Den dømmende makten følger opp med domfellelse eller frikjennelse.
Skylden til borgeren vurderes etter lover, som er vedtatt av den lovgivende makten, Kongressen, som igjen er valgt av folket.
Imidlertid bryter denne ABC-en fullstendig sammen når det er en president som gjør noe ulovlig. Tross alt så er han valgt av folket han også. Og skal ha et visst handlingsrom til å styre landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDerfor dukket en hel rekke prinsipielle spørsmål opp for stakkars Mueller.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Påstander om samrøre øker i hvert fall ikke tilliten til mediene, Trygve Aas Olsen
«Det er ikke ulovlig når presidenten gjør det»
Richard Nixon, som gikk av da han ble konfrontert med en riksrettssak, uttrykte prinsippet på denne klønete måten: Når en president gjør det, så betyr det at det ikke er ulovlig.
I etterkant av Watergate-skandalen, gikk det fram av justisdepartementets vurdering av saken i 1973 at en sittende president ikke kan tiltales for kriminelle handlinger på vanlig måte. Det må i så fall riksrett til.
Mueller viser til et internt notat fra 2000 – om at 1973-tolkningen fortsatt gjelder. Han skjuler seg bak notatet, og nekter derfor å skrive noe som kan sverte eller renvaske presidenten.
Hadde ikke Nixon drevet urent spill, ville dette notatet antakelig aldri ha eksistert, og Mueller ville ikke kunne gjemme seg bak det.
Artikkelen fortsetter under annonsenAt en president ikke kan tiltales på «vanlig» måte, kan nemlig diskuteres – og har blitt det.
I den berømte høyesterettsavgjørelsen Nixon versus Fitzgerald fra 1982 kom høyesterettsdommerne fram til – under sterk dissens – at en president riktignok ikke kan stilles til ansvar for skader han påfører andre, men han kan stilles til ansvar for kriminelle handlinger.
Der har en president et ess i ermet. Han har nemlig en teoretisk mulighet til å benåde seg selv.
Mueller kunne derfor ha skapt en konstitusjonell krise i USA hvis han anbefalte tiltale.
Artikkelen fortsetter under annonsenDonald Trump har riktignok sagt at han ikke kommer til å benåde seg selv, men samtidig vært opptatt av å vise at han har denne muligheten.
Mueller spilte derfor ballen over til Kongressen. Men uten å si de magiske ordene: «Donald Trump har utvist kriminell atferd uforenelig med å være president, og bør tiltales eller stilles for riksrett».
Kenneth Starr brukte uttrykket – «impeacheble conduct» – altså «atferd verdig riksrett» om Bill Clintons opptreden.
Men det ville ikke Mueller si. Han har tidligere kun nøyd seg med å understreke at hvis han og hans etterforskere var sikre på at Trump ikke har brutt loven, ville de ha sagt det.
Men ettersom Mueller ikke har vurdert dette, så er det ikke så lett å bli klok på rapporten.
På motsatt side var Republikanerne frustrerte over at Mueller heller ikke ville «renvaske» Trump. Det er uhørt at en etterforskning som ikke konkluderer med noe ulovlig, ikke bidrar til å renvaske den mistenkte mener de.
Les også: Skjerpet strid om våpenkontroll i USA
Trump oppmuntret russerne
Rapporten, som «ingen» har lest, beskriver Russlands innblanding i valgkampen, Trump-klanens forbindelser til Russland og forsøk på å hindre etterforskning.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen slår blant annet fast at Russland satte i gang en kampanje på sosiale medier som favoriserte Donald Trump. Fem timer etter at Donald Trump, fra en talerstol, ba Russland finne de forsvunne 30.000 e-postene fra Hillary Clintons e-postserver, satte russerne i gang.
Artikkelen fortsetter under annonsenSenere har Trump fortalt Mueller-etterforskningen at det bare var en spøk.
I diverse spørsmål til Det hvite hus fra Mueller svarer Trump en 30-talls ganger om at han ikke husker og har ikke noe svar.
Mueller valgte å ikke stevne Trump for at han skulle avgi en forklaring personlig. Muligens reddet da Mueller Trump fra å gjøre pinlige feil i forklaringen - hvis Trump i det hele tatt hadde latt seg avhøre på den måten.
Trump forsvarer russere, Mueller forsvarer Trump
Russerne brukte flere andre metoder for å støtte Trump. For eksempel, i 2016 begynte mearbeidere i det fordekte russiske selskapet Internet Research Agency (IRA) med å lage falske hashtags, som #kids4trump og falske plakater som «Gruvearbeidere for Trump» for å støtte Trumps kampanje. Trumps medarbeidere, som Kellyann Conway, retweetet disse. Senere satte russerne opp folketog i USA til støtte for Trump. De tok kontakt med valgkampanjen til Trump.
Artikkelen fortsetter under annonsenHer reddes Trump igjen inn av Robert Mueller ved at Mueller påpeker at ikke finnes bevis for at Trumps medarbeidere forstod det var russere de hadde kontakt med.
I tillegg ble valgmaskinene hacket. Her ligger noen av de største sladdede seksjonene i rapporten- siden FBI etterforsker hvorvidt innbruddene hadde noen effekt på valget.
Til tross for bevisene, undergravde Trump sine egne etterretningstjenester foran alle verdens kameraer etter møtet med Putin i Helsinki for ett år siden. Akkurat det fikk til og med Republikanerne til å steile.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe nøyde seg med mild kritikk. En Demokratisk president ville de antakelig ha blitt stemplet som landsforræder.
Muellers analyse går i Trumps favør. Trumps handlinger var motivert av frykt for at Trumps valgseier undergraves, i tillegg til at Trumps generelle handlinger og familiens kunne bli sett på som noe kriminelt, mener Mueller.
Artikkelen fortsetter under annonsenOm de var kriminelle, vil ikke Mueller si noe om.
Men Mueller skriver at presidentens handlinger må sees på som en helhet.
Les også: Ti grunner til at du ikke bør være udelt takknemlig for å betale skatt
Trump snakket usant om Russland
Mueller-rapporten bekrefter at tre måneder etter at Trump annonserte sitt presidentkandidatur, prøvde han å bygge et Trump-tårn i Moskva, gjennom sine straffedømte partnere, sin advokat Michael Cohen og tidligere mafiamann Felix Sater.
(Saken fortsetter under)

Likevel: i flere intervjuer sommeren 2015 sa Trump at han ikke er involvert i Russland på noen måte. Selv om Trump Organization lagde et utkast til planene om et luksustårn med 250 suiter, sammen med en russisk utvikler, representert av Felix Sater. I e-post den 3. november til Cohen går det frem at Sater kan få «hele Putins lag» med på prosjektet og at det kan brukes til å øke Trumps sjanser til å bli valgt.
Artikkelen fortsetter under annonsenMichel Cohen løy senere til Kongressen om dette – akkurat som Bill Clinton løy om sin blowjob, noe som åpnet døren for riksrettssak.
På en måte endte Cohen med å «ta en kule» for Trump. Cohen selv sa nettopp det i et intervju med Vanity Fair. At han er villig til å ta en kule for sin største klient.
Artikkelen fortsetter under annonsenTil sammen hadde 12 av Trumps nærmeste medarbeidere tett kontakt med russiske tjenestemenn eller mellommenn. Robert Mueller gir både dato og tid for disse møtene og korrespondansene.
Ifølge talspersonen for Kongressens etterretningskomité, Patrick Boland, så nekter Sater fortsatt å frigi viktige bevis og dokumenter.
Hvorfor etterforske Trump?
Etterforskningen resulterte i 34 tiltaler, fem av dem mot Trumps nære medarbeidere. For eksempel, sikkerhetsrådgiver Michael Flynn sa seg skyldig i lyve om sin kontakt med russiske ambassadører, Michael Cohen om Trump-tårnet i Moskva, mens tidligere valgkamprådgiver George Papadopoulos sa seg også skyldig i falsk forklaring - etter at han deaktiverte sin Facebook-konto som inneholdt informasjon om kontakt med russere, rett etter et avhør.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor det andre, slik Mueller sier det, «vi gjennomførte en nøyaktig etterforskning, for å bevare bevisene mens tingene er friskt i minnet og bevisene er tilgjengelige».
Antakelig for å ha mulighet til å vurdere tiltale etter at Trumps presidentperiode er over. Mueller bekreftet dette under høringen 24. juli.
Trumps medarbeidere trosset Trump
Et annet etterforskningsspor er om Trump hindret FBI. «Process crimes» som det heter, der man bryter loven for å skjule sine egne spor. Flere Republikanere antyder at det er «egentlig» ikke så farlig med slike lovbrudd. (Men både Clinton og Nixon ble stilt for riksrett for slike).
Ironisk nok var det Trumps forsøk på å stoppe FBI-etterforskningen av hans kampanje og sine medarbeidere som gjorde at han endte opp med å bli etterforsket selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen 27. januar 2017 spurte Trump FBI-sjefen Comey om «lojalitet», uten å få svar. Den 14. februar, ryddet Trump kontoret for å ta imot Comey inder fire øyne, og sa at han håper Comey kan droppe etterforskningen av Trumps sikkerhetsrådgiver Michael Flynn, som hadde møter med russiske tjenestemenn.
Artikkelen fortsetter under annonsenComey avviste Trump, og gikk trassig ut mediene og bekreftet at Trump-kampanjen er under etterforskning.
Trump prøvde i stedet å få sikkerhetsrådgiver Kathleen McFarland til å bekrefte skriftlig at Trump ikke har instruert Flynn i hans samtaler med russerne. Hun nektet.
Trump kontaktet også daværende fungerende justisminister Dana Boente, etterretningssjef Dan Coats, utenriksminister Mike Pompeo, NSA-sjef Michael Rogers og FBI-sjef Comey. Han ville ha en renvasking av seg selv ved at noen sier noe om at Trumps person ikke etterforskes.
Til ingen nytte. Ingen av dem fulgte ordre.
Så fikk Comey sparken.
Det hvite hus ønsket så å lage en historie om at det var visejustisminister Rod Rosenstein som ga Comey sparken – men Rosenstein ville ikke spille ball han heller.
Etter hvert innrømte Trump langt på vei at det var han som sparket Comey.
Artikkelen fortsetter under annonsenDer reddes Trump igjen av Mueller, som mener at Trump ikke hadde kriminelle intensjoner, ettersom Trump måtte ha skjønt at dette vil ikke stoppe etterforskningen.
Trump ville bare ha lojalitet, noe han ikke fikk, mener Mueller.
Artikkelen fortsetter under annonsenTrump: – Jeg er f*cked
Det var Comey-sparkingen som førte til oppnevnelsen av Robert Mueller til å begynne med. Da sa Trump:
«Herregud. Dette er slutten på min presidentperiode. Jeg er fucked».
Presidentens pressesekretær Hope Hicks sa at hun har sett Trump slik bare én gang tidligere, og det var når «grab them by the pussy»-opptaket kom ut.
Så la Trump press på justisminister Jeff Sessions til å slutte å gjøre seg inhabil i Mueller-etterforskningen. Antakelig for å kunne sparke Mueller.
Dessuten ville han at Sessions innskrenker omfanget av Muellers etterforskning. Den siste beskjeden fikk aldri Sessions, ettersom Trumps visestabssjef Rick Dearborn nektet å levere den. Enda en Trump-medarbeider som nektet å følge ordre.
Artikkelen fortsetter under annonsenTilbake til Watergate
14. juni 2017 kom det ut i pressen at Trump etterforskes for å forspille bevis. Responsen kom raskt. 17. juni ga Trump ordre til sin medarbeider Don McGahn om å ringe visejustisminister Rod Rosenstein og få ham til å si at Mueller er inhabil og ikke kan fortsette. Altså gi ham sparken.

McGahn nektet å følge ordre han også. Like etter pakket McGahn sakene, og sa til Trumps stabssjef Lance Prebius at presidenten har bedt ham om å gjøre «crazy shit».
McGahn mente at dette ville være en potensiell «Lørdagsmassakre». Lørdagsmassakren skjedde 20. oktober 1973 og fikk ballen mot Nixon til å rulle. Det var da folkeopinionen begynte å snu seg mot Nixon.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet var nettopp derfor McGahn ble overtalt til å bli og bare ignorere Trump i stedet for å lage skandale og gå av.
«Massakren» i 1973 startet nemlig med at Richard Nixon beordret sin justisminister Richardson om å sparke spesialetterforsker Richard Cox. Richardson nektet og gikk av i protest. Nixon beordret da visejustisminister Ruckelshaus om det samme. Ruckelshaus gikk også av i protest. Departementsråd Bork var neste mann på listen. Han vurderte å gå av, men gjorde som Nixon sa og Cox fikk sparken.
Artikkelen fortsetter under annonsenNixon angret seg, utnevnte en ny spesialetterforsker, og lovet på ære og samvittighet at denne gangen kommer han ikke til å få sparken. Men det var for sent.
Muligens kom redningen fra Trumps medarbeidere akkurat tidsnok, da Trump ba dem om å sparke Mueller. De bare latet som om de ikke hørte det.
Mueller skriver at: «presidentens anstrengelser for å påvirke etterforskningen har for det meste feilet, men det er fordi de han omgikk seg med, nektet å utføre ordrene hans.»