Det tok meg årevis å stå frem som bifil. Jeg følte meg bare ikke trygg nok

Arbeidere pynter trappetrinnene i Franklin D. Roosevelt Four Freedoms Park i New York med regnbuefarger til ære for Pride-måneden. Illustrasjonfoto fra 14. juni 2019: NTB Scanpix/AFP.
Arbeidere pynter trappetrinnene i Franklin D. Roosevelt Four Freedoms Park i New York med regnbuefarger til ære for Pride-måneden. Illustrasjonfoto fra 14. juni 2019: NTB Scanpix/AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Homofobiske angrep øker usikkerheten enkelte LGBT-personer opplever. Det er på tide å endre dette narrativet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Sharan Dhaliwal
Spaltist i The Guardian og sjefredaktør i livsstilsmagasinet Burnt Roti

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kronikkforfatter Sharan Dhaliwal er sjefredaktør i livsstilsmagasinet Burnt Roti.
Kronikkforfatter Sharan Dhaliwal er sjefredaktør i livsstilsmagasinet Burnt Roti.
«Er jeg skeiv bare fordi jeg synes Zoë Kravitz er vakker?», spør kronikkforfatteren. NTB Scanpix/AP.
«Er jeg skeiv bare fordi jeg synes Zoë Kravitz er vakker?», spør kronikkforfatteren. NTB Scanpix/AP.

Jeg kom ut av skapet som biseksuell kvinne i fjor, like før min 34. fødselsdag. Etter dette har jeg jevnlig hørt fra folk som lurer på hva de bør gjøre, når de er i ferd med å bli eldre og – noen ganger – er redde for å stå frem. Jeg forstår dette. Lenge var jeg usikker på hva jeg selv burde gjøre. Jeg visste ikke om jeg kom til å bli akseptert eller forstått. Som en 35-åring som tidligere hadde vært forlovet med en cis-mann , og som en person som aldri hadde forestilt seg å ha et offentlig, lykkelig forhold til en kvinne eller ikke-binær person kan jeg absolutt sette meg inn i en slik usikkerhet.

Det å stå frem som bifil , en ofte misforstått legning, ga ytterligere lag usikkerhet og tvil.

Ville folk tro jeg bare ønsket oppmerksomhet? Behøver jeg egentlig bare flere likes på Instagram for å få usikkerheten til å forsvinne?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare fordi jeg synes Zoë Kravitz er vakker, er det egentlig det samme som å være skeiv? Hvorfor sto du ikke fram tidligere?

Folk ser på meg nå – som uttalt queer-aktivist – og lurer på hva jeg har drevet med de foregående 25 åra. Jeg blir spurt om hvordan det var å «leve en løgn». Det var ikke løgn. Jeg har alltid visst at jeg er tiltrukket av kvinner, jeg følte meg bare ikke trygg nok til å si det høyt. Det er ingen tvil om at det er mange lag av tvil i hodet når man bestemmer seg for å stå frem, men det er en reaksjon på årevis med betinging. Som forventningen om å være en god, streit indisk kone gift med en streit indisk mann. Jeg visste innerst inne at jeg ikke kun var tiltrukket av menn, men jeg visste ikke om det betydde at jeg var skeiv, eller om jeg kunne gjøre noe med det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel; som skeiv som fremsto streit var jeg privilegert nok til å ta den tiden jeg trengte før jeg sto fram. Ingen har tidligere angrepet meg for å være annerledes, eller antatt noe om min seksualitet. Trygghet er nøkkelen her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen kan forvente at du kommer ut av skapet før du selv er klar for det, enten det er på grunn av familie, religion, kultur, jobb eller mental helse.

Om neste generasjon lærer om forskjellige former for seksualitet og kjønn på en åpen og ærlig måte vil det hjelpe dem på denne ferden. Men mens denne debatten fortsetter å rase vil mange lide med mentale helseplager, noen vil først stå fram senere i livet fordi de føler seg utrygge, mange vil drive selvskading, eller bli skadd av andre. Selv om jeg vil at folk skal føle seg trygge før de kommer ut offentlig, er jeg også klar over hvordan denne verden fungerer.

Homofobiske angrep er i ferd med å bli vanligere, og er mer enn doblet i England og Wales siden 2014 . Våre transseksuelle brødre og søstre (særlig sorte) blir drept.

Den britiske politikeren Ann Widdecombe sitter for Brexit-partiet i Europaparlamentet. 71-åringen har i sommer blitt sterkt kritisert for sine uttalelser om homofili og forskning. Foto: NTB Scanpix/Reuters.
Den britiske politikeren Ann Widdecombe sitter for Brexit-partiet i Europaparlamentet. 71-åringen har i sommer blitt sterkt kritisert for sine uttalelser om homofili og forskning. Foto: NTB Scanpix/Reuters.

Da Ann Widdecombe (britisk politiker, osv. anm) offentlig uttalte at forskning «kan komme til å gi en løsning» på det å være homofil fortalte hun egentlig folk som meg at det ikke er OK å stå frem. At det er noe galt med oss. Denne fortellingen har sittet dypt i meg hele livet, formidlet av både familie og media. Folk omkring meg har brukt «lesbe» som skjellsord eller sluttpoeng i vitser. Media gir homofobe en plattform til å ytre seg. Alt dette øker usikkerheten LGBT+-mennesker kjenner på, det forverrer mentale plager og skaper et fiendtlig miljø for enhver som vurderer å stå frem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er avgjørende at vi forandrer dette narrativet. Ikke la venner bruke «homse» som fornærmelse. Ikke la folk komme med antakelser om andres identitet, og ikke forsøk å «oute» noen før de selv er klare til å stå frem. Allierte til LGBT+-miljøet må bidra til å skape et trygt miljø der vi føler oss velkommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forstå at det å la barna dine lære om alle former for seksualitet og kjønn ikke umiddelbart vil gjøre dem «skeive» - det er ikke sånn det fungerer.

Barn vil ikke gå omkring og drepe sine partnere bare fordi de har lært om at Henrik 8. drepte sine koner. Opplysning er viktig for alle miljøer og samfunnslag, uansett om det er blant innvandrere eller LGBT+.

Det tok meg mange år å tillate meg selv å være komfortabel med min egen seksualitet. Jeg erfarte at min egen åpenhet og min egen mentale helse gikk hånd i hånd. Mitt sinn fortalte meg at jeg var verdiløs, og dermed trodde jeg ikke min seksualitet var viktig. Men deler av mine mentale plager var et resultat av homofobien jeg hadde sett rundt meg. Jeg forstår hvorfor det tok meg så lang tid å komme ut. Kanskje – hvis vi kan forandre miljøet jeg vokste opp i – vil det ikke ta andre like lang tid.

• Sharan Dhaliwal er redaktør i livsstilsmagasinet Burnt Roti.

Les også:


Oversatt av Ole Peder Giæver /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited