Bakrus for britene før Brexit og Boris
Britene er i ferd med å starte sin utmarsj av EU, men det eneste som er sikkert er at den ikke blir enkel. Først må de skaffe seg en ny statsminister som bør lykkes bedre enn Theresa May.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Britisk økonomi syntes lenge å gå friskt i møte med sin usikre framtid etter Brexit, selv om mye tyder på at landet ikke vil få noen «avskjedspakke» med avtaler som kan gjøre overgangen til livet utenfor EU lettere for britene. Men nå synes friskheten i frasparkene å være betydelig dempet.
I stedet for å fortsette oppgangen fra tidligere i år, viste tallene fra britenes offisielle statistikkbyrå ONS en økonomisk tilbakegang på 0,4 prosent.
Avisen Financial Times kaller den siste månedens økonomiske utvikling for «bakrus», etter at de økonomiske indikatorene inntil da hadde pekt opp og fram mot dagen som opprinnelige var satt for for britenes utgang fra EU, 29. mars 2019.
Britisk industri venter større etterspørsel fordi innenlandske varer kan bli relativt billigere og mer konkurransedyktige når britene går ut av EU, fordi utenlandske varer på vei inn til Storbritannia blir pålagt toll og dermed blir dyrere for britene lokalt. Det gjelder for eksempel biler og andre kapitalvarer, hvor britiske produsenter i den senere tid har bygget opp sine lagre i påvente av at etterspørselen etter britiske varer ville øke når Storbritannia er utenfor EU. Nå er den offisielle datoen for Brexit utsatt fra mars til oktober, og produsentene har redusert oppbyggingen av lagervarer. Store deler av britisk bilindustri har framskyndet sommerferiene for sine ansatte. Britisk industriproduksjon var i april i år lavere enn noen gang siden mars 2016.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAvtroppende Theresa May
Med statsminister Theresa May på vei ut av Downing Street nr. 10 så snart en ny leder av det konservative partiet er valgt, kommer det for tiden ikke spesielt mange nyskapende føringer fra den avtroppende statsministeren. Første valgrunde på ny leder i det konservative partiet vil finne sted torsdag 13. juni.
Fristen for politikere i det konservative partiet til å melde seg som kandidat til lederjobben utløp i pinsen. Britene har ikke direkte valg på statsminister slik amerikanerne velger sin president. De gjør det mer som vi gjør det her i Norge, ved at lederen for det partiet eller den koalisjonen som har flertallet i Underhuset, blir statsminister.
Av de 10 kandidatene som innen fristens utløp meldte interesse for å bli leder av det konservative partiet og dermed landets statsminister, ligger tidligere utenriksminister Boris Johnson best an. Han er en ukonvensjonell og uforutsigbar politiker, ikke så ulik USAs president Donald Trump. I likhet med Trump er han ikke alltid så nøye med sannhetsgehalten i sine påstander. Nylig ble han truet med å bli stilt for retten for å ha løyet i sin uriktige påstand fra Brexit-striden i 2017, da han hevdet at Storbritannia hver uke sender 350 millioner euro (cirka 3 milliarder kroner) til EU.
Artikkelen fortsetter under annonsen– La oss heller bruke disse pengene til å styrke vårt eget helsevesen, sa Johnson i flere av sine taler, og han dekorerte en av sine valgkampbusser med påstanden.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa president Trump nylig var på statsbesøk i London brøt han internasjonal kutyme ved å blande seg inn i Storbritannias indre anliggender, da han gikk langt i å anbefale Boris Johnson som britenes neste statsminister.
Les også: Boris Johnson truer med å ikke betale brexitregning
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Mange skatteløfter
I sin kampanje for å bli leder for det det konservative partiet og dermed statsminister, har Johnson lovet å redusere skattene for britiske skattebetalere med de millionene som den britiske regjeringen hittil har betalt i medlemsavgift til EU. Flere av de andre kandidatene har også lovet å redusere skattene. Boris Johnson vil i tillegg også avsette mer enn 25 milliarder pund til et forsikringsfond som kan gjøre britenes utgang av EU mindre vanskelig og kostbar for britene hvis de skulle velge å gå ut av EU uten avtaler om overgangsordninger, i en såkalt «no deal Brexit».
Artikkelen fortsetter under annonsenI et intervju med The Sunday Times i pinsen sa Boris Johnson at han ville nekte å betale den såkalte «skilsmisseregningen» fra EU på 39 milliarder pund hvis ikke EU gikk med på å gjøre betingelsene for britenes utmeldelse fra EU mer gunstig for britene.
Jeg tror at våre venner og partnere i EU trenger å forstå at pengene vil bli holdt tilbake inntil vi har fått mer klarhet om veien framover, sa Johnson.
Blir «reneste og grønneste økonomi
Av mer ordinær politisk strategi har Johnson lagt betydelig vekt på miljøvern og en grønn politikk når han har snakket om sine tanker framover. I avisen The Daily Telegraph nylig, skrev han at når Storbritannia kommer ut av EU, kan landet få den «reneste og grønneste økonomien i Europa, - ved å tro på markedet».
Artikkelen fortsetter under annonsenHan roser også britenes eksisterende prosjekt «grønne finanser» og foreslår å redusere skatter for å motivere såkalt «grønne entreprenører» med det mest «konkurransedyktige skatteregime» i Europa. I tillegg foreslår Johnson å bruke økonomiske midler fra Departementet for internasjonal utvikling (DfID) for å støtte «briljant, britisk teknologi» for å bekjempe verdens miljømessige problemer.
De aktuelle kandidatene til å bli det konservative partiets leder og dermed britenes neste statsminister er:
- Miljøvernminister Michael Gove
- Helseminister Matt Hancock
- Tidligere sjefsinnpisker i Underhuset Mark Harper
- Utenriksminister Jeremy Hunt
- Innenriksminister Sajid Javid
- Tidligere Utenriksminister Boris Johnson
- Tidligere leder av Underhuset Andrea Leadsom
- Tidligere Arbeids- og Pensjonsminister Esther McVey
- Tidligere Brexit-minister Dominic Raab Bistandsminister Rory Stewart
Les også:
Storbritannia og Sør-Korea med frihandelsavtale før brexit
Verdensbanken: Donald Trump sendte viljen til investering til bunns