Audun Tjomsland mener det bare er spørsmål om tid før president Donald Trump stilles for riksrett. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix
Trump for riksrett eller ikke?
Der prins Hamlet grublet over «være eller ikke være» og om «hva som er edel ferd», der vurderer politikerne i Washington nå fram og tilbake om president Trump bør stilles for riksrett eller ikke. Egentlig er det mest et spørsmål om når og hvordan.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det Hamlet i Andre Bjerkes oversettelse kalte «edel ferd» er neppe like edelt i Washington for tiden. Der er det taktiske, politiske vurderinger om opposisjonen kan få has på presidenten. Etter offentliggjørelsen av spesialetterforsker Muellers rapport for en måned siden, er det store spørsmålet i Washington om, eller eventuelt når, Kongressen vil reise riksrettssak mot president Donald Trump – eller om de vil la det være.
Alt tyder på at Justisdepartementets etterforsker Robert Mueller og hans store stab bevisst ikke har villet konkretisere anklagepunktene mot Trump, og at de like bevisst har lagt til rette for at Kongressen nå skal gjøre resten av jobben med å felle presidenten.
I Representantenes hus, som er underhuset i Kongressen, har demokratenes respekterte leder Nancy Pelosi, nå et stort dilemma. Jo, det er demokratene som har majoriteten i Representantenes hus, så en avstemning om resultatene av den to år lange etterforskningen er alvorlige nok til å starte riksrettssak mot Trump, ville utvilsomt blitt et klart ja.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen det er bare første runde. Etter at det demokratiske flertallet i Representantenes hus eventuelt har svart ja til å starte riksrett, er det Kongressens overhus, Senatet, som skal avgjøre om Trump skal bli kjent skyldig eller ikke. Og i Senatet er det Trumps parti, Republikanerne, som har majoriteten.
Skal presidenten dømmes ut av sitt embete, må han bli dømt skyldig av 2/3 flertall i Senatet. Så partipolitisk splittet som amerikansk politikk er blitt, er det vanskelig å tenke seg at 2/3 av de 100 senatorene vil dømme «sin egen
president» ut av Det hvite hus.
Det ville være en stor nedtur for demokratenes leder Nancy Pelosi om presidenten skulle bli stilt for riksrett og deretter frikjent etter to års etterforskning til en total kostnad som ifølge Newsweek er på minst 13 millioner
dollar. Det ville gi det republikanske partiet og, ikke minst, presidenten selv en kraftig opptur og øke sannsynligheten for at presidenten ville bli renominert av det republikanske partiet sommeren 2020 og i tillegg bli valgt til president for
sin andre periode ved presidentvalget den 3. november samme høst.
– Riksrett er for ødeleggende for nasjonen til at vi bør forsøke det, hvis det ikke tvert imot kan virke samlende på nasjonen. Og jeg synes ikke Donald Trump er verd det», sa Pelosi nylig til Washington Post. Hun sa at Trump ikke er egnet til å være president, verken etisk eller intellektuelt.
Det gjenstår naturligvis å se om Trump vil kunne bli gjenvalgt i 2020. Det er enkelte blant Trumps lojale partifeller i det politiske miljø som reagerer på Trumps kontroversielle handlinger og oppførsel. Og hittil er det ytterst få republikanere som har sagt at de stoler på Mueller-rapportens vurdering om at den russiske påvirkningen på valgkampen i 2016 var til fordel for Trump. Fordi amerikansk økonomi er i positiv utvikling med rekordlav arbeidsløshet, er det nok mange som velger å se bort fra særegenhetene ved Trumps presidentskap og stoler mer på Trumps positive omtale av seg selv, enn det Muellers langvarige og grundige etterforskning har vist.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
I moderne tid har det i USA vært innledet riksrettsprosess mot to presidenter, Richard Nixon og Bill Clinton. Saken mot Nixon startet den 9. mai i 1972 etter
innbruddet på innbruddet i demokratenes hovedkontor i «Watergate-bygningen» i Washington. Han ble utsatt for etterforskning av Representantens hus forut for selve riksrettssaken, da det blant annet ble oppdaget at Nixon hadde fått installert utstyr for å gjøre hemmelige lydopptak av samtaler på presidentens kontor, uten at gjestene på kontoret hadde kjennskap til det. Medlemmene i Representantenes hus, både demokrater og republikanere, mente enstemmig at Nixon måtte stilles for riksrett. Det virket derfor meget sannsynlig at han i neste runde ville bli dømt av Senatet til å forlate presidentembetet.
Men Nixon orket ikke tanken på å bli tvunget til å forlate embetet som president, så han valgte å trekke seg frivillig. Dermed ble det siste bildet av Richard Nixon som president en tilsynelatende seirende president Nixon med begge armene over hodet – og fingrene på begge hendene formet i tegnet «V for Victory».
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså Bill Clinton ble av et enstemmig Representantens hus dømt til å bli etterforsket og stilt for riksrett. Anklagepunktene mot Clinton var at han hadde løyet under ed overfor en føderal jury om eiendomsprosjektet Whitewater i Arkansas hvor Clinton hadde vært guvernør. Han hadde også løyet under ed om sitt forhold til Monica Lewinsky, som var kontorlærling i Det hvite hus.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen 7. januar 1999 måtte president Clinton stille i en rettslig seanse som ikke hadde vært i bruk siden 1868, da president Andrew Johnson ble stilt for riksrett med daværende høyesterettsjustitiarius William Rehnquist som dommer, mens de 100 senatorene ble tatt i ed som jurymedlemmer. Den 12. februar 1999 falt dommen. 45 senatorer/jurymedlemmer stemte for å avskjedige presidenten. 55 stemte imot. Bill Clinton ble dermed sittende som president og fullførte sine to presidentperioder.
Artikkelen fortsetter under annonsenHva Nancy Pelosi enn skulle velge å gjøre med riksrett eller ikke, er det mulig at
representanten Al Green, en demokrat fra Texas, vil trekke fra hofta og avfyre
politiske skudd som vil tvinge hans sjef Nancy Pelosi inn i en riksrettprosess mot Trump enten hun vil eller ikke.
Green sa i radioprogrammet «Washington Journal» på C-SPAN’s nylig at han kan tenke seg å fremme private forslag i Representantenes hus. Han tror at det etter hvert vil kunne utløse en reaksjon hvor representantene kan føle seg tvunget til å starte en riksrettprosess enten Pelosi ønsker det eller ikke.
Hvis Green tar opp saker som henviser til punkter i Mueller-rapporten og krever
riksrettsprosess mot Trump, mener han at prosessen vil rulle i gang nærmest av seg selv.
– Vi sier at vi representerer våre distrikter i Representantenes hus. Jeg representerer mitt distrikt, og jeg vet hva de mener sier Green. «Alt vi gjør vil være i det åpne. Alle må gjøre det de mener er riktig. Vi må følge vår overbevisning. Og til slutt vil historien felle sin dom over oss alle», sier representanten Al Green fra Texas.
