På brasiliansk jiu-jitsu er man avhengig av en treningspartner. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/ NTB scanpix
Jeg følte meg ekskludert. Kun fordi jeg er kvinne
At jeg følte meg ekskludert på trening er en bagatell, men at kvinner nektes voksenopplæring er et samfunnsmessig problem. Tiden er inne for en revolusjon.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Han la hånden sin på hjertet, smilte og forklarte på en vennlig måte at han ikke kunne trene med eller håndhilse på jenter. Det var på grunn av religion. Han var muslim, men han synes likevel det var veldig fint at en jente kom på trening og sa at jeg var hjertelig velkommen.
Jeg ble litt forbløffet, men følte meg ikke mindre respektert eller direkte uvelkommen. Bare annerledes. Ikke som alle de andre. For første gang i hele mitt liv følte jeg meg ekskludert kun fordi jeg er kvinne.
Les svaret fra «den vennlige muslimen»: Med hånden på hjertet
Jeg sto der i en gi, en slags pyjamas som man bruker når man trener brasiliansk jiu-jitsu. Fram til da hadde jeg tenkt lite over at jeg var eneste jente på trening. Med håret i knute, null sminke, t-skjorte og pysj følte jeg meg som alle andre, akkurat som jeg alltid har gjort på kampsporttrening. Hittil hadde den største utfordringen vært at de andre var større, tyngre og sterkere enn meg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJeg så meg rundt etter andre som kanskje ville trene med meg. Det var tydeligvis flere muslimer i rommet. Ok, de var det ikke noen vits å spørre. Etter hvert la jeg merke til at enkelte på trening ikke håndhilste på meg. Noen så ikke på meg heller.
Kun fordi jeg var kvinne. Og det å håndhilse på meg eller trene med meg var ansett som synd. Selv om aktiviteten var så langt fra seksuell som man kan tenke seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIngen møtte blikket mitt. Den vennlige mannen som hadde lagt hånden på hjertet sitt var ikke til stede. Jeg snudde i døren.
Heldigvis la noen av de høyere beltene merke til det som hadde skjedd, og de sørget for at jeg ikke ble stående uten partner resten av treningen.
Å oppdage at det var så mange som ikke ville trene med meg, var en litt ubehagelig opplevelse, men jeg ga meg ikke.
En dag skulle jeg på formiddagstrening. Det var få som hadde møtt opp. Alle var muslimer, i kategorien som ikke ville trene med kvinner. Jeg kunne ha blåst i det, og satset på at instruktøren ville vie all sin tid til meg. I brasiliansk jiu jitsu trenger man nemlig en partner. Men i det jeg tittet inn i rommet følte jeg meg for første gang direkte uvelkommen. Ingen møtte blikket mitt. Den vennlige mannen som hadde lagt hånden på hjertet sitt var ikke til stede. Jeg snudde i døren.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter den gangen begynte jeg å sjekke hvem som skulle på trening for å unngå å risikere at jeg ble stående uten treningspartner på grunn av mitt kjønn og de andres religion. Jeg elsket brasiliansk jiu-jitsu, men hadde en vond klump i magen for å gå på trening uten å vite hvem andre som skulle.
Det er i hvert fall ofte religion som gir grobunn for slik ukultur.
For meg har ikke dette satt dype spor, men opplevelsen illustrerer hvordan religion kan hindre millioner av kvinner å leve det livet de ønsker. Det er diskriminering av verste sort. Laial Janet Ayoub etterlyste nylig en seksuell revolusjon i Islam i ABC Nyheter. Hun har opplevd at kvinner har blitt nektet å dra på voksenopplæring fordi de er menn i samme klasserom.
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Når jenter får beskjed om at Allah vil brenne dem i helvete dersom de har sex før ekteskapet, handler det om religion, ikke kultur», skriver Ayoub.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg er helt enig med Ayoub. Og som hun påpeker finnes det også andre religioner som skaper unødvendige skiller mellom kjønnene. Det gjør det ikke noe bedre.
Det er i hvert fall ofte religion som gir grobunn for slik ukultur.
Nordmenn flest er opplært til å respektere andre kulturer og religioner. Det er en god ting, men det må likevel ikke hindre at man kan kritisere problematiske aspekter ved andre religioner og kulturer. At jeg følte meg ekskludert på trening er en bagatell, men at kvinner nektes å delta på voksenopplæring er et samfunnsproblem. Og da må vi faktisk tørre å si at, ja, alle religioner som skaper unødvendige skiller mellom kjønn og som undertrykker det ene kjønnet, har behov for en revolusjon. Tiden er inne for en slik debatt. Og jeg synes Ayoub er modig som faktisk fronter denne debatten.
