Et jordbruksoppgjør uten korttidshukommelse

JORDBRUKSOPPGJØR: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) hadde mye å bevise på vegne av partiet i årets jordbruksoppgjør. Lederne Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble med på notene.
JORDBRUKSOPPGJØR: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) hadde mye å bevise på vegne av partiet i årets jordbruksoppgjør. Lederne Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble med på notene. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

For Olaug Bollestad og KrF var det svært så viktig å få til en jordbruksavtale i år. For bøndenes representanter var det nødvendig å glemme. 600 symbolske kroner gjorde susen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Var det riktig av Kristelig Folkeparti å gå i regjering med Høyre og Frp, eller ikke?

Olaug Bollestad sto på KrFs «høyreside» i den striden, og hadde mye å bevise på sin post som landbruks- og matminister da hun i år skulle forestå sitt første jordbruksoppgjør.

Før partiet gikk inn i regjering, sto nemlig KrF sammen med opposisjonen i viktige jordbrukspolitiske spørsmål, selv om de i 2014 sikret flertall for landbruksminister Sylvi Listhaugs (Frp) enorme omfordeling av statlige penger fra små og mellomstore gårdsbruk, til de aller største.

En omlegging som virker den dag i dag.

Nå var det mye om å gjøre å bevise at KrF med sin regjeringsdeltakelse ikke sviktet norsk jordbruk igjen.

En takknemlig Bollestad

16. mai kunne Bollestad puste lettet ut.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sa seg enige med staten om en jordbruksavtale for 2020, som vil øke inntektsmuligheten per årsverk med 20.600 kroner, sammenliknet med 2019.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg er takknemlig for at vi har kommet fram til en avtale», var det første Bollestad sa på pressekonferansen da hun sammen med bondelederne Lars Petter Bartnes og Kjersti Hoff presenterte enigheten.

«Vi har klart å få gjennomslag for en høyere inntektsvekst målt i kroner enn andre grupper får i 2020, noe som reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Og det er viktig for jordbruket, og noe vi har kjempet for veldig lenge. Det er et viktig prinsipp som var utslagsgivende for at vi inngikk en sånn avtale», kommenterte Bondelagets leder Bartnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette må de bare glemme

Med den anslåtte inntektsveksten på 20.600 kroner neste år vil landets bønder i gjennomsnitt få 600 kroner mer enn det lønnsmottakerne ifølge beregningene til Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) vil oppnå.

600 symbolske kroner som betyr at jordbruket for første gang i Solberg-regjeringenes historie får like mye og vel så det i kroner og øre, som andre nordmenn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men gleden over dette forutsetter at bøndenes forhandlere og ledere sletter sin egen korttidshukommelse.

For hvilket nivå økes bøndenes inntekter fra?

Fra året i år. Et inntektsmessig katastrofeår idet årsinntektene går ned med hele 23.500 kroner.

Bollestads første jordbruksavtale innebærer altså at inntektsnedgangen for bøndene over to år reduseres til 2900 kroner.

Inntektsgapet spriker voldsomt

Og hva med forholdet til inntektsveksten for øvrige grupper?

Bartnes og Hoff gleder seg over det prinsipielle gjennombruddet i 2020, at de for første gang siden den rødgrønne regjeringen i 2013 ventes å oppnå en større inntektsvekst enn andre.

Forskjellen blir altså 600 kroner i pluss i 2020.

Men i 2019 vil jordbrukets folk få en inntektsutvikling som er 41.700 kroner svakere enn andre grupper. Uten at jordbrukets forhandlere sier ett ord om det i sin oppsummering av jordbruksforhandlinger i mai 2019.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens bøndene i år mister 23.500 kroner i inntekt, går andre grupper fram 18.200 kroner.

I perioden 2019-2020 vil inntektsgapet mellom bønder og andre dermed øke med 41.100 kroner. Men Bollestad opplever at jordbrukets ledere framstiller hennes tilbud som en prinsipiell seier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra penger til prosenter

Retorikken minner om et brev Bondelagets legendariske generalsekretær Amund Venger sendte til Stortingets presidentskap 8. april 2008.

Over elleve sider dokumenterte han hvordan politisk retorikk skjulte avviket over år mellom Stortingets vedtatte mål for inntekter i jordbruket, og realitetene.

Han begynner med Stortinget opptrappingsvedtak 1. desember 1975, der det ble bestemt at jordbrukernes inntekter skulle opp til industriarbeiderenes lønnsnivå i løpet av seks år. Dette ble fullført i 1982.

I stortingsproposisjonen Landbruk i utvikling av oktober 1992 ble det fastholdt at landbruksbefolkningen skal sikres muligheter til inntekt og levekår på linje med den øvrige befolkning, oppsummerer Venger og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra og med Stortingsmelding nr. 19 Om norsk landbruk og norsk matproduksjon het det imidlertid at bøndene skulle ha en inntektsutvikling på linje med andre.

Skal man sammenlikne utviklingen over tid, nytter det ikke at staten, Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget ikke engang husker året de er inne i.

Fra da av har det politiske flertallet insistert på at man ikke kan diskutere jordbruksoppgjørene ut fra kroner og øre, men ut fra prosentvis utvikling.

Så når en yrkesgruppe som ligger på 70 prosent av andres inntekt får samme prosentpåslag som andre, har de liksom grunn til å være fornøyd. Selv om inntektsgapet i kroner og øre øker.

En umulig sammenlikning?

Nå har faktisk stortingsflertallet, inkludert KrF, vedtatt at de tekniske beregningene av bondeinntekt, kalt Totalkalkylen for jordbruket, rett og slett ikke kan brukes til å sammenlikne med andres inntektsnivå.

Man kan bare bruke Totalkalkylen til å sammenlikne den relative utviklingen over tid, skriver Olaug Bollestad i sitt svar på et spørsmål fra Geir Pollestad (Sp).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man har altså kommet fram til at det er umulig å sammenlikne inntektsnivået mellom bønder og resten av samfunnet.

Utviklingen over tid, derimot, kan tallene brukes til.

Men skal man sammenlikne utviklingen over tid, nytter det ikke at staten, Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget ikke engang husker året de er inne i når de skal selge resultatene de kommer fram til.