Presser dårlig lokalvalg Theresa May ut?

Britenes statsminister Theresa May er i hardt vær.
Britenes statsminister Theresa May er i hardt vær. Foto: Simon Dawson / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et lokalvalg i Storbritannia har sjelden betydning både for landets forhold til EU og hvem som skal være statsminister. Slik sett var lokalvalget før helgen et unntak, skriver vår kommentator Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter resultatene ved lokalvalget 2. mai i år, skrev London-avisen The Times på sin førsteside sist lørdag at Theresa May i inneværende uke må gjøre det klart for sitt parti når hun vil trekke seg tilbake som leder for sitt parti – og dermed som statsminister.

For hver dag som er gått uten at britene har funnet en løsning på sitt forhold til EU, svekkes den britiske statsminister Theresa Mays posisjon ytterligere.

Hun har ført den hittil resultatløse jakten på en løsning så tett og så personlig at hun ikke kan unngå å måtte svare like mye personlig som politisk på det spørsmål som britene nå stiller seg; hvorfor Storbritannia ennå ser ut til å være omtrent like langt fra en løsning i dag som dagen etter folkeavstemningen den 23. juni 2016? Det var da det britiske folket med snau margin stemte for at Storbritannia skulle trekke seg ut av EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik det ser ut nå, vil det ta mange måneder før britene får gjort alle de nødvendige, nye avtalene landet trenger med de landene de vil samarbeide med, enten de er i eller utenfor EU. Og hittil er det kun selve bruddet med EU-avtalen britene arbeider for å forhandle fram. Hittil er det ikke avklart hvilket forhold britene skal ha til EU og verden forøvrig i tiden etter at britene er ute av EU - om de vil gå inn i et nytt samarbeid med andre land, om de ønsker en ny avtale med EU eller EØS, eller om de ønsker å stå alene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En målestokk for hvordan den vanskelige Brexit-prosessen påvirker de britiske velgerne, kan leses ut av resultatene i lokalvalgene som fant sted den 2. mai i år.

På valg var representantene i 248 kommunestyrer i England, 11 kommunestyrer og 6 ordførere i Nord-Irland.

Valget ga et historisk dårlig resultat for Mays konservative parti (Tory), som fikk valgt inn 3.561 færre representer enn ved forrige valg. Det har gitt det konservative partiet dets dårligste posisjon i lokalpolitikken siden statsminister John Majors tid midt i 1990-årene. Også Labour oppnådde et dårlig resultat, med 82 færre representanter enn ved forrige valg. Valgets store vinner var liberaldemokratene (Liberal Democrats) som fikk 704 flere representanter enn ved forrige valg. Også de grønne (The Green) økte sin oppslutning og fikk 194 flere, lokale representanter, i tillegg til at også enkelte småpartier fikk flere representanter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lokalvalget viser at Theresa Mays konservative parti har svekket seg mer enn Jeremy Corbyns Labour i månedene før valget, i den tiden da har Brexit-saken vært den dominerende saken for britiske velgere. Ifølge BBC tilsier resultatet i lokalvalget at de to hovedpartiene Tory og Labour står temmelig likt ute blant de britiske velgerne. Og hvis valgmønsteret holder seg slik over hele Storbritannia i et kommende parlamentsvalg, ville begge de to store partiene ende opp hver med ca 28 prosent av stemmene. Det er bare andre gang BBC har gjort en slik regneøvelse, at hvert av de to store partiene får mindre enn 30 prosent av stemmene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Britenes forhold til EU er ikke bare et internasjonalt problem som berører Storbritannia, EU og gode naboer som oss nordmenn. Velgernes holdning til om britene skal gå ut av, eller bli værende i EU, har dominert også valg på lokale representanter (for eller imot Brexit) selv om de i sitt politiske arbeid har helt andre spørsmål å ta stilling til enn EU-saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brexit dominerte nylig lokalvalgene i England, Wales og Nord-Irland, og hvor svakt særlig statsminister Theresa May, men også Labour-lederen i Underhuset, Jeremy Corbyn, står i øyeblikket.

Flere utsettelser

Med EU som et stort valgtema også i lokalvalgene, er statsminister May svekket fordi hun ikke har fått til en avtale med EU som kan sørge for at britene kan avslutte sitt medlemskap i EU på en rimelig fornuftig måte. Det er skapt et inntrykk av at Theresa May har forsøkt å få til en avtale med EU på EUs premisser, ved at hun først forhandlet fram en avtale med EU, og så nektet det britiske parlamentet å akseptere avtalen som May og EU sto bak – tilsynelatende slik at May og EU sto på samme side mot et uvillig, til tider komisk, parlament, med Underhusets leder John Bercow som ordstyrer med både humor stemmeprakt.
Til tross en rekke forsøk, mange utsettelser og varierende innfallsvinkler, ble realiteten at May ikke fikk sine britiske, politiske kolleger til å godta avtaleforslaget fra May og EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten tragikomisk ble situasjonen da Theresa May tilbød seg å gå av som partileder hvis Underhuset bare ville godta avtalen.

Heller ikke det hjalp, og i stedet ble det til at May fikk til enda en utsettelse.

Hele prosessen ble feil

Corbyn var motstander av Brexit, men han har forholdt seg uengasjert i saken. Kanskje har alvoret begynt å sige inn også i Labour-lederen, slik at han nå kan tenke seg å bidra. Det kan også henge sammen med at Theresa May har meddelt at hun vil trekke seg – bare ennå ikke når, og at det da kan gi Corbyn forbedret status og økte muligheter for å vinne et valg. Kanskje kan de to politiske motstanderne sammen skape en løsning på det som har vært Storbritannias største politiske utfordring siden den andre verdenskrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele Brexit-prosessen ble feil allerede da den britiske statsminister David Cameron i juni 2016 utlyste folkeavstemning for å få bekreftet at det britiske folket virkelig ønsker å satse videre på det britiske medlemskapet i EU, og dermed gi ham som britisk statsminister økt spillerom og slagkraft i EU-miljøet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til tross for regjeringens håp om støtte til sin «remain-politikk», foretrakk et snaut flertall av velgerne å følge den fristende beskrivelsen deres daværende utenriksminister Boris Johnson ga av Storbritannia som en «selvstending nasjon» etter en «british exit» fra EU.

Dermed trakk EU-tilhengeren David Cameron seg, og en annen EU-tilhenger, Theresa May, overtok. Og nå vil det ikke overraske noen om den neste statsministeren blir Boris Johnson i et «fritt og selvstendig» Storbritannia» - om noen år. Særlig hvis det skulle bli valg på ny leder for det konservative partiet mens Brexit-saken ennå ikke er avklart, kan det tale til Boris Johnsons fordel.