Valget vil stå om Amerikas sjel!

Intet mindre enn Amerikas sjel står på spill ved neste presidentvalg, den 8. november 2020. Det mener i ethvert fall den demokratiske politikeren Joe Biden, som har lagt bak seg en lang periode med usikkerhet og motstridende signaler, før han nå er godt i gang med det intense maratonløpet som en amerikansk presidentvalgkamp er.

Biden sier at «hvis Donald Trump blir valgt til ytterligere fire år i Det hvite hus, vil han fundamentalt og for alltid forandre USAs karakter.» Biden ser seg selv som en «solid lederskikkelse for en nasjon preget av politisk konflikt.» Joe Biden er den tjuende kandidaten som har kunngjort at de kaster seg inn i kampen om å bli demokratenes presidentkandidat i 2020.

På republikansk side er det foreløpig bare én kandidat, Donald Trump. Hvis Trump unngår å bli stilt for riksrett eller får andre tiltaler rettet mot seg på grunn av ulovlige uregelmessigheter knyttet til sin utøvelse av embetet som president, er det Trump som blir republikanernes presidentkandidat.

Det er naturligvis veldig tidlig å si, men slik amerikanske kommentatorer nå uttrykker seg, høres det ut til at de tror valget i USA i november 2020 blir avgjort i en tvekamp mellom de to veteranene Biden og Trump, begge i 70-årene.

Les også: Korrespondenter i USA hygget seg uten Trump

Biden mener at valget i 2020 vil finne sted i en nasjonal unntakstilstand. Denne tilstanden er ifølge Biden skapt av Donald Trumps ukonvensjonelle opptreden og hans uvane med å omgi seg med løgner og halvsannheter også i offentlige sammenhenger, både muntlig og på Twitter til alle døgnets tider. Det mener Biden gir et upålitelig inntrykk av Amerika.

Økonomien går godt

Amerikansk økonomi er inne i en oppsving med gode resultater. Det gjelder ikke minst for velgerne i Michigan, Wisconsin, Pennsylvania og Trumps kjernevelgere i andre delstater som ikke helt har fulgt med i den teknologiske, industrielle utvikling. Det bør Trump snakke mer om i valgkampen.

I stedet kommer den amerikanske valgkampen denne gang i stor grad til å dreie seg om velgerne er for eller imot personen Donald Trump og det han står for.

Det vil trolig bli mest om hva Trump sier og gjør, hans motstand mot å offentliggjøre sin selvangivelse, hans kvinnehistorier, hans forunderlige frisyre og hans hang til å avskjedige medarbeidere gjennom en usentimental tvitring, kanskje uten at dem det gjelder hadde fått vite om det.

«You are fired», har blitt et begrep som knyttes til Trumps tidligere karriere som programleder i et TV-show.

Trump har en tendens til å søke allianser med land som ellers oppfattes som USAs historiske fiender, som Russland, Kina og Nord-Korea, kanskje på bekostning av NATO-land og andre tradisjonelle venner av USA. Det skaper uvisshet om hva USA under Donald Trump egentlig står for.

Biden gjør et nytt forsøk på å bli president

LES SAKEN

Obamas mann

Da Obama vant presidentvalget i 2008 med Joe Biden som visepresidentkandidat, var Obama primært ungdommens kandidat, samtidig som han samlet de etniske minioritetene og greide dermed å skaffe seg et flertall av velgerne. Når Joe Biden nå forsøker å bli Obamas «rette arvtager», er han en 76 år gammel politiker som har vært i amerikansk politikk siden han var 29 år. Men meningsmålingene viser likevel at Biden er den ledende politikeren i det demokratiske partiet som har størst sjanser til å kunne vinne over Trump ved neste valg.

Nå som Bidens kandidatur er klart, er han ifølge meningsmålingene det demokratiske partiets fremste kandidat. Han identifiseres i stor grad sammen med president Barack Obama etter at han i åtte år var visepresident i Obamas presidentperiode, og Biden gjorde en utmerket jobb. Men da var Biden åpenbart en «nummer to-mann» under den populære Obama som iverksatte gode velferdstiltak, blant annet det som uformelt ble kalt Obamacare og som gjorde det mulig for store befolkningsgrupper å få en rimelig sykeforsikring.

Les også : Biden lover å vise mer hensyn i andres nærvær

Obamas primære styrke var kanskje hans evne til å skape en ny koalisjon i amerikansk politikk mellom afroamerikanske og latinske velgere, kvinner og ungdom, ikke minst ved hjelp av ungdommens kommunikasjonsverktøy på sosiale medier. Da Obama ble valgt til president, var han en ung mann på 47 år, afroamerikansk av opprinnelse og utseende. Når Biden nå forsøker å profilere seg som Obamas naturlige etterfølger, er Biden en eldre, hvit mann på 76 år. Det kan bli vanskelig.

Obama og Biden opparbeidet et spesielt nært samarbeidsforhold i administrasjonen og fikk utrettet en rekke tiltak, spesielt tiltak av betydning for den «vanlige kvinne og mann» i det amerikanske samfunnet.

Trump: – Russland og Kina hjelper oss med Nord-Korea

LES SAKEN

Utsletter arven fra Obama

President Trump har gjort det til en hovedoppgave som president å ødelegge hele eller mest mulig at det Obama og Biden fikk utrettet eller deltok i, både innen- og utenriks. Et slikt eksempel var atomavtalen med Iran, Parisavtalen om miljøet, internasjonalt samarbeid om nedrustning og normalisering av forholdet til Cuba.

Bidens gode samarbeid med president Obama er forøvrig et fristende angrepspunkt for Trump, som mener at Obama er den dårligste presidenten USA har hatt i moderne tid.

Trump og Biden gikk umiddelbart i verbal konfrontasjon med hverandre. Trump skrøt av seg selv som en «viril, ung mann», mens han lot det henge usagt i luften hva han mener om Biden, bortsett fra at han har begynt å kalle Joe Biden for «søvnige Joe».

Den andre, ledende demokraten som stiller i kampen om å bli demokratenes presidentkandidat, er senator Bernie Sanders fra Vermont. Han var tidligere partiløs, men kunngjorde i 2019 at han nå stiller til valg for det demokratiske partiet i kampen om å bli presidentkandidat. Han befinner seg noe lengre ute til venstre side i det politiske spektrum enn der Obama var og Biden nå er.

Bernie Sanders er 78 år gammel, så det er virkelig en seniorgruppe av aktive politikere som nå kjemper om å få velgernes støtte.

Politiske møter og debatter mellom partienes kandidater starter i disse tider og økes i intensitet og styrke utøver høsten i år, med de første primærvalgene i Iowa og New Hampshire i januar 2020. Da starter den formelle lokalvalgprosessen fram til partienes landsmøter sommeren 2020, hvor de to store partiene skal velge hver sin presidentkandidat.