Nå er det opp til Kongressen

Spesialetterforsker Robert Mueller har gjort jobben sin. Han har i løpet av sin på alle måter tungtveiende rapport siders rapport, gjort det helt klart at president Trump og hans medarbeidere har gjort seg skyldig i en rekke tvilsomme handlinger og forhold, både i sin relasjon til russiske agenter som blandet seg inn på Trumps side i presidentvalgkampen i 2016, og i forsøk på å hindre en normal og rettferdig prosess i FBIs og Justisdepartementets etterforskning i Russersaken og andre uregelmesssigheter rundt president og hans medarbeidere.

Den viktigste årsak til at Trump slapp tiltale om straffbare handlinger, synes å være at hans egne ansatte i Det hvite hus reddet ham ved å nekte å utføre hans ordrer.

Fordi det er meget vanskelig å få stilt en sittende president for retten, har Mueller valgt ikke å tiltale presidenten for lovbrudd, men han har i stedet lagt til rette for at Kongressens to kammere (Representantenes hus og Senatet) kan føre saken videre – om de ønsker det.

En av de utallige kommentarene som ble gitt første døgn etter av rapporten ble offentliggjort i sin sterkt sladdede versjon, var at Mueller nå har gjort det klart at han ikke er noe «brannmann», men han har sagt fra hvor han ser røyk. Med andre ord, han har i snart to år etterforsket mistanke om tvilsomme forhold, han har gjort seg sine notater som fyller 448 sider, men han lar Kongressen (Senatet og Representantenes Hus) ta jobben videre.

Nå har Kongressen oppfattet brannvarselet og prosessen for å starte slukkingen er i gang.

Slik situasjonen ser ut fra utsiden, har Mueller avdekket utallige forhold hvorav en rekke av dem kunne gi grunnlag for riksrettssak. Det er en politisk prosess i to deler:

1) Første del er at Representantenes Hus må ta stilling til et evt forslag om å starte en riksrettssak.

Det avgjøres av et simpelt flertall av de 435 stemmeberettigede medlemmene av Representantenes Hus. Der fikk det demokratiske partiet som er i opposisjon til president Trump, flertall etter mellomvalget i fjor høst. Så det er sannsynlig at det der ville bli et flertall for å stille Trump for riksrett med grunnlag i Muellers rapport.

Etter et ja i Representantenes hus, ville saken gå videre til Senatet. Der er det 100 medlemmer (senatorer), hvor Trumps parti, republikanerne, har flertallet. Og der må det være 2/3 av antall senatorer som mener at Trump er skyldig, og at han derfor er uskikket til å være president og dermed må fratre. Det er usikkert om resultatene i Muellers rapport er så alvorlige og mange nok til at 2/3’s flertall av de republikanske senatorene vil at de skal kunne tvinge Trump til å gå fra jobben.

I øyeblikket synes ledende demokrater å kjølne til ideen om å gå via riksrett. Riksrett er en langvarig og tungvint prosess, og med fortsatt republikansk flertall i Senatet, er det høyst usikkert om Trump ville bli dømt. Det har vært forsøkt ved tre anledninger i amerikansk historie, første gang mot president Andrew Johnson i 1868 vedrørende forholdet til de tapende sørstatene ved borgerkrigen. Johnson ble frikjent, med en stemmes overvekt. Neste gang var mot Richard Nixon under Watergate-skandalen i 1974. Han forsto at han ville tape riksrettssaken i Senatet og valgte å trekke seg frivillig. I 1999 ble det reist riksrettssak mot Bill Clinton fordi han løy under ed om sitt forhold til den unge kontorvikaren Monica Lewinsky. Han ble imidlertid frikjent og fortsatte hele sin presidentperiode i Det hvite hus. Etter saken mot Clinton er det ofte sagt at det var en unødvendig og uheldig prosess, og i ettertid ser det ut til at uviljen mot riksrettsprinsippet er økende.

2) Et alternativ til å starte en riksrettsprosess er å la den ordinære politiske prosess gå som planlagt.

For det er bare 18 måneder til neste presidentvalg, tirsdag den 3. november 2020. Da vil velgerne avgjøre Trumps skjebne på egenhånd, og det kan bli en meget interessant valgkamp – hvis Trump etter alt det Mueller-rapporten har fortalt oss – stiller opp til kamp om gjenvalg.

Det som i øyeblikket er mest interessant, er å se om noen av medlemmene i Representantenes hus eller Senatet endrer mening om Trump etter at Muellers rapport er offentliggjort. Det gjelder også om amerikanske velgere har endret mening, for eller imot Trump. Det er viktig for Kongressens medlemmer (senatorer og medlemmer av Representantenes Hus) hvis det skulle bli en avstemning om riksrett eller ikke.

For flere uker siden startet Kongressen en prosess for å samle inn mest mulig informasjon som kan rette skarpere lys på russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget og andre forhold ved amerikansk politikk. Flere enn 80 brev ble distribuert for å få tilsendt informasjon, noe som ble sett på som et forsøk på å skaffe informasjon for å vurdere om det er grunnlag for å starte en riksrettsprosess eller andre tiltak mot uregelmessigheter i 2016 eller senere.

Hvis riksrett eller andre formelle tiltak ikke lenger er aktuelle, kan Mueller-saken være med på å definere hva som fra nå av kan tillates av en amerikansk president. En tykk rapport med en serie av uheldige handlinger fra Trumps side i hans første presidentperiode kan utvides i den neste. Hvis Trump skulle bli gjenvalgt, vil det utvilsomt oppfattes slik at velgerne liker ham og det han gjør.

Da er det i alle fall satt en ny standard av hva som kan tillates i amerikansk valgkamp. Og vi andre, i land som er alliert med USA, må begynne å mistenke at Russland vil kunne tro at russisk innblanding i andre lands valg er, om ikke tillatt, så i alle fall uproblematisk. Det bør være et tankekors for andre enn bare amerikanere.