Frykten for det ukjente

FOTO: Lennart Tange/Flickr cc
FOTO: Lennart Tange/Flickr cc

Eksponering for det ukjente, både mennesker og systemer, kan endre holdninger – og redusere diskriminering.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Katrine Vellesen Løken
Professor, samfunnsøkonomi

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

I Ungarn har statsministeren Viktor Orban grep om velgerne blant annet gjennom å spille på frykten for masseinnvandring. Paradoksalt nok har Ungarn, ifølge landets statistiske byrå, under to prosent innvandrere.

Siste: President og komiker går videre til andre valgomgang i Ukraina

I mange land er det velgergrupper som hadde fått mest ut av omfordeling, som samtidig stemmer imot velferdsordninger der man omfordeler ressurser fra de som har mye til de som har lite. Mange fattige amerikanere hadde klare økonomiske interesser for å stemme for politikken til Hillary Clinton, men stemte i stedet på Donald Trump.

Studien viste at menn som bodde på rom med kvinner i åtte uker, endret syn på tradisjonelle kjønnsroller.

Det ser ut til at det er en annen mekanisme enn økonomiske interesser som dominerer valgene. En slik mekanisme, som det har kommet mye ny forskning på i det siste, er en frykt for det ukjente, som fører til at mennesker (for eksempel innvandrere) og systemer (for eksempel omfordeling) man ikke kjenner, blir en viktig grunn til å stemme imot disse folkene eller systemene.

I ulike studier og settinger har man oppdaget at nær eksponering for grupper av mennesker man tidligere ikke kjente godt, endret holdninger og diskriminering av disse menneskene.

Les kommentaren: Avblås kulturkrigen

For eksempel i en ny studie av Andreas Kostadam og medforfattere, ser de at menn som tilfeldig ble plassert med kvinner på rommet i rekruttperioden av førstegangstjenesten i Nord-Norge, endrer holdninger til kvinner i positiv favør. Studien viste at menn som bodde på rom med kvinner i åtte uker, endret syn på tradisjonelle kjønnsroller.

De ser også at rike barn er mer tilbøyelige til å bli med på felles dugnad for å samle inn penger til fattige etter at de har fått flere fattige i klassen sin.

Menn som bodde på rom med kvinner, rapporterte en kraftig økning i synet på at blandede grupper er bedre enn rene mannsgrupper for prestasjoner i militæret, og at kvinner og menn bør dele mer på arbeid i hjemmet, sammenlignet med menn som bare bodde på rom med andre menn.

I en lignende studie fra USA, der hvite amerikanere i militæret ble tilfeldig plassert på rom med svarte amerikanere, finner de også at dette reduserte diskriminering mot svarte og endret holdninger til svarte i en positiv retning.

En annen ny studie i prestisjetidsskriftet American Economic Review, ser på skolebarn i India. De bruker en reform i Delhi som førte til at noen skoler måtte ta inn flere fattige elever enn de tidligere hadde gjort. Studien sammenligner hvordan det går med elever på disse skolene før og etter reformen med elever på andre skoler som ikke møtte det samme kravet. Studien finner store effekter på områder som generøsitet og diskriminering mot fattige.

Les kommentaren: Folk flest er positive til innvandring

For eksempel måler de diskriminering gjennom et felteksperiment der elevene får velge hvem de vil løpe mot på et stevne. De ser at elevene diskriminerer de fattige i mindre grad ved at de oftere blir valgt som løpepartner på stevne. De ser også at rike barn er mer tilbøyelige til å bli med på felles dugnad for å samle inn penger til fattige etter at de har fått flere fattige i klassen sin.

Vi trenger arenaer hvor ulike mennesker, fattige og rike, innvandrere og lokalbefolkning, kvinner og menn, interagerer for å dempe frykten for det ukjente.

De finner derimot ingen effekter på skoleprestasjoner, og konkluderer med at flinke elever ikke blir dårligere på skolen av å få svakere elever i klassen – det gjør de i stedet mer generøse og mindre diskriminerende mot dem som er ulik en selv.

Eksponering for det ukjente, både mennesker og systemer, ser ut til at kan endre holdninger, og diskriminering, og kan dermed være en viktig mekanisme for hvorfor vi ser at folk stemmer imot egne interesser. Vi trenger arenaer hvor ulike mennesker, fattige og rike, innvandrere og lokalbefolkning, kvinner og menn, interagerer for å dempe frykten for det ukjente.

Viktigheten av nær eksponering for det ukjente bør ikke undervurderes og bør være en viktig komponent i utforming av for eksempel boligpolitikk, skolepolitikk og integreringspolitikk.

Les kommentaren: Insektenes dommedag?

Kommentaren er først publisert på Agendamagasin.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden