Gleden ved et godt forbrukslån

Det var en gledens dag hjemme på kjøkkenet etter middagen tidligere denne uken. Etter at å ha mottatt brev fra Nordax Bank hver tredje måned i flere år, åpnet jeg kvartalets brev. Til meg personlig. Salig være banken for å ha tenkt at jeg før eller siden ville åpne brevet og se gullet som ligger i konvolutten. Det må da ha vært minst tjue ganger de har adressert brev til meg. Omtrent på den tiden vi tok opp lån på hus og bil.

Jeg skal forsøke å puste med magen. Rolig. For kroppen sitrer av glede. Ja, lykke over å ha fått et gullkantet tilbud om lån per brev. Selv om jeg aldri har vært i kontakt med avsender før.

Flere må regne med å ha gjeld inn i alderdommen

LES SAKEN

Hver eneste dag - ikke lørdag så klart, er jeg i postkassen for å se om det ligger noe og venter der. Kanskje var det t-skjortene jeg har bestilt før 350-kroner grensa oppheves. Eller passet jeg bestilte. Kanskje et kort. Selvfølgelig er det som oftest regninger, en gang iblant OBOS-magasinet og noen ganger menighetsbladet på Manglerud.

Men for det meste er det regninger, som sagt. Selv om disse oftere og oftere kommer digitalt. Og så er det en gang i mellom noen banker som er spesialiserte på forbrukslån. Som Nordax. Vanligvis går konvolutten i søpla. Papirkurven, selvsagt. I så mange biter som det lar seg gjøre.

Denne gangen gjorde ikke brevet fra den «gavmilde» banken det. Av en eller annen grunn åpnet jeg konvolutten og tok ut brevet med bildet av en skikkelig mannemann på. Ikke vet jeg hvorfor det er bilde av en mann som drikker kaffe på brevet. Får kvinnelige mottakere brev med fotografi av en kvinne? Eller får vi samme? En vi vil være, og kanskje en vi vil ha? Livets mange gåter, altså. Men nå sporer jeg litt av.

Så der står jeg altså med brevet i hånden og stirrer på den kraftige overskriften - pulsen slår som om jeg nettopp har deltatt i trappeløp. Eufori: «Et lån du har råd til».

Oj. Dette er langt over logisk fatteevne. Et forbrukslån jeg har råd til.

Mellom 150.000 og 500.000 kroner får jeg låne av Nordax. Og jeg trenger ikke en gang å stille sikkerhet. Slettes ikke galt. Her er den svenske banken spesielt generøse. Og så er det individuell rente og ikke minst valgfri nedbetalingstid. Nå snakker vi. Det klør i lommeboken. Jeg har lyst på nytt kamera, ny bil, nye trådløse høytalere, nye slalomski ... vel, jeg har som mange andre lyst på mange nye ting. Og for å parafrasere en annen forbrukslånbanks reklame: «Det passet meg ikke å spare».

En halv million på konto. Det hadde vært flott. Månedsbeløp på 5.113 kroner er vel ikke så galt. Er det vel? I 15 år. Kalkulatoren forteller meg at om jeg tar opp dette lånet, så har jeg sendt 920.340 kroner tilbake til banken i Sverige når lånet er nedbetalt i 2034. Da tar jeg selvsagt ikke høyde for den måneden jeg var på ferie og glemte avdraget.

Det ble nok litt dyrt, men jeg kan vise måtehold. Så kanskje et lån på 150.000 kroner nedbetalt over 12 år passer bedre. Da gaper jeg jo ikke så høyt. Og 1.771 kroner i måneden er knapt to turer på byen med gutta - om jeg regner inn kebaben på veien hjem. Nja, 255.024 kroner må jeg betale til Nordax.

Husk, jeg har i disse regnestykkene kun lest det som står i stor skrift. Det kan være at disse lånene vil bli enda dyrere enn summen over.

Så på hvilken planet tror Nordax jeg befinner meg når de tilbyr meg å betale dem 420.340 kroner for å låne 500.000? Planeten naive?

For å være helt åpen: Billånet er betalt ned, og vi kjører nok stasjonsvogna til den må vrakes. Studielånet ble innfridd for noen år siden. Jeg har tatt vare på brevet fra Lånekassen.

Huslånet har jeg fortsatt en del år igjen på, men det bidrar til at jeg har tak over hodet.

Så når kundeansvarlige til sist i brevet ønsker meg «Velkommen som ny kunde!», er mitt svar: «Det kommer ikke til å skje før helvete fryser over!»

Forresten: Kan dere være så snille å skåne noen trær og slutte å sende ut disse tilbudene?