Atombombe for å kjøle ned hodet

Tidligere i år ble NATOs 29 forsvarsministere og generalsekretær Stoltenberg enige om å være enige om at Vladimir Putin burde ikke ha lekt med landbaserte mellomdistansemissiler som kan utstyres med atomvåpen.

Derfor melder vi oss ut.

Disse våpnene er (var) forbudt etter INF-avtalen fra 1987. De kan nemlig hives på en billig hviterussisk hjullaster, kjøres gjennom skogen ned mot den vakre stranden ved Østersjøen, fyre av og utslette sentrum av en europeisk by, før vi får sagt «Novator», som missilet kalles.

INF-avtalen er død

LES SAKEN

Russerne, på sin side, har kalt det det absurd at USA prøvde å få dem til å holde seg til en avtale som USA selv har varslet de vil gå ut av.

«Nedrustningsavtale-seriemorder»

Spørsmålet er egentlig om Donald Trump, forsvarsminister Mike Pompeo og sikkerhetsrådgiver John Bolton var i det hele tatt interesserte i å redde avalen? Bolton, som har flere lignende saker på samvittigheten, har blitt kalt en «nedrustningsavtale-seriemorder» av våpenpolitikkanalytiker Joseph Cirincione.

Stoltenberg: – Russiske atomvåpen bekymrer

LES SAKEN

Nato-sjef Jens Stoltenberg hadde ingen enkel jobb. Hans handlingsrom var i alle fall i offentlighet bundet på hender og føtter, han måtte oppfordre Russland til å ruste ned på USAs vilkår, en håpløs oppgave.

Det ser ut til at Europa er i full fart mot kald krig med atomvåpen, og det spørs om han eller noen andre kan gjøre noe for å stoppe det. Kortene er delt ut og vi venter på om Kina vil spille sine, eller vente til neste runde. Som gjerne kan ta årtier.

En hjullaster med missil av typen 9M723K5 (Iskander-M) som har en rekkevidde på inntil 500kilometer med et atomstridshode og kan utplasseres hvor som helst. USA mener russerne har laget en variant 9M729 (Novator) som har en rekkevidde lengre enn 500km og dermed er forbudt etter iNF-avtalen Foto: Vitaly V. Kuzmin / CC 4.0

Kinas Xi Jinping, eller «Papa Xi» som han også blir kalt, vil nemlig også være med å leke med missiler i bakgården til både Russland (Sibir) og USA (Sørøst-Asia). INF-avtalen gjelder ikke for Papa Xi, han får bygge så mange han vil. Det vet Vladimir, og det vet Mike. Russisk etterretning anslår at 30 land har missiler som ville ha vært forbudt etter INF-avtalen, og flesteparten av dem omringer Russland.

Russisk forsvarsanalytiker frykter Kina mer enn Nato

LES SAKEN

Det er tvilsomt at de to stormaktene vil ha en INF-avtale som ikke Kina er en del av. Tankegangen i både Russland og USA er at de risikerer å miste sin strategiske avskrekking både i øst og vest.

Aktuelt: Russland tror nok en atomavtale med USA står i fare

Atombombe for å kjøle ned hodet

Missilene rettet mot Europa vil tvinge Natos forsvarsministere til å stille seg selv eksistensielle spørsmål. For eksempel, er de klare til å sende tropper for å redde de baltiske landene mot å risikere å få en atommissil mot sine egne hovedsteder de ikke kan stoppe? Hvis ja, er det nå så sikkert at USA vil starte en global utslettelseskrig med sine ballistiske interkontinentale atomvåpen bare på grunn av en «begrenset» atomkrig i Europa?

For å bruke ordene til den tidligere russiske generalstabssjefen Jurij Balujevskij, kan de små og mobile missilene brukes til å «kjøle ned hodene til statsledere».

Desto viktigere er det for Nato å vise at de står sammen, og faller sammen, uansett hva de enkelte forsvarsministre måtte mene.

Stoltenberg vil redde atomavtale ved å inkludere flere land

LES SAKEN

Russland svarer selvfølgelig med sine egne anklager mot USA om avtalebrudd. Er det noe i dem

Kanskje, men det spiller ingen rolle. Har europeerne noe annet valg enn å stå betingelsesløst bak USA? Som EU-veteran Guy Verhofstadt gjentatte ganger har påpekt, har Europas samlede militære styrker maks 15 prosent av USAs operasjonelle kapasitet, selv om de offisielle budsjettallene burde strengt tatt ha vært nok til å sørge for halvparten.

Varsku for ti år siden

De europeiske Nato-landene er tilskuere til et gryende misnøye med INF-avtalen som kan spores langt tilbake.

Allerede i februar 2007 tok den daværende forsvarsminister Sergej Ivanov kontakt med sin amerikanske kollega Robert Gates. Ivanov mente det var ironisk at USA og Russland er de eneste som følger avtalen, går det fram av Gates sine memoarer.

Russland ønsket å modifisere avtalen for å utvikle missiler som kan rettes ikke mot Europa, men mot potensielle trusler fra Iran, Pakistan og Kina. Gates svarte negativt. «Dere er på egen hånd».

Dette ble fulgt av en lang tirade fra Vladimir Putin der han spurte hvorfor Nato ekspanderer aggressivt østover langs den russiske grensen og bygger baser for å huse 5000 tropper rundt Russland, et land som ikke oppfører seg truende mot Nato.

Trump: – Fortsatt åpen for ny Iran-avtale

LES SAKEN

Dette kan ha gjort inntrykk. USA gikk ikke med på å modifisere avtalen, men i oktober 2007 gikk USA med på å støtte Russland i FN at INF-avtalen skal gjelde ikke bare dem, men alle stater som sitter på mellomdistanse kryssermissiler, for eksempel Kina.

Ingen andre stater ville være med på å godta disse spillereglene. Faktisk latet de nærmest som om de ikke hørte det. Det var det første russiske nederlaget.

«Monumental provokasjon» av Nato

Det andre kom i 2008, da Nato ignorerte Putins advarsler fra året før. På Natos toppmøte i Bucuresti i april erklærte generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer at Putins «markterrasse», Ukraina og Georgia, kommer til å bli medlemmer av Nato.

Det kan ha vært dråpen som fikk Putins beger til å renne over. De baltiske landene langs grensen til Russland ble fra før Nato-medlemmer da Russland var for svake til å gjøre noe med saken. «Det var en feiltakelse» skriver Robert Gates.

Nå var Ukraina og Georgia på vei vestover. Men Russland var på beina igjen etter Sovjetunionens fall.

«Det var åpenbart å strekke seg for langt. Røttene til Det russiske imperiet kan spores tilbake til Kiev i det niende århundre, så det var en monumental provokasjon», skriver Gates, og kaller planene «en politisk handling fremfor militærstrategisk».

Les også: Lavrov advarer mot å påtvinge Midtøsten andre verdier

Jobben med missilet starter

Ifølge amerikansk etterretning begynte Russland å utvikle og teste missilet på en rakettbase i Astrakhan ved grensen til Kasakhstan samme år, i 2008. President Barack Obama fikk kritikk for å vente helt til 2011 med å informere Kongressen, går det fram av deres granskningskomité. Obama håpet antakelig å skaffe mer informasjon, og ta saken opp diplomatisk med Russland.

Men den russiske utenrikstjenesten var ikke til mye hjelp. De nektet for at missilet eksisterte i det hele tatt. Konfrontert med amerikansk etterretning sa russerne troskyldig med at de har problemer med å finne ut hvilket missil USA mener.

Missilets eksistens ble først bekreftet gjennom noe som kanskje var en lei glipp på nettsidene til det russiske militæret da de feiret 70 årsdagen til generalstaben i 2016.

Stoltenberg: – Russiske atomvåpen bekymrer

Hva er forskjellen på en drone og en missil?

Mens amerikansk etterretning krøp stadig nærmere sannheten, kom Russland med en rekke anklager tilbake mot USA. For eksempel merket de seg CIAs droneangrep i Midtøsten, ledet av nåværende forsvarsminister «Drone Strike Mike» Pompeo.

Sikkerhetsrådgiver John Bolton, forsvarsminister Mike Pompeo og president Donald Trump mener at de ikke kan overholde INF-avtalen uten at for eksempel Kina er med. Foto: Andrew Harnik / AP

Russland stilte spørsmål som hva er egentlig forskjellen mellom en russisk kryssermissil med en rekkevidde på over 1000 kilometer som kan utstyres med et atomstridshode, og en amerikansk fjernstyrt drone med rekkevidde på over 1000 kilometer som kan utstyres med en atombombe? Vel, svarte USA, en drone kan komme tilbake og brukes igjen, ergo er det ikke et missil.

Russland vil gjøre fienden kvalm

LES SAKEN

Russerne hevder også at Mk-41 utskytningsramper i Øst-Europa beregnet til beskyttelse mot atomvåpen, kan også brukes til å skyte ut INF-forbudte kryssermissiler i retning Russland. Det er de samme rampene som finnes om bord på amerikanske krigsskip. Men krigsskip dekkes ikke av INF-avtalen.

Med dette som bakteppe er det meget tvilsomt at USA og Nato klarer å overbevise Putin til å skrote «Novator»-missilet med det russerne oppfatter som juridisk flisespikkeri, uansett hvor mye Nato står sammen. Russland mener at i tillegg til å drepe terrorister og litt til i Midtøsten og Pakistan, er dronene med å drepe ånden i INF-avtalen.

Kina på bakbena

Rundt 2014 begynte USA selv stille seg selv spørsmål om hva er vitsen med INF-avtalen. Nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton foreslo at USA burde benytte Russisk misnøye med INF-avtalen til å droppe den. I 2017 anslo admiral Harry Harris, øverstkommanderende for amerikanske flåtestyrker i Stillehavet, at 90 prosent av Kinas eksisterende landbaserte missilstyrker ville ha vært forbudt under INF-avtalen, noe som gir Kina en enorm fordel i Sørøst-Asia.

I dag virker Donald Trump krystallklar på at det er uakseptabelt at USA følger avtalen, mens verken Russland eller Kina gjør det. Det i seg selv er et tegn på at USA er på vei ut, med mindre Putin legger seg paddeflat for Natos krav, noe som er fullstendig urealistisk.

Nato-forsker: – Nato mindre forberedt på kollektivt forsvar

LES SAKEN

Mulig INF kan reddes dersom Kina blir med. Men Kina, som har utviklet seg fra en umoden men lovende, til en storspiller, er ikke interessert i å gå i samtaler om å utvide avtalen nå heller.

Hvorfor?

Tja, på grunn av «kompliserte, politiske, militære og juridiske forhold», kommer det fra en talsperson i det kinesiske utenriksdepartementet. Men for all del, Kina er opptatt av å «bevare og implementere fullt og helt den eksisterende avtalen». Med andre ord, det er i Kinas interesse å ha fullt taktisk og teknologisk spillerom mens USA og Russland krangler, med Europa opp i det hele, og det sier de nærmest rett ut.

Nato-forsker: – Nato mindre forberedt på kollektivt forsvar

Putin har et forklaringsproblem

Putin påstår fortsatt at missilet har en rekkevidde kortere enn 500 kilometer, men i så fall har han et forklaringsproblem. Hvorfor får ikke amerikanske inspektører inspisere det, slik INF-avtalen legger opp til? Jo, amerikanerne fikk muligheten til å ta en titt, påpeker russerne. Amerikanerne avslo, fordi de ikke fikk se missilet i aksjon. Men det å la amerikanerne observere en våpentest kan visstnok ikke «rettferdiggjøres fra et teknisk eller politisk ståsted», forklarte viseutenriksminister Ryabkov.

Dette er et politisk uttrykk for «vi vil ikke at dere skal få vite for mye, vi vil ha noen hemmeligheter vi også». Da måtte i så fall russerne til gjengjeld få ta en titt på.. tja.. amerikansk ubåtteknologi for eksempel? Og fikk blankt avslag. Slik endte forhandlingene.

Putin har brukt opp vestlig godvilje

Det er mulig saken hadde fått en løsning hvis USA, Nato og Russland hadde lagt godviljen til. Problemet er at i Vestens øyne har Putin mistet all godvilje etter at han tok over Krim i 2014. Her mener Putin at Krim var hans likevel, og det var hans måte «å sette på håndbrekket» for videre Nato-ekspansjon.

Natos forsvarsministere poserer for et gruppebilde. Men enighet om at Russland må rulle inn missilene vil neppe redde INF-avtalen. Foto: Francois Walschaerts / AFP / NTB scanpix

Mulig han har rett i at Krim burde være russisk, men han tok ingen sjanser på en åpen demokratisk prosess, og sendte sine «grønne menn» for å ta kontroll.

Krim satte støkk i Nato-landene.

Plutselig ble forsvar av egne territorier nesten like viktig som operasjoner i fjerne himmelstrøk. (Jens Stoltenberg har uttalt at Nato må gjøre begge deler, men det er ikke gjort på null komma svisj å ruste opp et avmilitærisert og pasifisert europeisk samfunn som bobler over av myke verdier.)

I tillegg, det at russiske dissidenter har møtt sine endelikt verden over etter ublide møter med eksotiske radioaktive isotoper og eksperimentell gift, bidrar ikke til Putins politiske kapital. Og da holder vi den angivelige innblandingen i amerikansk valgkamp helt utenfor. For Vesten er det nok nag å ta av fra før.

Les også: Forsvarssjef: – Et svekket forsvar vil etterlate et vakuum

Både Russland og USA vil endre spillereglene

Sannheten er at det juridiske innholdet i INF-avtalen betyr ingenting dersom ingen ønsker å følge den, og det er sannsynlig at både USA og Russland har lyst til å endre spillereglene om atomvåpen. Det er nemlig ikke bare Europa som er i spill, men også Asia.

I så fall kan det settes spørsmålstegn ved om Nato minus USA er bare brikker i et PR-stunt, der gjensidige anklager og mediesirkus er casus belli for å kvitte seg med hele avtalen. Mulig har forsvarsminister Mike Pompeo egentlig mer til felles med Putin i denne saken enn med Jens Stoltenberg. Men uansett, den overhengende missiltrusselen tvinger Nato til å holde sammen, uansett hva de måtte mene.

To nede, én igjen

Og her står vi.

Ja, hvor står vi europeere egentlig? Det er ikke sikkert EU er begeistret for USAs linje. EUs utenrikskommissær Federica Mogherini sa 1. februar at «vi vil definitivt ikke at Europa skal igjen bli en potensiell slagmark der supermaktene konfronterer hverandre». Statsviteren Mogherini kjenner sin politiske historie og er sikkert klar over at vi har vært der før, før 1987-avtalen ble underskrevet.

Forsker tror Norge kan bli tvunget til å velge mellom USA og Europa

LES SAKEN

Den gangen ble faren for en atomkrig i Europa kraftig nedskalert gjennom tre viktige atomnedrustningsavtaler, ABM, INF og START - Bush junior trakk USA ut av ABM i 2002, nå står INF på spill. START skal etter planen fornyes i 2021. Ryker INF, blir det nærmest meningsløst å fornye START.

I så fall havner Europa igjen i kryssilden av stormaktenes atomvåpen.

Men det er ikke sikkert europeiske ledere finner seg i dette nok en gang. Da blir det på tide for Frankrike å børste støv av sine egne atomstridshoder og allerede nå snakkes det høyt i Tyskland om å skaffe sine egne. Den som lever får se.

Kronikken baserer seg på journalistens egne synspunkter og representerer ikke ABC Nyheters syn.