Samtykke er sexy!

Husker du da læreren med skjelvende stemme fortalte om blomsten og bien? Eller da de dro frem hoppende sædceller og prøvde å bruke «ungdommens språk»? Eller sitter du igjen med moraliserende pekefinger om seksuelt overførbare sykdommer og faren ved å bli gravid? Velkommen til norsk seksualitetsundervisning!

Den positive seksuelle helsen blir gjerne glemt når man skal bedrive seksualundervisning i skolen. Gleden ved onani, at det å være noe annet enn heterofil er helt innafor, eller at det du sitter å lurer på mest sannsynlig er helt normalt og noe alle andre på din alder også lurer på, er jo ganske trist at er noe så mange først finner ut i voksen alder.

Kunne jeg fått en sexy hamburger?

LES SAKEN

Det er mye jeg skulle ønske vi gikk igjennom i seksualitetsundervisningen og som hadde rustet meg for både seksuallivet, men også voksenlivet på en helt annen måte.

Jeg minnes at vi hadde seksualitetsundervisning på både barne-, og ungdomsskolen, men det eneste jeg sitter igjen med var hvordan de ulike lærerne prøvde å overkompensere med hvor naturlig det skulle være.

Og da ble det plutselig veldig kunstig. Jeg husker også at lærerne delte klassen og frarøvet oss et naturlig forhold til «de andre», for ikke å snakke om da samtlige av jentene hylte i kor at onanering – det var det bare ekle folk som drev med. Det gjorde det ikke så veldig mye bedre for en allerede usikker tenåringsjente som i grunnen synes onani var ganske alright. Jeg slutta med det, da, for å si det sånn.

Utover det besto min seksualundervisning av en mamma som lærte meg fra tidlig alder at ingen fikk røre rumpa mi hvis jeg ikke ville, hvilket resulterte i at jeg var et helvete å skifte bleier på i barnehagen, og en pappa som før jeg skulle på hyttetur med en vennegjeng, i forbifarten sa at dersom jeg skulle gjøre «det», måtte huske kondom å gjøre det normalt.

Jeg har, som så mange andre, måttet lære meg viktigheten av både grensesetting og samtykke i voksen alder.

Det har tatt meg nesten 30 år å forstå at min kropp ikke er allemannseie, og at jeg har lov til både å si nei, og ikke minst bli hørt når jeg sier nei. Jeg har også måttet bli voksen for å forstå at min verdi ikke ligger i hvor mange som vil ligge med meg, at sex skal være bra greie for alle involverte, og ikke er et forhandlingskort eller noe du skylder noen.

At seksuell etikette og kunnskap om hva seksualitet faktisk innebærer er vanskelig, og at det er et enormt behov for mer fokus på dette, har vi sett en rekke eksempler på etter MeToo. Og når ikke voksne mennesker skjønner seg på samtykke, grensesetting, respekterer et nei, eller ikke skjønner at bevisstløse folk ikke kan samtykke til sex – på hvilken måte skal barn og unge forstå det?

Pene piker haiker ikke

LES SAKEN

I Sverige har de innført en samtykkelov. Kanskje burde vi innføre dette i Norge også. Vi er åpenbart ikke flinke nok til å tolke signaler når noen ikke vil, vi respekterer ikke et nei, og vi tråkker over hverandres grenser – bevisst eller ubevisst. Og bare så det er sagt – jeg har driti meg ut selv, og jeg er sikker på at jeg har vært litt vel pushy ved et par anledninger hvor vedkommende jeg ville ligge med, ikke var klar. Jeg har også vært på den andre siden, og opplevd en sovevoldtekt, hvor jeg selv ikke forsto at jeg hadde rett til å si nei. Jeg våknet av at noen hadde sex med meg uten mitt samtykke. Selv forsto jeg ikke at dette var en voldtekt før jeg ble eldre, fordi det vi ser av voldtektsanklager i media er så graverende og så vonde, at min historie føltes som en bagatell i forhold. Hadde vi hatt om grenser og samtykke i seksualitetsundervisningen, hadde ting kanskje sett annerledes ut for meg i dag.

Min historie er ikke unik. Nesten alle jeg kjenner har lignende historier. De har tråkket over noens grenser, og fått sine egne visket ut.

Vi har lært fra film og tv at det er ikke kult å si nei. Vi har lært at man ikke skal være kjip når det kommer til sex. Vi tror på myten om at menn vil alltid ha sex, og at når en kvinne sier nei, så mener hun ja. Dette er tillærte falske sannheter, som bunner ut i uvitenhet og ignoranse, og det er på tide at disse mytene dør en gang for alle – før de får gjort mer skade.

Nå er vi i gang med Uke 6 – et nasjonalt seksualitetsundervisningsverktøy utviklet av organisasjonen Sex og Politikk. Hele denne uken er beregnet til å handle om seksuell helse, men til tross for at undervisningsmaterialet ligger på serveringsfat, og elevene har krav på seksualitetsundervisning, er det ikke gitt at alle benytter seg av det. I år er fokuset på positiv seksualitet, og jeg skulle så gjerne ønske at alle landets skoler brettet opp ermene og så viktigheten av å lære ungdommene om det å kjenne sine egne grenser, bruke et inkluderende språk, kjenne sin egen kropp og vite hva et samtykke innebærer.

Er det virkelig verre å være tjukk enn slem?

LES SAKEN

Vi må ta ungdommene våre på alvor, og gi de et språk de kan forholde seg til. Jeg skulle ønske at jeg hadde hatt den kunnskapen jeg har i dag, og at den kunnskapen hadde kommet da jeg gikk på barneskolen. Og ble gjentatt på ungdomsskolen. Og videregående.

Jeg skulle ønske lærerne mine skapte et godt seksualvennlig miljø, som lærte meg at sex skal være godt, og at mine grenser er verdt å ta hensyn til.

Tenk om noen den gangen hadde tatt oss på alvor og uten å fnise, rødme eller gjemt seg bak fagterminologier ingen av oss hadde forutsetninger for å forstå. Tenk om noen hadde gitt oss den redskapen vi trengte i verktøykassa vår, i form av grensesetting, samtykke, forståelse for vår egen identitet, et inkluderende språk og ikke minst – en tro på at sex også kunne være gøy.

For sex kan være det beste og morsomste som finnes her i verden, hvis det gjøres riktig. Og er det en ting jeg håper ungdommene lærer iløpet av Uke 6, så er det at samtykke – det er sexy!