Politiske motstandere som bestevenn

Statsminister Erna Solberg og kulturminister Trine Skei Grande.
Statsminister Erna Solberg og kulturminister Trine Skei Grande. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er italienske tilstander i norsk og svensk politikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Torbjørn Leidal
Redaktør for Næringspolitikk.no

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

De svenske Socialdemokraterna vil etablere blokkoverskridene regjeringssamarbeide med de borgerlige partiene Centern og Liberalerna. En regjeringsavtale er forhandlet frem basert på at svenske SV – Vänstern – ikke skal få delta eller påvirke politikken. Forutsetning for at dette skal gå er aksept fra nettopp Vänstern. Her stiller Vänsetrn seg på bakbeina og sier at de ikke vil være parlamentarisk grunnlag for en regjering de ikke får påvirke politikken til. Det kan virke logisk. Dermed røk samarbeidet med Centern og Liberalerna og regjeringsspørsmålet henger i luften 127 dager etter valget.

Kilevinker som forhandlingskort

I Norge forsøker Høyre-Venstre-Fremskrittsparti-regjeringen å forhandle frem avtale med Kristelig Folkeparti. Men, her skrubber det i Frp hvor en stor fraksjon er redde for at partiet vil miste sitt politiske dna om politikken tynnes ut med KrF´s innvandringsvennlighet, nei til abort og generøse familiepolitikk. På trass(?) kommer det innvandringsutspill fra ledene politikere som Willy Amundsen som resulterer i politiske jordskjelv i Krf med påfølgende straffereaksjoner i form av hardere krav i regjeringsforhandlingene. Om dette umuliggjør flertallsregjering får vi svar på i løpet av noen dager. Ikke minst når en eventuell regjeringsplattform skal stemmes (skriftlig?) over i Frp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flertall kun mot

Vänsterpartiet vil foreløpig ikke støtte Stefan Löfven i en statsministeravstemning. Foto: Claudio Bresciani / TT / NTB scanpix
Vänsterpartiet vil foreløpig ikke støtte Stefan Löfven i en statsministeravstemning. Foto: Claudio Bresciani / TT / NTB scanpix

I politikken skal det umulige være mulig. Problemet både i Norge og Sverige er at demokratiet er basert på at flertallet skal styre. Og flertallet både i Norge og Sverige eksisterer ikke. Fordi de ytterliggående partiene Fremskrittspartiet og Sverigedemokraterna har en politikk som ikke alle de andre – i utgangspunktet borgerlige partiene – vil samarbeide med.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Regjeringsforhandlingene går tregt – landsstyremøter utsatt

Utakt med Newton

I Sverige forsøkte Socialdemokraterna å oppheve den politiske tyngdeloven med å få til samarbeide med borgerlige partier på de mørkerøde Vänsterns aksept men ikke premisser. Det gikk ikke. I Norge forsøker regjeringspartiene med Frp å få Kristelig Folkeparti til å samarbeide, selv om begge de to partiene har sterke fraksjoner som ønsker det motsatte.

Alternativer ikke best

Det sier seg selv at dette ikke vil gå i lengden i Norge – som i Sverige. Om løsningen nå blir nyvalg i Sverige vil det sannsynligvis kun gi størst gevinst il Sverigedemokraterna – og fortsatt kaos. I Norge vil alternativet være fortsatt mindretallsregjering frem til neste valg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politisk psykoanalyse løsning?

En langsiktig løsning i både Norge og Sverige er at alle partier tar et realt oppgjør med seg selv. Hvem er vi – og hvorfor er vi. Hva mener vi og hvem skal vi regjere sammen med. Inntil dette er avklart, vil vi ha ”italienske tilstander”. Hyppige regjeringsbytter og flertall fra sak til sak.

Bra for noen

Fordelen med slike regjeringsformer er at det blir lettere å nå frem med nærings- og interessepolitiske saker raskere da stakeholders har flere å spille på. Ulempen er at svært mye av politikken blir kompromissbasert og lite konsistent og forutsigbar.

Spennende for alle

Mens vi venter på resultatet av forhandlingene i Norge og den svenske talsmannens utspill ( nyvalg?) kan vi konstatere at politikk ikke lenger er kjedelig. Kanskje har både Stortinget og Riksdagen godt av den revitaliseringen økt oppmerksomhet medfører, selv om det gir assosiasjoner til land lenger syd?

Kommentaren er først publisert på Næringspolitikk.no