USA forbereder en tid uten Trump

Donald Trump under et statsrådmøte i Det hvite hus.
Donald Trump under et statsrådmøte i Det hvite hus. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er fortsatt uklart om Trump får bygget muren mot Mexico, noen politikere er i ferd med å posisjonere seg mot valget og offentlig virksomhet går for halv maskin. Det er langt fra helgefred i Washington, skriver ABC Nyheters kommentator.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved årsskiftet 2018-2019 satt president Trump enda mer alene i Det hvite hus enn vanlig. Han hadde rensket ut flere av sine faste rådgivere og medarbeidere like før jul, inkludert sine to kanskje viktigste medarbeidere, forsvarsminister James Mattis og stabssjefen i Det hvite hus, John F. Kelly.

Mattis sa først opp i et begrunnet brev til president Trump om at han var uenig i den forsvars- og sikkerhetspolitikken som Trump påla ham å føre, inkludert presidentens plutselige beslutning om å trekke de amerikanske styrkene ut av Syria. Fordi hovedmotstanderen, terroristgruppen IS, etter presidentens mening nå var nedkjempet. Det var Mattis ikke enig i. Han skrev at presidenten fortjente en forsvarsminister som var mer enig med presidenten enn det Mattis var. Dermed, etter at Mattis hadde sagt opp sin stilling skriftlig, fikk han oppsigelse på twitter fra presidenten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Goverment shutdown

Den andre generalen som fikk sparken av presidenten ved juletider, var Trumps stabssjef John F. Kelly. Han bekreftet sannheten i en temmelig negativ omtale av Trump som var sendt anonymt til pressen, hvilket medførte at Kelly ble skjøvet på dør to måneder før den avtalte oppsigelsestiden var utløpet. Generalene Mattis og Kelly ble for øvrig betraktet som de mest ansvarlige og «voksne» personer i presidentens stab. Nå er de ute.

Trump havnet også i en krangel med Representantenes hus som nektet å etterkomme hans ønsker å bevilge 5 milliarder dollar til å bygge muren mot Mexico. Det er én annen grunn til at han omtrent ble sittende alene i kontorfløyen av Det hvite hus i romjulen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne muren var ett av Trumps viktigste valgløfter – og han har hevdet at meksikanerne skulle betale for byggingen. Det vil ikke meksikanerne, og heller ikke Kongressen i Washington. Ingen ville gi seg, og presidenten har svart med å stenge en stor del av de offentlige utbetalingene fra staten (a government shutdown). Dermed har 800.000 statlige ansatte fått valget mellom å arbeide uten lønn eller holde seg hjemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I nyttårshelgen tilbød demokratene Trump et kompromiss ved at Kongressen ville bevilge 1,3 milliarder dollar til strengere grensesikring for å stanse dem som ville snike seg ulovlig inn i USA, mot at Trump gjenoppretter de ordinære utbetalingene fra staten. Men det er ikke nok til å bygge den muren som Trump vil ha, så tilbudet ble avslått – og krisen i Washington fortsetter på ubestemt tid.

Saken fortsetter under

Senator Elizabeth Warren, fotografert i september 2018. Foto: AFP
Senator Elizabeth Warren, fotografert i september 2018. Foto: AFP

Utfordrerne melder seg

Men bak enhver planlegging av neste presidentvalg lurer alternativet som eventuelt kommer som et resultat av etterforskningen av Donald Trumps mulige samarbeid med russiske agenter under presidentvalgkampen i 2016, da Trump til de fleste observatørers overraskelse slo sin motkandidat Hillary Clinton. Det er klarlagt at russiske agenter drev aktiv påvirkning av valgkampen i Trumps favør. Men det som ennå er uklart, er om Trump drev et aktivt samarbeid med russerne. Det ville vært ulovlig, og det ville kunne føre til at Trump blir avsatt – eller at han gjør som Richard Nixon gjorde i 1974, trakk seg «frivillig» for å unngå fornedrelsen ved å bli avsatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forutsatt at etterforskningen av mulig ulovlig samarbeid mellom Trump og russiske agenter under valgkampen i 2016 ikke påvirker hvem som kan stille til valg i 2020, har det allerede meldt seg på en rekke kandidater som vil utfordre president Trump. En av dem er tidligere presidentkandidat fra Trumps eget parti, Mitt Romney, som nå i januar blir tatt i ed som ny senator fra delstaten Utah. Han forsøkte å bli republikanernes presidentkandidat i kampen mot Obama i 2006, men han tapte for senator McCain. Romney vant kampen om å bli republikanernes presidentkandidat i 2010, men Obama vant valget og fikk dermed også sin andre fireårs periode i Det hvite hus.

Når Romney nå går ut med klar kritikk av Trump, som ifølge Romney ikke når opp til det nivået som presidentembetet krever, er det uvisst om Romney forbereder seg på å stille som presidentkandidat i primærvalgene i konkurranse med Trump for eventuelt å bli nominert som republikanernes presidentkandidat, eller om han satser på et valg etter at Trump har avsluttet sine presidentperioder på normal måte. Det kan også være at Romney satser på at Trump blir avsatt gjennom en riksrettsprosess i Kongressen. Blir Trump avsatt i en riksrettssak, vil visepresidenten automatisk rykke opp og bli president. Men Romney kan tenke seg at visepresident Mike Pence vil være så svekket på grunn av sin tilknytning til Trump, at han vil være lettere å utfordre ved valget. Eller Romney kan se for seg en rolle som en utfordrer til Trump fra Senatet, omtrent som den rollen senator Jeff Flake fra Arizona har hatt – med tanke på å stå sterkere innen det republikanske partiet i tiden etter Trump.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På demokratisk side vil det etter alt å dømme vrimle av kandidater. Politikere med presidentambisjoner vil kunne se større muligheter etter Trump, fordi Trump på de fleste områder er en ekstrem president. Andre, mer moderate politikere med meninger og verdier som flere kan kjenne seg igjen i, vil få større muligheter når velgerne har opplevd «Trump-politikk» i noen år.

I tillegg til hva et internt opprør fra Mitt Romney eller andre kandidater innen det republikanske partiet kan føre til, er det interessant å følge med på om USA endelig skal kunne få sin første kvinnelige president. Det var bare så vidt at Hillary Clinton ikke vant fram i 2016, og allerede nå har den første kvinnelige kandidaten meldt seg. Det er senator Elizabeth Warren fra delstaten Massachusetts.

Warren er en av hovedkandidatene

Elizabeth Warren er advokat og har undervist ved en rekke av USAs fremste studiesteder, inkludert Harvard University. Hun tilhører den progressive fløyen av det demokratiske partiet, og av de mest kjente nasjonale politikere, synes hun å sympatisere mest med den progressive demokratiske kandidaten, senator Bernie Sanders fra Vermont. Warren er kjent for sitt populistiske syn på USAs økonomi og hun støttet det meste av den politikken president Barack Obama sto for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om valgkampen foran presidentvalget i 2020, ikke er kommet i gang for alvor, er det naturlig å betrakte senator Warren som en av hovedkandidatene. Politisk er hun på linje med senator Sanders, som ved presidentvalget i 2016 stilte som uavhengig kandidat og fikk stor oppmerksomhet for sin påstand om at hele det amerikanske politiske system er korrupt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Warren har siden 2012 sagt det samme, at «Washington er bygget for de store gutta», og at det kommer ikke til å forandre seg.

Warrens arbeid som forbrukeradvokat er velkjent i USA og da hun var professor ved Harvard Universitet, etablerte hun grunnlaget for det som ble til USAs forbrukerråd for å beskytte kundene i kjøpsavtaler med næringslivet, Consumer Financial Protection Bureau.

Det både Trump og Bernie Sanders viste av folkelighet I 2016 var populær blant velgerne, og Bernie Sanders fikk betydelig oppslutning også blant kvinner som ikke ønsket å stemme på Hillary Clinton. Det er imidlertid sannsynlig at Elizabeth Warren og Bernie Sanders vil appellere tildels til de samme velgergruppene og kan derved svekke hverandre hvis begge blir kandidater i de samme primærvalgene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Washington Post har Elizabeth Warren nå tatt initiativ for å gjøre seg bedre kjent innen store velgerupper av afro-amerikanere og blant velgere med latinsk bakgrunn. Warren ble den første hvite kandidaten som støttet bevegelsen «Black Lives Matter».

Av betydning vil det åpenbart også være at Elizabeth Warren er kvinne. Etter hvert som velgere over hele landet har fått med seg hvordan Trump ser på og behandler kvinner, er det mindre sannsynlig at kvinner vil stemme på ham. Men under valgkampen i 2016 – da Trumps utenomekteskapelige forhold ble avdekket, og at han betalte sine elskerinner store pengesummer for at de ikke skulle fortelle pressen om sine forhold til president, var det likevel mange kvinner som ga uttrykk for at det ikke var så viktig. Da ble det blant annet vist en reportasje fra valgkampen, hvor kvinnelige Trump-velgere ble spurt om hvordan de så på hans forhold til kvinner, – også forhold utenfor ekteskapet.
«Vi stemte ikke på Trump for at han skulle bli vår pastor, vi ville ha ham til vår president, svarte en av dem på TV. Hvor representativ denne holdningen er, kan få stor betydning på de valgene som skal gjennomføres i USA de kommende år.»