Nær «Mayday» for britene og EU

Det begynner å gå opp for Europa at britene kanskje ikke får noen avtale med det europeiske fellesskapet EU når de forlater EU den 29. mars 2019. Dette er D-dagen for Brexit (britenes exit fra EU). Irland og Norge er to av de landene som nå begynner å forberede seg på at britene går ut av EU uten noen ny avtale som kan dempe eller redusere sjokket, og regjeringen har begynte å forberede sine innbyggere.

For øvrig har hele Europa fulgt statsminister Theresa Mays kamp for i siste øyeblikk å få til en avtale som kan dempe overgangen. Men det viser seg at EU-rådet i Brussel har vært mer samarbeidsvillige enn Theresas egne kolleger i det britiske Underhuset. Det er nærliggende for Theresa May å bruke det internasjonalt anerkjente nødropet «Mayday», men det er uklart hvor hjelpen skal komme fra.

EU har godkjent Mays forslag til en samarbeidsavtale med britene etter at de er ute av EU, men May har forstått at hennes egne kolleger i Underhuset ikke vil ha hennes avtale. Hun har dermed ikke engang forsøkt å få den godkjent av Underhuset.

Corbyn nekter for å ha kalt May «dum kvinne»

LES SAKEN

Når nå julen setter inn, står Theresa May temmelig ribbet tilbake og må tåle kraftige skyllebøtter fra opposisjonen i Underhuset. Og uansett hvilken side i Underhuset de Brexit-engasjerte politikerne tilhører, får de nå noen dagers pustepause før Brexit-saken fortsetter i Underhuset i uka som begynner den 7. januar 2019.

Theresa May har fortsatt som mål å forhandle fram «lovfestede, bindende forsikringer av midlertidig varighet for den endelige løsningen av landegrensen mellom Nord-Irland og den irske republikken». Når britene går ut av EU, opphører ordningen som har regulert trafikken over grensen mellom Nord-Irland (med UK ut av EU) og republikken Irland (fortsatt i EU). Lokalsamfunnet har gjennom mange år vennet seg til en åpen grense, og de vil beholde den åpen – selv i den nye situasjonen som oppstår. Det er blitt et vanskelig punkt for May, om EU vil tillate at grensen er åpen mellom et EU-land (Irland) og et «utenforland» (UK).

May forsøker å løse saken med et kompromiss om at grensen skal være åpen på midlertidig basis, men at den på lang sikt må stenges, som alle andre landegrenser mellom et EU-land og et utenforland. Ifølge meldingene ut fra Brussel skjer det intet om dette akkurat nå – eller den siste uke, verken på scenen eller i bak-kanalene.Norge og Storbritannia enige om brexitavtale

Hun synes å ha håp om at noen skal forandre mening i juledagene, men sett utenfra er det lite som tyder på akkurat det. Det ser ikke ut til å skje noen endring noe sted – det eneste måtte være om roen og freden i juledagene kunne mane til nye fredsframstøt også i de politiske korridorer for å få i havn den viktigste avtalen for britene i nyere tid. Der er Theresa May i dag, og land som står britene nær, forbereder seg nå på en ny verden i forhold til britene. Det er en verden som de ennå ikke helt kjenner. Kjernen i Brexit-debatten i dag ligger i at det er uklart om, evt. hvordan, britenes utgang fra EU vil bli regulert.

På grunn av striden mellom den irske republikken og den britiske provinsen Nord-Irland nord på øya Irland, har republikken Irland spilt en helt sentral rolle i Brexit-debatten. Irland er et av de landene som ikke helt tror på en løsning, så den irske regjeringen har utgitt et notat om hvordan irsk forretningsliv og industri skal forholde seg til EU dersom det ikke blir noen overgangsavtale.

Den britiske storavisen The Telegraph er skuffet over notatet og med at det gjenspeiler den uvissheten som rår rundt britenes utgang av EU. Avisen slår fast at det irske regjeringsnotatet er ikke i stand til å besvare spørsmålet alle stiller seg: Hva vil skje langs grensen mellom republikken Irland og den britiske provinsen Nord-Irland hvis ikke britene får noen avtale med EU.

Det regjeringen legger mest vekt på, er hvor viktig det er for Irland å unngå en stengt grense over den irske øya. Den irske regjeringens første prioritet er at avtalen som er framforhandlet mellom EU og britene, må bli godkjent og iverksatt.

Ifølge «The Telegraph» blir hele avtalen meningsløs så lenge den ikke forholder seg til grensen over Irland. Hvis det ikke innføres kontroller ved grensen, vil alle ekstra tollposter bli ubrukelige fordi enhver trailersjåfør vil kunne kjøre om bord på en ferge fra Skottland til Nord-Irland og så kjøre over en åpen grense sørover og inn i EU-landet Irland.

Med de høye avgiftene og tollsatsene som britiske landbruksprodukter er pålagt av den internasjonale handelsorganisasjon WTO, vil det være en reise som kan lønne seg. Den irske utenriksminister Simon Coveney unngår å ta stilling til grensespørsmålet men sier at regjeringen er fortsatt opptatt av å unngå en grense med stengsler og kontrollposter, men at de heller ikke nå kan presentere en handlingsplan om å sette opp sperrer ved grensen.

Verken regjeringene i Dublin, London eller EU-kommisjonen i Brussel har fastsatt regler om hvordan kontrollen på grensen eventuelt vil bli gjennomført hvis Theresa May ikke får vedtatt noen avtale om retningslinjer for hvordan forholdet mellom britene og EU-landene skal bli etter Brexit.

Den norske regjeringen er blant dem som har sendt ut en oversikt over mulige konsekvenser av Brexit for Norge hvis det ikke skulle bli noen avtale mellom EU og britene. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som informerer, datert 14. 12. 2018.

Rett til opphold i Norge: Basert på enigheten mellom statsministrene Solberg og May fra oktober 2018, tas det sikte på at alle briter, og deres familie, som bor i Norge ved Storbritannias uttreden fra EU skal få mulighet til å bli boende i Norge. I utgangspunktet skal det være på samme vilkår som i dag.

Visum: Norges muligheter til å velge visumpolitikk overfor et tredjeland er begrenset gjennom Schengen-avtalen. EU-kommisjonen har i forhandlingene med Storbritannia foreslått å sette Storbritannia på listen over visumfrie tredjeland. Norge er forpliktet til å følge denne visumpolitikken.

For Norges del sikres gjensidig visumfrihet med Storbritannia gjennom bilateral noteveksling og avtale fra hhv 1947 og 1948.

For britiske advokater i Norge: Hvis Storbritannia trer ut av EU uten en avtale vil britiske advokater i Norge etter 29. mars 2019 bli behandlet etter reglene som gjelder for advokater med kvalifikasjoner fra tredjeland.

I norsk rett er det imidlertid like regler for EØS-advokaters og andre utenlandske advokaters adgang til midlertidig tjenesteyting. En Brexit uten avtale vil dermed ikke endre britiske advokaters adgang til å tilby sine advokattjenester midlertidig i Norge.

May hardt ut mot Tony Blairs utspill om folkeavstemning

LES SAKEN

Britiske advokaters etableringsrett i Norge vil derimot bli berørt. Etter uttredelsen vil britiske advokater i praksis måtte etablere seg som utenlandske advokater med særskilt rett til kun å yte rettshjelp innenfor hjemlandets og internasjonal rett.

For norske borgere med juridisk utdanning fra Storbritannia: Personer med juridisk utdannelse eller advokatbevilling fra Storbritannia kan søke om å bli autorisert som norsk advokatfullmektig også etter uttredelsen. Etter dagens regler er vilkårene strenge for personer med utdanning fra tredjeland.

For personer som har påbegynt sin utdanning i Storbritannia med forutsetning om at de senere kan søke om autorisasjon som advokatfullmektig i Norge, må situasjonen ses i sammenheng med hvordan godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for personer som har påbegynt en utdanning i Storbritannia som i dag danner grunnlag for gjensidig godkjenning, skal løses generelt. Det er kontakt mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om dette spørsmålet.