Trump skaper krise i Washington

Med en eneste liten tvitring like før jul har president Donald Trump endret amerikansk politikk i Midtøsten, og overlatt initiativet til Russland. Han tvitret sin personlige beslutning om at USA skal trekke sine styrker ut av Syria. Fordi han oppfattet at styrkene til terroristgruppen IS er nedkjempet, og at det derfor ikke lenger er behov for de amerikanske styrkers nærvær.

Trump meldte også at USA vil trekke tilbake 2.000 soldater fra Syria. Og senere kom nyheten om at 7.000 amerikanske soldater skal hjem fra Afghanistan. Omtrent halvparten av den amerikanske styrken i landet.

Tilbaketrekningen fra Syria har også fått et dypere innhold: Forsvarsminister James Mattis har sagt opp sin stilling i protest mot president Trumps holdninger og handlinger. Det har fått erfarne representanter i Kongressen til å reise spørsmålet om president Trump er i stand til å ivareta de oppgaver og ta ansvaret som stillingen krever.

Trump med russisk fokus på stormaktsmøte

LES SAKEN

Endret forhold til allierte

I mer enn 70 år har den vestlige verden sett til USA for finne internasjonalt lederskap. President Trump har endret USAs forhold til sitt lands allierte og dets fiender. Han har skapt uro og usikkerhet om samarbeidet i den vestlige forsvarsallianse NATO, og han synes å foretrekke samarbeidet med Russland og den russiske presidenten Vladimir Putin.

Trump har uttrykt beundring for den kinesiske president Xi Jinping, spesielt at han er blitt landets president på livstid. Og etter en voldsom kanonade i FNs hovedforsamling i 2017 mot den gammel-kommunistiske staten Nord-Korea, synes han nå å ha funnet en hjertevenn i Puyongyang. Uten at den nordkoreanske lederen har fjernet sine atombomber, slik den opprinnelige hensikten var med kontakten mellom de to.

Det var ventet at forsvarsminister Mattis ville protestere på å trekke soldater ut av Syria, først og fremst fordi han mener at USA har et ansvar for sine allierte i konflikten i Syria. Men Mattis ser dette også som en del av et større hele om USAs forhold til sine allierte i NATO. Forsvarsministeren mener det er riktigere å søke samarbeid med sine internasjonale allierte framfor å søke samarbeid med landets motstandere. Det gjorde at han trakk seg i protest mot presidentens beslutning.

Det passer naturlig inn i rekken av oppsigelser i Det hvite hus under en uberegnelig og lunefull president: Både utenriksministeren, forsvarsministeren, justisministeren og FN-ambassadøren har fått sparken eller sluttet av egen vilje. I tillegg har to tidligere personlige sikkerhetsrådgivere for presidenten fått sparken, og han arbeider nå med den tredje i rekken av sikkerhetspolitiske rådgivere.

IS er ikke nedkjempet. Det er høyst omstridt om USAs plutselige tilbaketrekning er det beste for innbyggerne i Syria, som er klemt mellom IS uberegnelige terrorsoldater, den syriske despot Bashar al-Assads styrker og tropper fra Russland, Iran og Tyrkia – i tillegg til andre væpnede grupper. Av disse gruppene er USAs allierte kurdere, som har samarbeidet med amerikanerne og som folkegruppe har fått løfte fra amerikanerne om støtte. Det er ventet at amerikansk tilbaketrekning fra Syria vil gi friere spillerom for iranske styrker i Syria, og at ISILs terrorgrupper vil kunne vokse seg større og mektigere, med økt slagkraft også i andre land.

Les også: Folket vingeklippet president Trump

«Reinspikka Trump»

I Washington er det nå stor spenning om president Trump vil føre sin tilbaketrekningspolitikk videre og trekke tilbake alle eller store deler av den amerikanske styrken også fra Afghanistan. Trump utvidet selv nærværet til 14.000 soldater etter at han ble president.
Der er ingen nærliggende forklaring på hvorfor Trump besluttet at han akkurat nå ville tvitre at soldatene i Syria skal hjem i løpet av de neste 100 dager. Han synes bare ikke å se noen økonomisk eller strategisk fordel for USA ved å ha amerikanske soldater i Syria. Det antas fortsatt å være ca. 20.000 IS-soldater som opererer i Syria, eller som bruker Syria som base for sine internasjonale operasjoner. Og Syrias despot al-Assad synes fortsatt å ville føre krig mot egen befolkning.

Kanskje det amerikanske TV-selskapet CNN treffer spikeren best: Tilbaketrekningsplanen fra Syria er «reinspikka Trump». Deres kommentarer går tilbake til tiden da Trump sa at han visste mer om IS enn hans generaler gjorde. Nå skal han forsøke å vise det. Og ikke bare det, hele Washington venter på at Trumps neste skritt vil være å tvitre at han vil trekke USA også ut av Afghanistan, hvor amerikanske soldater har til oppgave å trene, assistere og gi råd til de afghanske styrkene.

Trumps oppslutning er blitt stadig lavere blant amerikanske velgere, nå med litt over 40 prosent oppslutning. Han foretrekker å kunngjøre det han vil ha ut direkte til mediene og sine støttespillere på Twitter. I stedet for de tradisjonelle mediene, som han med få unntak kaller «Fake news». Tvitringen om betydelige, politiske beslutninger er typisk for president Trumps to første år i Det hvite hus.

Les kommentaren: Trump med russisk fokus på stormaktsmøte

Russergate

Av betydning for Trumps første to år i Det hvite hus er innføring av en skattereform for å lette skattetrykket for den amerikanske middelklasse. Han har vært opptatt av å beholde støtte i velgerbasen; den lavere middelklassen blant hvite industriarbeidere og landbruksarbeidere, som har opplevd å få offentlig, økonomisk støtte fra staten gjennom skattevesenet. Det er Trumps bidrag til kjernevelgere. Det har bidratt til at USA i dag har en historisk lav arbeidsløshet, helt nede i 3,9 prosent på den offisielle statistikken.

For øvrig har USAs økonomi vært i oppgang gjennom mesteparten av den tiden Trump har vært president, men nå har pilene snudd og viser nedgang.

Det som framfor alt har preget Trumps presidentskap siden tiltredelsen, har vært de 17 forskjellige prosessene med etterforskning som utføres av forskjellige offisielle instanser, inkludert FBI, mot forskjellige sider av Trumps forretnings- og private liv.

Den viktigste er etterforskningen av et mulig ulovlig samarbeid mellom Trumps medarbeidere, og eventuelt Trump selv, og russiske agenter under valgkampen mot det demokratiske partiets presidentkandidat, Hillary Clinton. Det synes nå bevist at russiske myndigheter sto bak en storstilt kampanje under valgkampanjen i USA i 2016, i favør av kandidat Trump.

Fremmede makter

Etterforskningens leder, Robert Mueller, har ikke offentliggjort noe signal om at Trump eller noen av hans nære medarbeidere har samarbeidet med russerne i den kampanjen de førte på Trumps vegne under valgkampen. Men det er likevel ingen tvil om at russerne drev aktiv påvirkning av det amerikanske presidentvalget, som er uakseptabel opptreden i enhver sammenheng.

Denne uakseptable russiske oppførselen straffet seg da president Obama i desember 2016 utviste 35 russiske diplomater fra USA. Pluss at russerne ble tvunget til å selge to store bygninger som ble brukt i russernes hensikt, å påvirke det amerikanske presidentvalget.

Men igjen, ingen har sagt at Trump har deltatt i eller oppfordret til denne innblandingen fra en fremmed makt. I et av de fremste symboler på det amerikanske demokrati, valget på presidenten i Det hvite hus.