Våre britiske allierte bør se til Norge

Brexit-tilhengere er misfornøyde med løsningen Theresa May har blitt enige med EU om.
Brexit-tilhengere er misfornøyde med løsningen Theresa May har blitt enige med EU om. Foto: Henry Nicholls / Reuters/NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det går mot en avgjørende avstemning i Underhuset om det britiske medlemskap i EU. Det er interessant at en britisk storavis knytter Norge til en en varig løsning for UK utenfor EU, mener vår kommentator Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke ofte «Look to Norway» dukker opp i diskusjoner om de store internasjonale problemstillingene, men nå er begrepet der igjen. Denne gangen er det ikke en amerikansk president som Franklin D. Roosevelt som sier "Look to Norway", slik han gjorde 16. september 1942 da han brukte Norge som et eksempel på god innsats under den andre verdenskrigen.

Nå er det den britiske storavisen The Telegraph som anbefaler Norges forhold til EU som et eksempel til etterfølgelse for britene etter at de forlater EU (Brexit).

Og for å følge krigsterminologien, tirsdag den 11. desember 2018 kan bli britenes nye «D-day», eller kanskje heller B-dag; B for Brexit. Da skal det britiske underhuset ta stilling til den avtalen som statsminister Theresa May og hennes regjering er kommet til enighet om med EUs styrende organer.

Dagens generasjon – som ikke opplevde den andre verdenskrigen - kan oppleve B-dagen som like avgjørende for britene som D-dagen ble for forrige generasjon europeere. På D-dagen den 6. juni 1944 invaderte de allierte militære styrkene Normandie og innledet sluttspurten mot Hitler-Tyskland under den andre verdenskrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hennes løsning eller en bedre løsning»

To tegn ser ut til å peke på at britene er på vei inn i et utenrikspolitisk drama som kan føre til at Underhuset avviser den avtalen som regjeringen ber dem godta, og at de dermed står foran valg de ikke hadde sett for seg.

Det første var at EUs domstol sa at UK på egen hånd kunne avbryte utmeldelsesprosessen uten å ta andre med på råd, inkludert EU-domstolen selv. Enkelte av de britiske kommentatorene som nå leter etter en alternativ løsning for britene etter EU, har dermed endret Mays ord om «hennes løsning eller ingen løsning» til «hennes løsning eller en bedre løsning».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge en omfattende vurdering i avisen The Telegraph, bør en bedre løsning være at britene tar opp igjen tanken om å gå inn i det europeiske frihandelsområdet EFTA på linje med Norge og dermed bli en del av EØS.

Bak handelskonflikten: Kinas sårbare vekstmodell

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil avverge katastrofal usikkerhet

Det andre som skjedde var at Underhuset støttet et forslag fra parlamentsmedlemmet Dominic Grieve om at det britiske Underhuset skal ha full kontroll over løsningen etter at britene er ute av EU. Hvis det går slik det nå ser ut, at statsminister May ikke får flertall for sin skilsmisseavtale med EU, vil Underhuset kunne peke ut en vei videre for britene utenfor EU.

Her er det enighet både fra dem som er overbeviste brexitere og de som helst vil at britene skal forbli i EU, om at parlamentet (Overhuset og Underhuset) skal ha det siste ordet om hvor britene går etter Brexit. Det vil avverge en katastrofal usikkerhet og fare for at britene går hodestups ut av EU uten noen ny løsning for sin plass i Europa – og i verden.

Det meste tyder nå på at flertallet i Underhuset vil si nei til statsminister Mays forslag til samarbeidsavtale mellom EU og United Kingdom (Storbritannia pluss Nord-Irland).

I sin utakknemlige kamp for å få britene til å akseptere avtalen som statsminister May har forhandlet fram, har hun stadig sterkere understreket at hennes avtale er den beste avtalen britene kan oppnå. Og hun mener at dersom Underhuset avviser hennes avtale, vil ikke britene kunne få noen avtale med EU og vil derfor helt på egen hånd måtte orientere seg i en verden uten samarbeidspartnere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommentar: Flyktninger i ingenmannsland

«Norway Forever»

The Telegraph nevner den «norske løsningen» som et alternativ for UK etter at britene forlater EU. Løsningen kommer i flere varianter med utgangspunkt i en ren, norsk løsning «Pure Norway». Andre, mer midlertidige løsninger er «Norway for Now», «Norway Plus», «Norway to Canada», og for dem som virkelig tror at den norske løsningen er ideell, «Norway Forever».

«Pure Norway» går ut på at UK går inn i det europeiske fellesmarkedet EFTA og derved Det europeiske, økonomiske samarbeidsområdet EØS, på linje med Norge, Island og Liechtenstein. I tillegg har Sveits knyttet seg til EØS ved bilaterale avtaler. EØS-avtalen regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EU og EFTA-landene. Avtalen innebærer at de EFTA-landene som har sluttet seg til avtalen, deltar på lik linje med EU-landene i EUs indre marked. Dermed underordner de seg EUs regler om konkurranse og de fire friheter – fri utveksling av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. (Wikipedia).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nyhetsbyrå: May vurderer å utsette brexit-avstemning

Problemene med EØS

Ifølge The Telegraph vil et britisk medlemskap i EØS bety at britene ville beholde sin tilknytning til EU, bortsett fra innen det felles markedet for fisk og landbruksvarer. Dette vil britene trolig kunne se på som en fordel. Britene ville juridisk sett vært utenfor EU, men kunne delta i felles handel og økonomisk samarbeid (bortsett fra fisk og landbruk).

Artikkelen fortsetter under annonsen
– Hva er det her som britene ikke kan godta, spør The Telegraph og svarer selv ved å spørre hva som er viktigst for britene. Det vil fortsatt binde britene til frihet til å krysse grenser. UK vil ikke være i stand til selv å kontrollere migrasjon.

Et annet problem vil være at UK vil bli en «rule-taker» og være underlagt EØS’ politiske regelverk. Britene vil gjennom EFTA kunne ha en viss innflytelse på opprettelsen av nye regler i EØS, men det vil være langt svakere innflytelse enn som medlem av EU.

Og EØS-løsningen vil ikke fjerne problemene ved grensen mellom republikken Irland og det britiske Nord-Irland. Britene ville ikke være medlem av fellesmarkedet, og dermed ikke med i en felles tollunion. Britene ville sannsynligvis føle behovet for en form for grensekontroll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Theresa May beskyldes for å villede Parlamentet

Problemene med «Norway Plus»

Forkjemperne for en «norsk løsning» har ifølge The Telegraph kommet opp med en ny løsning basert på Norges forhold til EØS og EU, kalt «Norway Plus». I denne versjonen ville britene bli inkludert i EFTA og EUs tollunion og få nye tollavtaler med EU. Med slike avtaler kan grenseproblemet mellom Irland og Nord-Irland løses, mener The Telegraph.

«Norway Plus» løser ikke immigrasjonsspørsmålet eller problemet ved å være en «rule-taker».

Britene ville sannsynligvis bli oppfattet som mer bundet til EØS’ regelverk og EU-lover, og ute av stand til å gjøre sine egne handelsavtaler for å tilfredsstille ønskene til de største industribedriftene.
Tilhengerne av «Norway Plus» mener at britene selv vil kunne kontrollere innvandringen til eget land i spesielle tilfeller, men at det muligens ikke vil være nok for mange briter.

Les også: Britisk spionsjef advarer Russland

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge vil ikke være britenes «one night’s stand»

Det leder til den neste versjon av temaet: «Norway for Now». Britene vil kunne gå inn i et ferdiglaget medlemskap i EFTA for en uspesifisert tidsperiode og samtidig forsøke å gjøre endringer. Britene kunne eventuelt forhandle fram unntak til reglene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), som vil kunne endres over tid.

Enda en variant er «Norway to Canada» – et transatlantisk cruise som kunne endre britenes status fra en nordisk «rule-taker» til å bli en selvstendig nasjon med en frihandelsavtale med EU.

Sannsynligvis vil ikke nordmennene godta en slik løsning, skriver The Telegraph. De er et stolt folk og ville ikke like bare å være en «overgangsordning». Norge ønsker sannsynligvis en forsikring om langvarighet og vil neppe like å være britenes «one night’s stand». Ifølge The Telegraph vil den beste løsningen være å velge «Norway Forever», selv om britene vil kunne oppfatte det som en nødløsning fordi ingen kan finne på noe bedre som en varig løsning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et av de beste argumentene i favør av en norsk løsning er at det vil være en enkel overgang til en stabil løsning. EFTA eksisterer og er i full virksomhet og har sitt eget sett med regler i forhold til EU.

Og for å hente fram en høyst personlig kommentar fra denne kommentatoren til slutt: Norske løsninger er vanligvis kjent for sin høye kvalitet. Franklin Roosevelt forsto det og sa «Look to Norway». Det samme kan vi si til Theresa May. Samtidig er det i våre ustabile tider i internasjonale relasjoner ikke å forakte at Norge og Storbritannia har en lang, felles historie som gode allierte.