Skal strømkundene sponse kryptovaluta-graving?

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er noen problematiske sider ved en «valuta» som prinsipielt sett undergraver det som har vært en av statenes hovedoppgaver i hundrevis av år, skriver Espen Barth Eide.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Espen Barth Eide
Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge har vi lenge ønsket å legge til rette for industri som utnytter vår rene og relativt rimelige vannkraft. Derfor har vi i mange år gitt mye lavere sats på elavgiften til slik industri sammenlignet med det du og jeg betaler som privatpersoner. Sagt på en annen måte, «folk flest» subsidierer industrien, og til gjengjeld får vi arbeidsplasser og inntekter. Derfor kan kraftintensiv industri ha særlig gunstig kraftpris. Dette er bra for alt fra smelteverk og prosessindustri til grønne datasentre.

I det siste har vi blitt oppmerksomme på en utilsiktet sidevirkning: det ble plutselig en voldsom vekst i kryptovaluta-graving akkurat i Norge, fordi man utnyttet denne, i internasjonal forstand, særlig lave strømprisen. Det har fått folk i mange leire og i mange politiske partier til å spørre – var det akkurat dét vi ville? Det er jo også noen problematiske sider ved en «valuta» som prinsipielt sett undergraver det som har vært en av statenes hovedoppgaver i hundrevis av år, nemlig å utstede penger som så garanteres av en sentralbank. Ved siden av monopolet på maktbruk (politi, lov og orden) er det på mange måter dette som har definert det man har sett på som statenes absolutte kjerneoppgaver.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sagt på en annen måte, «folk flest» subsidierer industrien, og til gjengjeld får vi arbeidsplasser og inntekter.

Om pengene ikke lenger utstedes av statene, men av private aktører, vil mye av grunnlaget for det internasjonale systemet vi har bygget opp, undergraves på sikt. Det kan i det lange løp gå ut over evnen til å ta grep i fremtidige økonomiske kriser som den vi opplevde i 2008. De siste dagene har jo minnet oss om hvor ekstremt volatil kryptovaluta er, med et enormt prisfall på Bitcoin. Kryptovaluta-utviklingen i verden har en del fellestrekk med det vi kjenner som pyramidespill.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kryptovaluta skaper også hodebry for verdens politimyndigheter da slik valuta svært ofte brukes i tvilsomme eller rett ut kriminelle transaksjoner, for å begrense sporbarheten. Dette betyr ikke at selve valutaen er illegal, men at bruken ofte er det.

Et ønske om å tiltrekke oss ekte verdiskaping til Norge, kan ende opp i at vi vil få et enormt antall datasentre som ene og alene bruker kapasiteten sin til å grave etter kryptovaluta, i konkurranse med annen industri som er mer gunstig for samfunnet som helhet. Dette var aldri meningen. Derfor har flere av oss, både i opposisjonen og i regjeringspartiene, begynt å se nærmere på om det går an praktisk og juridisk å skille mellom kryptovaluta-graving og annen datasentervirksomhet, slik at vi fortsatt legger til rette for datasentre, men ikke for kryptovaluta-graving hva angår tilgang til sterkt subsidiert strøm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette betyr ikke at selve valutaen er illegal, men at bruken ofte er det.

Det bør være gode muligheter for å finne markedsnisjer også for annen datasenter- og blockchain-kompetanse fremover, som ikke inngår i en spekulasjonsøkonomi. Vi skal også ha grundige prosesser i Stortinget før noe endrer seg, der alle perspektiver blir tatt med. Skattedirektoratet har sagt at det etter deres mening er fullt mulig å fjerne den lave satsen for kryptovaluta uten samtidig å undergrave annen datasentervirksomhet. Det hadde vært klokt om finansminister Siv Jensen endte med å bruke det handlingsrommet Skattedirektoratets vurderer at hun har i denne saken.