Kommentar:Vi trenger ikke endre kvinners holdninger til abort

Kjell Ingolf Ropstad forventer ikke at en endring i abortloven skal gi færre aborter, men at den skal kunne «virke holdningsskapende over tid».
Kjell Ingolf Ropstad forventer ikke at en endring i abortloven skal gi færre aborter, men at den skal kunne «virke holdningsskapende over tid». Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

At KrF ønsker å endre samfunnets holdninger til abort er en fornærmelse mot alle kvinner som noen gang har gjennomført et slikt inngrep.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Kathleen Buer
Redaksjonssjef ABC Nyheter.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjell Ingolf Ropstad mener at en endring i abortloven ikke vil gi færre aborter, men at den vil kunne virke «holdningsskapende over tid».

Dette utsagnet er mildt sagt provoserende. Mener Ropstad at norske kvinner har dårlige holdninger når det gjelder abort? At abort, uansett grunn, er et enkelt valg?

Abort er ikke det samme som å ta en angrepille. Abort er et medisinsk inngrep som gjør vondt i både kropp og sjel. Uansett årsak. Vi trenger ingen ny lov for å endre kvinners holdninger til abort.

Retten til selvbestemt abort har vært en viktig kvinnesak siden Katti Anker Møller skrev et avisinnlegg hvor hun argumenterte for å avkriminalisere abort i 1913. Abortkampen fortsatte i mellomkrigstiden da flere forslag til lov om svangerskapsavbrudd ble lagt fram. I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt. Dagens lov gir kvinner rett til å avbryte svangerskap fram til uke 12. Etter dette kan man søke abortnemda. Får man avslag her, kan man fremme anke til en sentral ankenemd. Kriteriene for abort etter uke 12 er fare for kvinnens liv og helse, sosiale grunner, stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom og kriminelle forhold. Essensen i abortloven er at kvinnens valg skal veie tyngst. Sånn bør det også forbli.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er paragraf 2C KrF vil til livs:Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.

Partiet mener paragraf 2C diskriminerer personer med en diagnose eller annerledeshet, som de med Downs syndrom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ropstad mener også at en endring i abortloven vil bidra til å redusere «abortpresset» mange erfarer når det er risiko for at de bærer på et barn med en diagnose.

– Ingen skal oppleve at det er uansvarlig eller at de bidrar til en utgiftspost om de setter et annerledesbarn til verden, uttalte Ropstad nylig til ABC Nyheter.

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at antall fødte barn med Downs syndrom har vært stabilt siden 2000. Samtidig viser beregninger at 90 prosent av foreldrene velger å avbryte svangerskapet dersom fosteret har Downs syndrom. Dette henger trolig sammen med at fødealderen har økt i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er forståelig at personer med Downs syndrom føler seg utrydningstruet, men man bør ikke tvinge kvinner til å bære fram barn med Downs av den grunn.

Det vil verken komme barnet eller familien til gode. Ingen barn fortjener å være uønsket. Ingen familier fortjener å miste sin valgfrihet.

Når teknologien for å påvise Downs syndrom er her, kan man ikke skru tiden tilbake. Foreldre har rett til å kunne få vite det, og da må de også kunne ta et valg.

Det valget bør heller påvirkes av holdningsskapende arbeid for å løfte frem personer med Downs syndrom, ikke ved å gjøre det vanskeligere for kvinner å ta abort.

Bakgrunn: Fylkesledere kritiserer Ropstad for kuvending: – Stikk i strid med hva som ble hevdet

I et innlegg publisert på Facebook og ABC Nyheter forteller Kristian B. Jakobsen om det vanskelige valget om å la Sesam Rufus få slippe å leve. Sesam Rufus var levedyktig, men han ville trolig ikke ha vært i stand til å kommunisere, prosessere sanseinntrykk, lidd av hyppige epilepsianfall og hatt mye smerter. Slik ville ikke foreldrene at Sesam Rufus skulle leve.

I fremtiden bør foreldre i lignende situasjoner ha muligheten til å foreta samme valg. Uten at KrF skal gjøre dette valget enda vanskeligere enn det er i dag. Vi trenger ikke endre samfunnets holdninger til abort.

Det er vanskelig nok som det er.