Himmelen er et bedre sted for Sesam Rufus fremover

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. Foto: La Bella Studio / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten å sette oss selv som dommere over andres valg, så var ikke abort noe vi noen gang kom til å vurdere. Trodde vi. Ei heller var det en enkel løsning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Kristian B. Jakobsen

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den 06.09 ble Marte og jeg foreldre til en helt nydelig liten gutt. Sesam Rufus kalte vi ham. Navnet fikk han fordi han var på størrelse med et sesamfrø da vi først ble klar over at han var der inne, og Rufus fordi vi alltid har likt det navnet. Han hadde mammaen sin nese, og mine øreflipper.

Sesam Rufus ble født etter bare 21 uker og seks dager inne i mamma sin mage, og var således ikke helt klar for livet. At han kom da var et valg vi to tok sammen. Det var ikke et enkelt valg. For oss var abort ikke et alternativ i forkant. Uten å sette oss selv som dommere over andres valg, så var ikke abort noe vi noen gang kom til å vurdere. Trodde vi. Ei heller var det en enkel løsning - fødselen var et maraton på 28 timer, og tok på både fysisk og emosjonelt.

Når vi nå velger å fortelle om dette - så er det ikke for å høste inn sympati, eller oppmerksomhet. Vi har gode folk rundt oss, og har blitt tatt godt vare på gjennom det som har vært en utrolig krevende tid for oss begge, omsorg får vi nok av. Og tro meg - oppmerksomhet rundt en slik situasjon er faktisk det siste man egentlig ønsker seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Moraliserende pekefinger

Grunnen til at vi forteller dere dette er at vi får med oss abortdebatten. Vi får med oss at en regjering som med den ene hånden kutter i støtten til familier med multihandikappede barn og voksne, med den andre hånden nå vurderer å tvinge flere familier inn i en krevende situasjon, som regjeringen med sine prioriteringer har gjort enda mer krevende. Det er som å innføre obligatoriske ballespark hver mandag, for deretter å forby susp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi opplever at det i offentligheten rettes en moraliserende pekefinger mot vårt valg. Det er en ekstra påkjenning vi begge gjerne skulle vært foruten. Hvert år er det under 300 familier som er i situasjonen vi nettopp var i, og jeg er sikker på at samtlige av dem også gjerne skulle vært denne debatten foruten. Vi er fortsatt trygge på at vårt valg var riktig, både etisk sett riktig, og riktig for oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi opplever at det i offentligheten rettes en moraliserende pekefinger mot vårt valg. Det er en ekstra påkjenning vi begge gjerne skulle vært foruten.

Gutten vår var «levedyktig»

Sesam Rufus manglet hjernebroen, som kobler sammen de to hjernehalvdelene - og han hadde uregelmessigheter på hjernebarken. Dette innebærer en meget høy risiko for at han ikke ville hatt kontroll over egen kropp, ikke ville vært i stand til å kommunisere, ikke vært i stand til å prosessere sanseinntrykk, lidd av hyppige epilepsianfall og hatt mye smerter.

Ett av spørsmålene jeg hulket frem da dette sto på var om han kom til å forstå at vi gav ham kjærlighet, om han kom til å kjenne kjærligheten vi gav ham? Leger i denne situasjonen svarer aldri «ja» eller «nei», de bruker rundere formuleringer, og snakker om sannsynlighet. Det var sannsynlig at han ikke kom til å være i stand til å kjenne den kjærligheten vi ønsket å gi ham. Fasiten får vi dessverre aldri. En ting var de imidlertid sikre på, legene vi møtte. Han hadde et sterkt hjerte, og det var ingenting galt med de indre organene hans forøvrig. Gutten vår var «levedyktig».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Det var sannsynlig at han ikke kom til å være i stand til å kjenne den kjærligheten vi ønsket å gi ham.

Himmelen var et bedre sted

Jeg har hørt fra mennesker som har vært foreldre en stund, at det å være forelder er en lang, lang rekke med bekymringer og vanskelige valg. Vi fikk endel bekymringer, men ikke så mange valg som foreldre for Sesam Rufus. Vi fikk lov til å ta ett valg for gutten vår, og det valget var drevet av en enorm kjærlighet, og et ønske om det beste for en liten skapning som vi alltid kommer til å elske. Vi valgte at de snaue 22 ukene inne i mamma sin mage, der han fløt rundt og bare hadde det deilig - var nok for ham, og at himmelen var et bedre sted for Sesam Rufus fremover.

Det valget er vi trygge på, vi er stolte av valget vårt, og selv om det er et grusomt valg å måtte ta, så er vi glade for at vi fikk ta det valget.

Foreldre vet best hva som er riktig for sine barn, ikke ta fra dem som kommer etter oss det valget.

Dette innlegget ble først publisert på Kristian B. Jakobsens Facebook-side, og har også vært på trykk i andre aviser.