Meny

Folket vingeklippet president Trump

USAs president Donald Trump omtaler mellomvalget i USA som «en enorm suksess». Foto: Jim Watson / AFP
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

President Trump gratulerte seg selv med seier i mellomvalget tirsdag, men det er likevel ikke tvil om at velgerne har vingeklippet ham sterkt for de neste to årene. Mest spennende er hva som vil skje med etterforskningen i «Russergate», som kan føre til presidentens avgang, mener vår kommentator Audun Tjomsland.

Etter en lang og spennende valgnatt i USA, er hovedinntrykket at denne dagen derpå er blitt president Trumps blåmandag – selv på en onsdag. At han har mistet kontrollen over Representantenes hus betyr at det blir vanskeligere for ham å nekte offentlig innsyn i hans selvangivelse. Og det kan bli lettere å få stilt ham til ansvar i «Russergate» - etterforskningen av mulig sammensvergelse med russiske agenter - når opposisjonspartiet kontrollerer det ene av de to kamrene i Kongressen.

Men vi skal ikke glemme at Trumps parti beholdt kontrollen over Senatet, som er å betrakte som «overhuset» i den amerikanske Kongressen.

Begge de to demokratiske presidentene i nyere tid, Clinton og Obama, tapte flertallet i Representantenes hus i mellomvalget etter at de var innvalgt første gang, slik Trump nå har gjort. Kanskje særlig opplevde Obama det som vanskelig fordi det meste av det han hadde til hensikt å foreslå – og som han ble valgt på – ble nedstemt eller bremset av det republikanske flertallet i Representantens hus.

Nå får Trump et demokratisk flertall mot seg i Representantenes hus.

Men det er vel det som kalles demokrati, som Winston Churchill engang sa var den verste av alle styreformer, - når alle andre unntas.
I første omgang vil verdens øyne nå bli rettet mot spesialetterforsker Robert Mueller, som på vegne av justisdepartementet siden 17. mai 2017 har etterforsket mulig ulovlig sammensvergelser mellom presidenten eller hans nærmeste medarbeidere, og russiske agenter. Det er denne etterforskningen som kan føre til at presidenten kan bli stilt for riksrett og eventuelt dømt til å forlate presidentembetet.

Mueller har åpenbart tatt en pause med den offentlige del av etterforskningen nå like før mellomvalget, for ikke å øve urimelig innflytelse på valget av alle representantene i Representantenes hus, 1/3 av representantene i Senatet og guvernørene i mange av delstatene.

Riksrettssaken vil ikke gjelde andre enn presidenten, men det er medlemmene av Representantenes hus som vil lese sluttrapporten etter Mueller og hans team.

Dersom flertallet av representantene mener at Trump har vært skyldig i ulovlig sammensvergelse, vil han bli stilt for riksrett.

Så er det opp til Senatet, hvor 2/3 av medlemmene må mene at han er skyldig, for at han skal bli dømt. Men det er en lang og tornefull vei å gå.

Ingen tror at Mueller har ligget på latsiden de siste ukene før kongressvalget den 6. november. Det har lekket ut gjennom det politiske tidsskriftet «Politico» i Washington at presidentens folk og Muellers folk har diskutert muligheten for å rette en tiltale mot presidenten og om han skal forklare seg – eventuelt for en storjury. En av advokatene som forsvarer presidenten, Jay Sekulow, sa imidlertid til en av New York Times reportere som følger presidenten, Maggie Haberman, at det ikke er utferdiget noen tiltale, og at det ikke er satt i gang noen rettsprosess.

Nei vel, men noe er likevel på gang.
Medlemmene i Trumps juridiske team har for øvrig gjort det helt klart at de vil kjempe med alle midler mot en tiltale mot Trump mens han er president. Samtidig hevder en av dem, Rudy Giuliani, at Trump ikke behøver å forholde seg til rettslige tiltaler mens han er president.

Ifølge Giuliani vil Trumps team forfølge en slik sak helt opp i amerikansk høyesterett for å få det klarlagt at en president står over loven, slik at han skal slippe å forholde seg til en tiltale.

Der kommer vi inn på den heftige striden rundt utnevnelsen av Brett Kavanaugh til dommer i høyesterett, som det for Trump var viktig å få inn, fordi han er en kjent tilhenger av det Trump og hans folk mener, nemlig at presidenten i en slik sammenheng står over loven. Det er kjent at av høyesteretts ni dommere mener fire dommere at også presidenten er underlagt amerikansk lov, mens fire av de andre dommerne mener at han ikke er det. Dermed er Kavanaugh som den niende dommeren, på vippen. Han vil da trolig sørge for at høyesterett faller ned på Kavanaughs synspunkt, som setter Trump over loven.
Muellers team har foreløpig tatt ut tiltale mot Trump-medarbeiderne Paul Manafort, Mike Flynn, Richard Gates og George Papadopoulus. Det siste som skal ha skjedd i etterforskningen av Trumps eventuelle delaktighet i russernes innblanding i valgkampen, var en heftig – og stort sett lukket diskusjon mellom Muellers og Trumps medarbeidere. Temaet var om Trump kan bli tvunget til å stille opp til avhør hos etterforskeren, og under hvilke forhold et slikt forhør eventuelt skulle finne sted. Så vidt vites, er saken ikke avklart.

Den intense etterforskningen av russisk innblanding i den amerikanske valgkampen startet under valgkampen våren 2016. Alt tyder på at russiske agenter har drevet påvirkning av valgkampen for å «hjelpe Trump til makten», og noe av det siste tidligere president Obama gjorde som president, var å utvise flere enn 30 russiske agenter fra USA fordi FBI hadde konstatert at de hadde arbeidet for å påvirke valgutfallet.

Men det er ennå ikke bevist i hvilken grad de påvirket valgutfallet, eller om Trump eller noen av hans nærmeste medarbeidere hadde samarbeidet med russerne om dette. Det ville være ulovlig etter amerikansk lov.

Etterforskningen startet for alvor da en av Trumps medarbeidere i valgkampen, George Papadopoulos, fortalte den australske diplomaten Alexander Downer ved en lunsj i London i mai 2016, at Trumps kampanje hadde gjennom russerne fått tilgang til flere tusen e-mailer med mye negativ informasjon om Trumps motkandidat Hillary Clinton, slik at de skulle nå sende ut «drittpakker» om Hillary for å styrke Trumps kandidatur.

Det bekymret den australske diplomaten at Trumps valgkamporganisasjon hadde den type samarbeid med russerne, så han meldte fra om saken til amerikanske myndigheter.

Også under mellomvalget har det amerikanske føderale politiet FBI funnet tegn på innblanding i valget, mulig med russisk utgangspunkt. Den tidligere FBI-agenten Clint Watts sier til Washington Post at det er konstatert en betydelig aktivitet spesielt på sosiale medier med spredning av løgner og villedende informasjon for å påvirke leserne når de bestemmer seg for hvem de skal gi sin stemme. Men gruppene og/eller enkeltpersoner som gjør slikt, er blitt mer avanserte på de to årene som er gått siden valgkampen, slik at de ikke synes å ha hatt behov for russisk hjelp i noen betydelig grad.

Et par eksempler på villedende og falsk informasjon gjelder den famøse flyktningekaravanen på vei fra Mellom-Amerika til USAs grense, at den inneholder farlige elementer som vil snike seg inn i USA for å myrde amerikanske menn, voldta amerikanske kvinner og spre narkotika til ungdommen. Den saken ble av Trump gjort til en hovedsak i valgkampen, men innholdet i påstandene var åpenbart svært overdrevne for å skremme amerikanske velgere til å stemme på republikanerne, som ville stoppe karavanen ved å sende 15.000 soldater til grensen. Og påstanden om at karavanen er «finansiert av mangemilliardæren George Soros», er åpenbart grepet ut av luften etter at Soros for en tid tilbake skiftet partitilknytning fra Trumps republikanske parti til det demokratiske opposisjonspartiet.

Og sin vane tro, da president Trump våknet etter en lang valgnatt startet han dagen med å sende en Twitter-melding hvor han gratulerte seg selv med det storartede resultatet.

Stemmer
Populært