President Trump er ikke på valg tirsdag, men hans politikk er det. Foto: Reuters/Jonathan Ernst
En folkeavstemning om Trump
Vår USA-kommentator spør: Ønsker amerikanske velgere at Trumps politiske ideer og moralske holdninger skal være hva USA viser sine barn og resten av verden i årene framover? Eller vil de vise hva de mener om Trump ved å stemme mot hans politiske medspillere?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er mange valg amerikanerne skal ta stilling til tirsdag: Alle 435 medlemmene i Representantenes hus er på valg, og her må demokratene vinne 24 flere plasser enn de har i dag, om de skal få flertall. Av de 100 senatorene, er 33 på valg. Likevel er det ikke unaturlig å konkretisere alle disse valgene ned til ett valg: Dette vil være en folkeavstemning om hvordan velgerne liker Trump, hans politikk og hans holdninger. Ønsker velgerne at Trump skal beholde kontrollen over de lovgivende organer i Kongressen.
Akkurat nå ser det ut til at Trumps republikanske parti har medvind når det gjelder Senatet og har motvind når det gjelder Representantenes hus. Meningsmålingene kan tyde på at demokratene kan få flere guvernører enn de har i dag.
Men som det sies ved hvert valg: En ting er meningsmålinger, - det er valget som gjelder.
(Saken fortsetter under)
Trump under et valgmøte på McKenzie Arena i Chattanooga, Tennessee. Foto: Nicholas Kamm / AFP)
Trump har særlig lagt vekt på sin stramme holdning til immigrasjon inn i USA, spesielt fra land sør for USA. Den mye omtalte karavanen av flyktninger nordover fra Mellom-Amerika har fått mye oppmerksomhet, selv om det er mange uker igjen til den når USAs grense. Blant annet truer Trump med å sende inntil 15.000 flere soldater for å forsvare USAs grense mot Mexico, hvilket er flere soldater enn det USA i dag har i Afghanistan. Presidenten tror sannsynligvis at hans skremmende beskrivelser av hvor mange farlige elementer som har blandet seg med flyktningene, vil påvirke valgresultatet i hans favør.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Det som virkelig kunne gitt Trump og det republikanske partiet positiv støtte fra velgerne, er meldingen om den positive økonomiske utvikling USA er inne i.
Rapporten kom den 2. november og bekrefter at økonomien fortsetter den positive utvikling som startet etter den økonomiske krisen i 2008/9. I oktober i år ble det skapt hele 250.000 nye jobber i USA, etter at det har vært økning hver måned de siste åtte årene. Arbeidsledigheten er nå nede i 3,7 prosent. Det er det samme som i forrige måned, fordi det både er skapt flere nye arbeidsplasser USA, det i stor grad er tidligere arbeidsledige som har fått de nye jobbene.
Inntil for få dager siden har Trump vært relativt alene som topp-politiker i valgkampen. Slikt er normalt foran et mellomvalg, fordi den relativt nyvalgte presidenten er interessert i å vise seg fram, samtidig som den tapende presidentkandidaten verken har personlig engasjement eller politisk slagkraft til å bety særlig mye. Hillary Clinton, som tapte for Trump ved valget i 2016, har vært helt taus foran dette mellomvalget.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Men de siste dagene har USAs forrige president Barack Obama engasjert seg, først og fremst ved å delta på valgmøter og påpeke Trumps uheldige vane med bevisst å forsøke å påvirke velgerne med åpenbare løgner eller feilinformasjon. Samtidig mener Obama at Trump forsøker å bygge opp et uriktig skremselsbilde om immigranters sosiale oppførsel i USA, enten de er lovlige eller ulovlige immigranter. Obama holdt valgkamptaler i store og viktige sørstater som Florida og Georgia. I sin kraftigste kritikk av president Trump noen sinne, sa Obama at Trump synes å ha en sterk trang til å lyve, og at han har autoritære karaktertrekk.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har aldri sett politikere som lyver så åpenlyst, så skamløst og ustoppelig, slik at respekten for selve sannheten blir borte. Når ord ikke lenger har betydning, og når folk kan slippe unna med løgner, da kan ikke demokratiet lenger fungere, sa Obama.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Planeten vår tåler flere ikke populister som Brasils Bolsonaro
(Saken fortsetter under)
Tidligere president Barack Obama taler under et valgkampmøte der han deltok for å vise sins tøtte til til Indianas demokratiske kongresskandidat, senator Joe Donnelly. Foto: AP Photo/Nam Y. Huh
Trump behøvde ikke bli bedt to ganger før han svarte med å karakterisere Obama:
– Han farer med løgn etter løgn, brutte løfter etter brutte løfter.
Og Trump beskylte Obama for å ha presentert falske løfter om loven om «helseforsikring for alle», og at Trump ville ha seg frabedt at Obama ber Trump slutte med å kritisere mediene.
Obamas hovedargument på slutten av denne valgkampen, var at den ekspansive, utadvendte og demokratiske holdningen som Obama mener karakteriserer USA, blir helt blir borte når det er Trump som representerer USA. Ifølge Obama står Trump for helt andre verdier enn de tradisjonelle amerikanske verdiene når Trump omtaler USA og opptrer på nasjonens vegne overfor andre land og folk. Og Obama kritiserte Trump for å betrakte alle som mener noe annet det han mener, som sine motstandere., og at Trump trekker i tvil deres lojalitet og patriotisme.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Spesielt var Obama opptatt av Trumps forsøk på å fjerne ved et pennestrøk den retten barn som fødes i USA, har til å bli amerikanske statsborgere selv om deres foreldre ikke er lovlige innvandrere eller borgere av USA. Ifølge Obama bør Trump respektere den amerikanske grunnloven som sier at presidenten ikke har rett alene til å bestemme hvem som skal være amerikanske borgere og hvem som ikke skal.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnder sitt korte engasjement i den amerikanske valgkampen de siste dagene, ble Obama stadig forstyrret og avbrutt av bråkmakere. Det ledet ham i hvert fall ved en anledning til å spørre:
– Hvorfor er alle de som vant valget forrige gang så sinte hele tiden?
En liten ekstra kommentar til slutt som kanskje er av spesiell interesse for norske lesere:
Legg merke til kandidat Deb Haaland med sitt norske etternavn som ligger an til å vinne valget om et sete i Representantenes hus fra distrikt 1 i New Mexico. Hun har ført valgkamp som progessiv (liberal) demokrat og synes å være favoritt.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Debra Haaland satser på å skrive historie denne høsten som den første urfolkskvinne som velges til USAs kongress. Hun har også norsk opphav. Foto: AFP
Men hun er ikke bare norsk, hun er også indianer. Hennes mor tilhører Laguna Pueblo-folket i New Mexico. Hvis hun vinner, blir hun den første indianske kvinnen som får fast sete i Representantenes hus.
Debs far var den norske innvandreren J. Dutch Haaland. Han gikk under tilnavnet Dutch, muligens fordi hans kamerater i det amerikanske marinekorpset kan ha trodd at han var hollandsk. Dutch Haaland utmerket seg som soldat i Vietnam-krigen og mottok utmerkelsen Silver Star.
Da han døde i 2005 ble han begravet på Arlington æreskirkegård med fulle militære æresbevisninger.
