Undersøkelse viser svært høye kostnader knyttet til forurensning fra karbon – spesielt for USA og India

Samfunnskostnaden av karbon er et måleverktøy som anslår de økonomiske skadene (av klimaforandringer) som følge av hvert tonn forurensning fra karbon som produseres.

Dette er vanskelig å fastslå, på grunn av fysiske, økonomiske og etiske usikkerhetsmomenter. Det er for eksempel vanskelig å vite nøyaktig når klimatiske milepæler vil inntreffe, hvor store kostnader man får som følge av skadene, og hva slags pris vi skal sette på velferden til fremtidige generasjoner.

I 2013 satte Obama-administrasjonen et estimat på den føderale kostnaden som følge av karbon på 37 dollar per tonn karbondioksid (en økning fra forrige estimat, som var 22 dollar).

Forskere fôrer kuer med tang for å kutte klima-rap

LES SAKEN

Dette var et mildt sagt forsiktig estimat – i de senere år har forskning fastslått at kostnaden er nærmere 200 dollar. Forskning har vist at global oppvarming bremser økonomisk vekst, noe som gjør dette svært kostbart. I en undersøkelse blant økonomer i 2015 mente flertallet at myndighetenes estimat var for lavt, men republikanerne har i det siste likevel forsøkt å få gjennom en dramatisk senkning.

– Spesielt stor risiko for ekstreme temperaturer de neste fire årene

LES SAKEN

Republikanerne har to hovedargumenter: Først og fremst at man bare bør se på klimakostnadene i sitt eget land (myndighetenes estimat tar for seg globale kostnader, siden karbonutslippene våre ikke bare blir hengende i luften over Amerika). For det andre mener de at vi bør spare pengene våre og heller la fremtidige generasjoner ta kostnadene, i stedet for å forsøke å stoppe klimaforandringene nå.

Samfunnets kostnader som følge av karbon er mye høyere

En ny undersøkelse ledet av Katharine Ricke hos University of California, San Diego, som er publisert i Nature Climate Change, viser at ikke bare er de globale kostnadene knyttet til karbon vesentlig høyere enn de amerikanske myndighetenes estimat – sannsynligvis mellom 177 og 805 dollar per tonn, trolig 417 dollar - men at det også koster USA rundt 50 dollar for hvert tonn karbon. Det er nest mest i verden, etter Indias 90 dollar per tonn, og også høyere enn de amerikanske myndighetenes estimat for den globale samfunnskostnaden knyttet til karbon.

Det er en forbløffende konklusjon, som er verdt å gjenta.

Teamet til Ricke fant at kostnadene USA alene påføres via forurensning fra karbon, er høyere enn landets regjering anslår for hele verden. Og den virkelige summen totalt sett for hele verden er mer enn 10 ganger høyere enn USAs regjering anslår. Likevel mener republikanske politikere at estimatet burde vært lavere.

Om undersøkelsen:

Jeg ba Ricke beskrive hvordan teamet hennes hadde jobbet med undersøkelsen.

For å regne ut kostnadene knyttet til karbon, må du svare på fire spørsmål i følgende rekkefølge:

• Hvordan ville økonomien forandret seg dersom det ikke fantes klimaforandringer (inkludert utslipp av drivhusgasser)?
• Hvordan reagerer økosystemet på jorda på utslippene av karbondioskid?
• Hvordan reagerer økonomien på forandringer i jordas økosystem?
• Hvordan skal vi sette verdisette tap i dag kontra om (for eksempel) 100 år?

Teamet besvarte disse spørsmålene ved å bruke fire «moduler»:

En sosioøkonomisk modul for å besvare det første spørsmålet, en klimamodul for å ta for seg det andre, en skademodul for det tredje, og en «rabattmodul» for å besvare det fjerde.

Ricke forklarte teamets tilnærming til temaet i en artikkel publisert i Nature:

Ideen var å kombinere en tilnærming til å analysere klimaeffekten av et marginalt utslipp av karbondioksid, en metod Ken Caldeira og jeg nylig hadde utviklet, med en modell som beregnet skader som følge av klimaet. Sistnevnte modell var beskrevet i en studie av Marshall Burke og hans medarbeidere. Massimo Tavoni, som skrev studien sammen med meg, påpekte av kombinasjonen av disse to metodene ville gi de første omfattende estimatene av kostnader knyttet til karbon, inndelt i de enkelte land i verden.

Klimamålet kan bli oppjustert

LES SAKEN

USA har den ideelle økonomiske temperaturen

Jeg skrev om Burkes studie i 2015. Her beskrives forholdet mellom et lands gjennomsnittstemperatur og landets bruttonasjonalprodukt, og den ideelle temperaturen fastlås som rundt 13 grader. Dette er den optimale temperaturen for menneskelig økonomisk produktivitet. I land hvor gjennomsnittstemperaturen er lavere, som Canada og Russland, ville økonomien nytt godt av klimatisk oppvarming. For land som ligger nærmere ekvator ville effekten imidlertid vært motsatt, den økonomiske veksten ville bremse.

USA er for øyeblikket svært nær å ha den ideelle temperaturen, mens mange europeiske land som Tyskland, Storbritannia og Frankrike er 3-5 grader kaldere, og dermed litt under den ideelle økonomiske temperaturen.

Dersom den globale oppvarmingen fortsetter vil det ha større negativ effekt for USAs økonomi enn Europas.

Kinas kostnader knyttet til karbon er lavere, til tross for en tilnærmet lik gjennomsnittstemperatur og BNP som USA. Dette er fordi Kinas økonomi vokser raskt, noe som betyr at det vil være en fordel for økonomien i landet dersom man investerer pengene nå, heller enn å bruke de på å kutte utslippene av karbon. I hvert fall sammenlignet med et mer utviklet land, som USA. Men, Kinas kostnader er likevel rundt 26 dollar per tonn. Indias 90 dollar per tonn er høyest, på grunn av kombinasjonen av et varmt klima, høy BNP (sjette størst i verden) og en forventet fortsatt vekst, som fører til store fremtidige skader.

De store utgiftene for USA er overraskende, siden forskning har vist at fattige land er mest sårbare for ringvirkningene av klimaforandringer. Men USA har verdens høyeste BNP, og har dermed også mest å tape. Denne konklusjonen er også på linje med funnene i en studie utført av Federal Reserve Bank of Richmond, som konkluderte med at global oppvarming vil bremse den økonomiske veksten i USA betraktelig.

Som Ricke forklarer, vil USA derfor dra nytte av en skatt på karbon:

«Det ser ut til at det er en feiloppfatning i USA, om at investering i tiltak som skal motvirke klimaforandringer er noe man gjør som ren veldedighet. Siden klimaforandringer er en større trussel for utviklingsland argumenteres det for at USA, som historisk sett har stått for de største utslippene av C0² i atmosfæren, burde begrense utslippene sine for å redusere påvirkningen av tidligere utslipp på andre land.

På den andre siden viser vår analyse at ideen om at andre land har mest å vinne på at USA begrenser utslippene sine av karbondioksid, er en myte. Våre funn viser at USA burde være villige til å betale rundt 40 dollar per tonn for å begrense utslipp av CO². I tillegg er USA på topp tre blant verdens land når det gjelder kostnader knyttet til utslipp av karbon – og dermed en av de som taper mest på klimaforandringer.»

USA er altså landet som stått for mest karbonutslipp gjennom historien (og dermed den største syndebukken når det gjelder klimaforandringer), og er blant landene som vil ha størst nytte av å bremse den globale oppvarmingen. Likevel er USA det eneste landet som ikke vil godta klimaavtalen fra Paris.

Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited