Meny

Alle presidentens kjeltringer

President Donald Trump. Foto: Susan Walsh / AP
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Amerikanske velgere synes nå å være mer opptatt av å forhindre korrupsjon enn det å få bedre helsetjeneste eller høyere lønn. Det kan skape problemer for president Trump ved mellomvalget i november.

I mange år har vi lest om alle presidentens menn i Nixons stab under Watergate-krisen i 1972-74. Forfatterne Bob Woodward og Carl Bernstein beskrev staben i Det hvite hus under Richard Nixon og hva de gjorde for å skjule Nixons hemmelige lydbåndopptak. De bidro til at Nixon fant faren for riksrett så truende at han valgte å trekke seg «frivillig» for å unngå å bli dømt i en riksrettssak.

I disse dager er Bob Woodward ute med en ny bok og avslører dagens skremmende forhold under tittelen «FEAR: Trump in the White House». I kretsen rundt presidenten har den ene etter den andre innrømmet at de har løyet under tidligere rettssaker og avhør med FBIs etterforskere og tilbyr seg fra nå av å fortelle sannheten i håp om å få mildere straff. Det er litt rart at ikke forfatteren tenkte på å bare lage en vri på den første bokens tittel og kalle dagens bok for «Alle presidentens kjeltringer».

Ikke bare spill med ord

Å bytte ut ordet «menn» i en boktittel med ordet «kjeltringer» er ikke bare spill med ord. Det er et faktisk forhold at fem av presidentens tidligere rådgivere har innrømmet overfor FBI forhold de er anklaget for:

  • Tidligere generalløytnant Michael Flynn, presidentens første nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy overfor visepresident Pence om et møte han hadde hatt med den russiske ambassadøren i Washington. Senere innrømte han også til FBI om tidligere kontakt med russiske agenter.
  • Rick Gates var tidligere nestkommanderende i presidentens valgkamp i deler av valgkampanjen i 2016 og innrømte økonomiske misligheter.
  • George Papadopoulos, valgkampmedarbeider for Trump om utenriksforhold har allerede fått en kort straff.
  • Michael Cohen, presidentens private sakfører og «fikser» siden 2006, har innrømt forhold han var mistenkt for, blant annet har han fortalt FBI at han etter ønske fra Trump overførte 130.000 dollar til en av dem som hevder hun hadde et forhold til Trump. Hensikten var å unngå en offentlig skandale rundt presidentkandidat Trump. Dette ble ikke innberettet som valgkamputgifter, slik det skulle vært. Og
  • Paul Manafort, som oppfattes som den viktigste overløperen så langt. Manafort er nylig dømt til langvarige fengselsstraffer for økonomiske forbrytelser, flere av dem knyttet til samarbeid med russiske forretningsfolk. Under en rettsak nylig i delstaten Virginia, ble han dømt for åtte av 18 tiltalepunkter mot ham. Han står også på tur til å stilles for retten for forhold i District of Columbia. Den 14. september ble det kunngjort at han nå legger alle kort på bordet og innrømmer det han har gjort, for å få en mildere straff.

Avsløringene i miljøet rundt Trump i Det hvite hus, både det som er beskrevet i Woodwards bok «FEAR» og andre avsløringer i kretsen rundt Trump, er sterkt medvirkende årsaker til at velgernes tillit til presidenten er blitt svekket. Viktige meningsmålinger presentert av CNN i helgen viser at kun 36 prosent av velgerne nå synes at Trump gjør en god jobb, mens hver av de foregående to presidentene George Bush og Barack Obama etter deres to første år i Det hvite hus, lå på 42 prosent. Dette bekymrer presidenten og Det republikanske partiet sterkt, fordi det nå er bare ca. sju uker igjen til mellomvalget den 6. november. Da er ikke presidenten på valg, men alle medlemmene av Representantens hus og 1/3 av Senatets medlemmer må stille til valg. Hvis tillit og troverdighet påvirker hvem velgerne stemmer på, og stemningen ikke snur, er det store sjanser for at republikanerne taper kontroll av både Representantenes hus og Senatet i årets mellomvalg.

Les også: Trump vil ha forsvar i verdensrommet

«Rustbeltet»

Hittil har det vært antatt at den oppturen USAs økonomi har hatt siden finanskrisen høsten 2008, like før Obama overtok som president, og som har fortsatt under Trump, bidro til at Trump vant valget i 2016. Det er sannsynlig at oppturen har hatt så positiv innflytelse på mange velgeres privatøkonomi at de fortsatt vil stemme på republikanske kandidater ved mellomvalget. Ikke minst gjelder det Trumps kjernevelgere i industristatene i Midt-Vesten. Trumps kjernevelgere i det såkalte «rustbeltet» i USA er trolig de aller siste som vil gi opp sin kandidat Trump. Men disse velgerne utgjør neppe flere enn 40 prosent av den totale velgermassen, og det er ikke nok til å styre landet.

Dessuten viser en annen meningsmåling at velgerne svinger i hva de er mest opptatt av. Tidligere har en god og rimelig helsetjeneste vært det viktigste, noe som blant annet har ført til at Trump ikke har maktet å få opphevet hele endringen av helsetjenesten som Obama fikk innført og som nå gjerne kalles Obamacare. Målingene de siste par månedene har vist at velgerne nå er mest opptatt av å forhindre korrupsjon. Det lover ikke godt for Donald Trump og de av hans menn som har innrømt at de er kjeltringer.

To av de mest sentrale av presidentens medarbeidere, hans personlige advokat Rudy Giuliani og presidentens pressesekretær Sarah Huckabee Sanders, insisterer på at det ikke spiller noen rolle at Manafort nå vil «fortelle alt».

Begge påpeker at Manaforts tilståelser ikke gjelder Trump. Det er naturligvis helt riktig, tilståelsene gjelder hva Manafort selv har gjort.

Men hvem har han gjort det for, eller hvem har han vært sammen med? Tiltalen mot Manafort er særlig rettet inn mot hans mange kontaktpunkter med russiske rikmenn (oligarker) og de russiske myndighetene med Putin som høyeste beskytter. Dette er nøyaktig det justisdepartementets spesialetterforsker Robert Mueller og hans team leter etter, når de skal vurdere om det fant sted noen ulovlig sammensvergelse mellom russiske agenter og noen av partene i den amerikanske valgkampen i 2016.

Les også: Sosialisme er ikke lenger et banneord i USA – og det er skremmende for noen

«Urimelig heksejakt»

Ikke minst vil Mueller følge med når Manafort skal fortelle om det beryktede møtet med russiske agenter i presidentens forretnings- og leilighetsbygg på 5. aveny i New York, «Trump Tower», der han deltok sammen med flere ledende Trump-familiemedlemmer og medarbeidere fordi de var blitt lovet negativ informasjon om Hillary Clinton, som de kunne bruke mot henne i valgkampen. Og ifølge mediene skal presidenten selv ha endret et notat som ble skrevet etter møtet, for å få det til å vise at det som egentlig ble drøftet, var muligheten for å adoptere russiske småbarn til USA.

Samtidig er det svært mange tegn som tyder på at russiske agenter var engasjert på mange plan i den amerikanske valgkampen som Trump til slutt vant, og hvor russerne blant annet brukte Facebook uhemmet for å skape en påvirkningsbølge blant amerikanske velgere mot Clinton og for Trump.

Paul Manafort har tidligere arbeidet for republikanske politikere, inkludert Gerald Ford , Ronald Reagan , George H. W. Bush og Bob Dole. Manafort var i Trumps tjeneste i valgkampens tidlige fase i 2016 og ledet Trumps kampanje fra juni til august. Han var en viktig støttespiller da Trump var en politisk nybegynner og i beste fall en outsider mot den politiske ringreven Hillary Clinton.

Trump fikk sin første sikkerhetspolitiske orientering som presidentkandidat sommeren 2016. Etter den, vurderte Trump-familien det som uheldig å ha Manafort som kampanjesjef, på grunn av hans mange forbindelser med ledende, russiske forretningsfolk.

Selv om Manaforts tilståelse ikke handler om Donald Trump, var reaksjonene fra Trumps og hans medarbeideres side mistenkelig overstrømmende så lenge Manafort ikke gjorde innrømmelser overfor etterforskerne. Trump tvitret om hvor modig og prinsippfast Manafort var som holdt stand mot det Trump hevder er en urimelig «heksejakt» igangsatt av hans politiske motstandere. Det er derfor stor spenning om hva Manafort etter hvert vil innrømme.

Trumps egne medarbeidere er skeptiske til å utsette Trump for et avhør av spesialetterforsker Mueller, og Mueller er trolig også skeptisk til å gjøre et slikt avhør. Han har nok også lagt merke til nyheten i Washington Post i helgen, at president Trump nå har passert antallet 5000 løgner eller villedende kommentarer muntlig eller på tvitter siden han ble president den 20. januar 2017. Der har i hvert fall Trump satt en rekord: Aldri har verden sett en amerikansk president som har presentert så mange løgner på så kort tid.

Den eneste som ennå ikke har sagt noe i denne saken, er spesialetterforsker Robert Mueller. Det gjør nok Trump og alle hans folk svært usikre og i villrede om hvor og hvordan Mueller vil styre den videre etterforskningen. Blir det nå en pause til mellomvalget er over, for at ikke den mulige korrupsjonen som amerikanske velgere er opptatt av, skal påvirke utfallet?
Eller tvert imot, blir støtet satt inn før mellomvalget nettopp for å påvirke valgutfallet, slik at Trumps republikanske parti eventuelt vil miste kontrollen over Kongressen før riksrettssaken kan bli satt i gang? Dermed vil det ikke være utenkelig at Representantenes hus vil si ja til riksrett, og at 2/3 av Senatet vil stemme for en dom mot Trump. Skjer det, vil han skrive seg inn som den første amerikanske presidenten som må forlate sitt embete etter en fellende dom i riksrett.

Det er neppe den rekorden Trump ønsker å bli husket for.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.

Stemmer
Populært