Ikke selg meg gjødsel du kaller jordbær

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hans Jørgen Lysglimt påstår han driver med satire. I beste fall er hans selvhøytidelige, pompøse korstog latterlig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Kai Peter Østberg
Førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Red.anm: ABC Nyheter har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten ved å nekte Hans Jørgen Lysglimt Johansen tilsvar til denne kronikken.

Antirasistisk senter og Hans Jørgen Lysglimt diskuterte nylig om innholdet i Twitter-meldinger til Alliansen-lederen kan betegnes som satire eller reinspikka hat.

Jeg mener det er åpenbart hvem som har rett.

Det er nemlig ingen tvil om at utsagnene Antirasistisk senter viser til er rasistiske og voldsforherligende. Jeg oppfatter at Lysglimt i ettertid later som det bare er metaforer og poesi. Hans angivelige «sanndruelighet» gir jeg dermed ikke mye for. Ordet har han forresten funnet på selv, så da har han vel monopol på å fortelle oss hva det betyr. Kanskje det betyr noe helt annet enn sannferdighet? Men «satire» er et etablert ord i det norske språk, og det har han ikke forstått betydningen av. Mannen trenger åpenbart et norskkurs, da kunne han kanskje bli bedre integrert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den beste satiren får nemlig tilskueren til å le både av seg selv og av den som er direkte målskive for satiren. Man innser at man selv på et vis er delaktig, simpelthen i kraft av å være menneske, i mye av den dumhet som man ler av. På sitt beste har satiren bidratt til maktbalanse ved å stikke hull på oppblåste pompøse makthavere, som gjerne ikler seg religiøs autoritet, forlanger å bli dyrket og ikke tåler kritikk.

Et satiriske utrykk må altså ha en estetisk kvalitet som hever det over ren aggresjon, og gjør det underholdende eller formfullendt. Hat kan absolutt være en viktig drivkraft bak satire, men hat alene gjør ikke et utsagn satirisk. Da kunne en hvilken som helst fotballpøbel smykke seg med tittelen satiriker. Det som helt mangler hos Johansen, er den foredlingsprosessen som gjør at hatet omdannes til et kunstnerisk uttrykk som gir estetisk nytelse, vekker latter og stimulerer til meddiktning og egen tenkning. Gjødsel er nødvendig for å frembringe gode jordbær.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Lysglimt tilbyr oss å spise gjødselen sin i ubearbeidet form, samtidig som han markedsfører den som jordbær.

Det bør nevnes at satirens spill på tvetydighet og ironi, og fordi den krever tolkning ut fra kontekst, gjør at den til tider kan misforstås og gi helt andre virkninger enn satirikeren hadde tenkt seg. Revyforfatter Bjørn Sand var kjent for sin Stutum-figur, som var en satire over Frp-velgeren. Etter hvert la han vekk figuren sin, ettersom han fikk entusiastiske reaksjoner fra dem han parodierte. De trodde han selv virkelig sto for de meninger han la i munnen på Stutum. Kanskje Lysglimt egentlig er en venstreorientert, som bruker sine krefter på å opptre som parodi på noe han hater? Jeg tror selvfølgelig ikke det. Og jeg tror heller ikke at han driver så mye med bevisst løgn. Han er heller typen som tror på sine egne løgner. Det sterke islettet av fanatisme hos ham gjør også at han aldri kan bli noen stor satiriker. Det virker ikke som han har noen evne til ironisk avstand til seg selv. Men kunstnernavnet hans er i hvert fall uttrykk for sublim, ufrivillig ironi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sprer ikke mye lys. Det måtte være lysglimtet fra den sosiale og politiske eksplosjonen han arbeider for å fremkalle.

Poenget er at han etter min oppfatning – og i henhold til satirens historikk – overhodet ikke driver satire. Han driver bare et selvhøytidelig, pompøst korstog. Det er det motsatte av satire. Men latterlig er det på sitt vis.

Kai Peter Østberg er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Leder av forskergruppen «Politisk kultur», og forfatter av den nylig publiserte forskningsartikkelen «Satirens janusansikt: Maktkritikk og maktkonversering», utgitt i Idéhistorisk tidsskrift.