Meny

Mellomvalg i USA:

Mye står på spill for Trump i november

Den amerikanske kongressbygningen Capitol i hovedstaden Washington D.C. Scanpix/Reuters.
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Den 6. november i år er det valg i USA. Ikke presidentvalg, men likevel svært viktig og høyst interessant. President Trump er for tiden den eneste høy-profilerte politikeren i Washington, og vil blir sentral også ved høstens mellomvalg, selv om han ikke står på stemmeseddelen selv.

På godt og vondt har president Donald Trump dominert nyhetene siden han vant presidentvalget Hillary Clinton for to år siden, på slutten av valgåret 2016. Denne høsten er det mellomvalg tirsdag 6. november.

Selv om presidenten ikke er på valg, kan mellomvalget få mye å si for Trumps muligheter til å styre landet slik han vil. I dag har presidentens parti Republikanerne flertall i begge kamrene i Kongressen, både Representantenes Hus og Senatet. Det gjør at presidenten normalt vil kunne få gjennomført de tiltakene han ønsker. Det vil umiddelbart bli vanskeligere hvis Republikanerne mister flertallet i enten Senatet eller Representantenes Hus, eller begge.

Se stort videointervju med USA-kommentator Audun Tjomsland: Hvorfor er mellomvalget kritisk for Trump?

Alle de 345 representantene i Representantenes hus, og 35 av de 100 senatorene i Senatet, er på valg i november. I tillegg kommer 39 guvernører i delstater og i amerikanske territorier som Guam, Puerto Rico, US Virgin Islands og US Northern Mariana Islands.

President Donald Trump sammen med USAs «førstekone» Melania Trump og sønnen Barron. Scanpix/Reuters.

Valget kalles Midterm (på norsk mellomvalg) fordi det kommer midt i presidentens første fireårsperiode. Om to år (2020) utløper presidentens første fireårsperiode, og han må stille til gjenvalg hvis han ønsker å fortsette som president ytterligere en fireårsperiode. I 2026 utløper presidentens annen termin, og han kan ikke stille til gjenvalg.

Bortsett fra blant Trumps kjernevelgere i den nordlige del av Midtvesten, viser meningsmålingene at det amerikanske folket ikke er spesielt begeistret over det de ser og hører om hva deres president gjør og sier. Det tyder på at demokratene kan gjøre et bedre valg enn de gjorde under presidentvalget i 2016, da Trump ble valgt.

Kommentar: Hvem er mest troverdig, Trump eller Cohen?

Tett løp

I øyeblikket viser snittet av alle de store meningsmålingene at republikanerne kan få 40,5 prosent mens demokratene ligger an til å få 45,3 prosent av stemmene. Demokratenes framgang synes å ha svekket seg noe de siste ukene. Ved valget i 2016 fikk republikanerne 45,9 prosent og demokratene 48 prosent av de avgitte stemmene, mens republikanerne likevel vant på grunn av flere valgmannsstemmer i USAs «Electoral college».

Det er i år ventet at flere kvinner vil stemme enn ved tidligere år. Ifølge meningsmålingene kan i overkant av 60 prosent av de kvinnelige velgerne tenke seg å avgi stemme ved valget i år, mens bare i overkant av 50 prosent av de mannlige velgerne sa at de vil avgi stemme. Flere kvinner til valgurnene i november kan bety en ulempe for Trump, fordi valgresultatene fra 2016 viser at kvinner i større grad stemte på de demokratiske kandidatene.

Trump ankommer Det hvite hus i helikopteret Marine One, 19. august 2018. Scanpix/EPA.

Forhåndsmanøvreringene foran mellomvalget er i full gang gjennom ekstravalg når folk i politiske posisjoner har trukket seg eller av andre grunner må erstattes, og nyvalg er nødvendig. Det gjennomføres også primærvalg (eller partimøter) for å finne ut hvem som skal bli partienes kandidater ved mellomvalget.

Kommentar: Trump vil ha forsvar i verdensrommet

Avgjørende mellomvalg

I år er mellomvalget svært viktig, fordi USA har en president som allerede i løpet av sine to første år har skapt store bølger både nasjonalt og internasjonalt. Politikk drives gjerne langs partipolitiske linjer, og det er av stor betydning hvilket av de to store partiene i USA, Det demokratiske parti eller Det republikanske parti, som har flertall i Kongressen. Enhver president trenger støtte i Kongressen for å kunne drive politikken han ønsker, både innenriks og utenriks.

Mens republikanerne i dag har presidenten som sin lett synlige leder, har demokratene for øyeblikket ingen klar leder. Det gir vanligvis presidentens parti en fordel, men det forutsetter at presidenten er noenlunde populær også ut over sine kjernevelgere.

I prinsippet skal den tapende kandidaten være opposisjonspartiets frontfigur, men den tapende kandidaten Hillary Clinton er ikke medlem av noe offisielt politisk forum og har i praksis trukket seg tilbake.

Det er derfor vanskelig for velgerne å se klart hva demokratene i øyeblikket står for, annet enn at de er imot Trump. Den partinøytrale Cook Report har studert meningsmålingene og resultatene ved partienes primærvalg og kommet til at demokratene likevel kan få flertall i Representantenes hus etter mellomvalget i år.

Kommentar: Trumps tvilsomme venner

Riksrett?

Det siste årets store usikkerhet knyttet til president Trump og hans eventuelt ulovlige samarbeid med agenter for en fremmed makt (Russland), vil utvilsomt fortsette inn i mellomvalget. Hvis etterforskningen skulle konkludere med at samarbeidet har vært ulovlig, vil Representantenes hus avgjøre om det skal innledes riksrettssak mot presidenten. Hvis det da er et republikansk flertall i

Robert Muellers etterforskning av eventuell russisk påvirkning av det amerikanske presidentvalget i 2016 pågår fortsatt for fullt. Scanpix/Reuters.

Representantenes hus, vil det være mindre sannsynlig at presidenten blir stilt for riksrett enn om demokratene har flertallet. Og det er på ingen måte sikkert at Trump vil bli dømt selv om han blir stilt for riksrett.

Det skjer imidlertid så mye i amerikansk politikk for tiden at det er umulig å være sikker i sin sak om utfallet av årets mellomvalg. Hvis det skulle bli demokratisk flertall i Representantenes hus eller i Senatet, vil det svekke presidentens makt. Presidentens republikanske kjernevelgere er fortsatt lojale overfor ham, men blant demokratene er det neppe mange nok som støtter Trumps sterkt konservative linje.

Noen store tema ved årets mellomvalg:

  • Er velgerflertallet for eller imot Trumps spesielle form for konservativ ideologi, som omfatter sterk begrensning av innvandringen til USA, ønsket om å bygge mur langs grensen mot Mexico og etablere innreiseforbud til USA for muslimer?
  • Trump ha
    USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin møttes i Finland 16. juli. Scanpix/Reuters.
    r startet handelskrig mellom USA og mange andre viktige industriland, inkludert Tyrkia. Spiller det noen rolle for velgerne ved mellomvalget i november?
  • Hvor viktig er Trumps skattereform, som skal ha gitt store velgergrupper bedre personlig økonomi, samtidig som arbeidsledigheten er rekordlav? I hvilken retning vil velgerne bli påvirket av Trumps forsøk på å fjerne helseforsikringen Affordable Health Care (Obamacare)? Hva synes velgerne om Trumps utenrikspolitikk, med positive signaler overfor land som Nord-Korea, mens han er skeptisk til NATO?
  • Hvorfor er Trump så overbærende og vennligstilt overfor Russlands president Vladimir Putin, og samtidig uventet skeptisk overfor gamle allierte som Canada, NATO og EU?
  • Og hva synes velgerne om å trekke USA ut av atomavtalen med Iran og av Paris-avtalen om klima?

Flere innlegg fra Audun Tjomsland:

Lys i Trumps økonomiske tunnel

Viktige samtaleopptak i «Russiagate»

Trumps falske nyheter splitter USA

Russerne fortsetter presset mot USA

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Stemmer
Populært