Meny

Dommerkandidat freder trolig president Trump

President Trump og høyesteretts-kandidat Kavanaugh i Det hvite hus mandag. Scanpix/AP. Foto: Evan Vucci / AP
Stemmer: Audun Tjomsland
Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det føres et høyt spill om den politiske sammensetning av dommerne i USAs høyesterett, for å kunne møte et eventuelt forsøk på å tiltale presidenten for eventuelt ulovlig samarbeid med russiske agenter før presidentvalget i 2016.
En kongress delt nærmest på midten vil snart begynne debatten om nominasjonen av Kavanaugh. Scanpix/AFP.

Brett Kavanaugh ble nylig nominert av presidenten til å bli dommer i USAs høyesterett. Hvis han blir godkjent av senatet kan han snart stå overfor spørsmål som kan avgjøre Trump-regjeringens fremtid.

Hvis den nylig utpekte kandidaten svarer «feil» i forhold til hva presidenten mener, vil han bidra til å styrte presidenten som utpekte ham, Donald Trump. Det er neppe sannsynlig.

Trumps støttespillere er opptatt av å skjerme presidenten fra fortsatt etterforskning eller tiltale mens hans sitter i presidentembetet.

Hvis høyesterett tillater at Trump kan bli tiltalt og forhørt mens han sitter i Det hvite hus, og han bevisst eller ubevisst avgir falsk forklaring til FBI eller justisdepartementets etterforskere, kan det velte Trump ut av verdens mektigste jobb.

Rollen dommerne i amerikansk høyesterett har er langt mer politisk enn vi er vant med i Norge. En konservativ president som Donald Trump fra det republikanske partiet vil derfor sørge for å nominere kandidater som er konservative republikanere, og er enig med presidenten i det meste.

Trump ga på forhånd beskjed om at han kun ville nominere kandidater som har et konservativt syn på spørsmål som rett til å bære våpen, ekteskap mellom personer av samme kjønn og spørsmål omkring kvinners rett til abort.

Brett Kavanaugh tilfredsstiller disse kriteriene, og han er mer konservativ enn den dommeren han eventuelt skal erstatte, Anthony Kennedy.

Det er imidlertid fortsatt uvisst om Kavanaugh vil bli godkjent av Sentatet. Der er det 100 senatorer, og blant disse har republikanerne et snaut flertall. Kampen for å få Kavanaugh godkjent har allerede startet.

Lederen for den demokratiske mindretall i Senatet, Chuck Schumer, har sagt han vil kjempe alt han kan for å stanse Kavanaughs kandidatur, som han mener vil kunne redusere millioner amerikaneres personlige frihet. Mindretallslederen i Representantenes Hus, Nancy Pelosi, frykter en innskrenkning av kvinners rettigheter og mulighetene for gode helsetjenester for alle.

Det er sannsynlig, men foreløpig uklart om alle republikanerne i Senatet vil støtte «Trumps mann».

Visepresident Mike Pence og dommer Brett Kavanaugh ankommer den amerikanske kongressen 10. juli.l Scanpix/AFP. Foto: Alex Edelman / AFP

I mer enn et år har det amerikanske justisdepartement under ledelse av spesialetterforsker Robert Mueller undersøkt om president Donald Trump eller noen av hans nære medarbeidere hadde ulovlig samarbeid med russiske agenter for å påvirke utfallet av presidentvalget.

På motsatt side i den offentlige debatt, forsøker presidentens medarbeidere å forsvare presidenten og hevder at en president ikke bør kunne tiltales eller avhøres mens han sitter ved makten. Trump støttes nå av et forsvarsteam under ledelse av advokat og PR-mann Rudy Giuliani, som var borgemester i New York under terrorangrepene 9. september 2011.

Spørsmålet om den amerikanske presidenten kan tiltales for lovbrudd mens han er president, er mer aktuelt nå enn noen gang siden 1970-årenes Watergate-sak mot Richard Nixon og 1990-årenes Lewinsky-sak mot Bill Clinton.

Nixon unngikk tiltale ved å trekke seg frivillig fra presidentembetet, mens Bill Clinton ble stilt for riksrett, hvor han ble frikjent av Senatet.

Dersom Trump skulle nekte å la seg avhøre av justisdepartementets etterforskere som mistenker ham for å ha deltatt i en ulovlig sammensvergelse med agenter for en fremmed makt (Russland), vil selve spørsmålet om å avhøre en president kunne bli en sak som USAs høyesterett må avgjøre.

Derfor får valget av ny dommer i høyesterett nå få spesiell betydning i spørsmålet som har dominert politikken i Washington i mer enn ett år. Giuliani og hans folk har gjort det de kan for å bagatellisere Trump-kampanjens kontakt med representanter for russiske myndigheter.

Trump selv har både muntlig og på Twitter insistert på at «der ikke har vært noen sammensvergelse».

Trumps manglende evne til å holde seg til sannheten under intervjuer er vel kjent, og hans tilhengere frykter at han bevisst eller ubevisst skal uttale seg usant under forhør. Som kjent er det ulovlig å lyve under forhør av FBI, og slike usannheter kan før til at presidenten vil bli stilt for riksrett.

Etterforskningen av et mulig ulovlig samarbeid mellom Trumps folk og russiske agenter i 2016, synes nå å nærme seg en konklusjon, og høyesterett vil trolig stå overfor en rekke avgjørende spørsmål om presidentens framtid.

Demonstrasjon til støtte for kvinners abortrettigheter i New York 10. juli. Scanpix/EPA.

Dommer Kavanaugh arbeidet som juridisk rådgiver for spesialetterforsker Kenneth Starr i Lewinsky-saken. Da syntes han ikke å ha hatt noen betenkeligheter med å innkalle Clinton til forhør mens han var president, eller å stille ham for riksrett.

Minoritetslederen i senatet, Chuck Schumer, sier «alt vil dreie seg om helsetjenester» under debatten om Kavanaughs kandidatur. Scanpix/AP.

Men i en artikkel i det juridiske tidsskriftet Minnesota Law Review i 2009 skrev Kavanaugh at han ikke er tilhenger av at en president skal bli satt under tiltale og bli innkalt til forhør mens han sitter i embetet. Han tar utgangspunkt i den situasjonen president Clinton var i som president, og skriver at etterforskningen av Clinton kan ha vært uheldig: Det hadde åpenbart vært bedre for nasjonen om president Clinton kunne fått fokusert på Osama Bin Laden og trusselen fra al-Qaida etter angrepene mot de amerikanske ambassadene i Tanzania og Kenya i 1998, uten å bli distrahert av sex-påstandene fra Paula Jones. Kavanaugh foreslo i stedet som prinsipp at en sittende president verken burde blitt saksøkt, tiltalt eller ført rettssak mot, eller endog avhørt av etterforskere, mens han sitter i embetet.

Det kan ikke være tvil om at dette er et standpunkt som passer for president Trump i dagens situasjon.



Flere Stemmer-innlegg fra Audun Tjomsland:

Døende Brexit kan utvide krisen

Trump undervurderer Europa grovt

NATO i Trumps nye verdensorden

Vil gjøre USA til «et land i sitt bilde»

Asylsøkere hovedsak ved USAs mellomvalg


Stemmer
Populært