Året da russerne dominerte Washington

Presidentene Vladimir Putin og Donald Trump under G20-toppmøtet i fjor sommer. Foto: AP / NTB scanpix
Presidentene Vladimir Putin og Donald Trump under G20-toppmøtet i fjor sommer. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

En ting er å skryte litt og pynte på sannheten overfor pressen og en entusiastisk velgerskare på et valgkampmøte. Noe helt annet er å lyve i et forhør med FBI og Mueller, skriver Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

17. mai 2017 var ingen festdag for USAs president Trump. Da utnevnte USAs justisdepartement Robert Mueller til spesialetterforsker for å utrede mistanken om at Trump hadde hatt et ulovlig samarbeid med russiske agenter under valgkampen i 2016. Da gikk det opp for Trump at dette kunne bli meget alvorlig for ham.

For det var det samme justisdepartementet gjorde i 1972 for å avdekke forholdene rundt Watergate-skandalen. Og vi husker at det tok to års etterforskning etter innbruddet i det demokratiske partiets hovedkontor i Watergate-bygningen den 17. juni 1972, til Nixon ble tvunget til å trekke seg den 9. august 1974. De fleste kommentatorene i Washington mener nå at russersaken mot Trump kommer til å pågå inn i 2019.

Mistanken mot Trump er enda med alvorlig og trenger dypere enn Watergate-saken, etter at amerikanske medier avslørte at russere sto bak en storstilt propagandakampanje under valgkampen, mens Trump brukte enhver anledning til å hylle Russlands president Vladimir Putin og viste alle tegn til å foretrekke det russiske samfunnssystem framfor det amerikanske.

Så skulle spesialetterforsker Mueller og hans team finne ut om Trumps lefling med russerne hadde vært ulovlig eller ikke. Kunne det virkelig være slik at russiske agenter hadde hjulpet Trump til å bli USAs president, og hvilke bindinger villa da Trump ha overfor den fremmede makten Russland som er en USAs historiske fiender?

Hva er det så Mueller på dette året har funnet ut når det gjelder Trumps samarbeid med russerne?

(Saken fortsetter under)

Tidligere FBI-direktør Robert Mueller leder granskingen av eventuell russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget høsten 2016. Arkivfoto fra oktober 2013. Scanpix/AP.
Tidligere FBI-direktør Robert Mueller leder granskingen av eventuell russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget høsten 2016. Arkivfoto fra oktober 2013. Scanpix/AP.

Robert Mueller er en høyt respektert tidligere sjef for FBI. Etter legendariske J. Edgar Hoover fra 1950- og 1960-årene, er Mueller den som lengst har innehatt posisjonen som sjef for USAs mektige politistyrke FBI. I motsetning til alle andre som er knyttet til russersaken på en eller annen måte, har Mueller og hans folk holdt helt tett. Det anerkjente politiske tidsskriftet Politico skrev nylig at alt tyder på at Mueller vet langt mer enn det som hittil er kommet ut i mediene.

Det som nå kan bli avgjørende, er om president Trump vil stille opp for å bli intervjuet av Mueller eller ikke.

Det har vært en langvarig strid hvor Trump har sagt at han gjerne vil stille opp, mens hans venner og rådgivere har frarådet ham det. De som kjenner Trump, vet hvor lett han har for å si noe som kan være både villedende og feil, eller rett ut sagt, løgn.

Én ting er å skryte litt og pynte på sannheten overfor pressen og en entusiastisk velgerskare på et valgkampmøte. Noe helt annet er å lyve i et forhør med FBI og Mueller. Muellers alternativ er da å rette en tiltale mot Trump, og trekke ham for retten. Da vil det bli et forhør under ed, og der bør Trump i hvert fall ikke lyve.

Det er imidlertid ikke helt klart at Mueller vil kunne tvinge presidenten inn i retten for å forklare seg. Rettspraksis i USA går i begge retninger, og en slik sak ville sannsynligvis måtte gå helt til høyesterett for avklaring.

Saken har fått enorm oppmerksomhet, ikke bare i USA, men i hele verden. I tillegg til Muellers etterforskning, har både Representantenes hus og Senatet hver sine undersøkelser. Der hvor etterforskningen har vært utført av partipolitiske representanter, har representantenes holdninger stort sett fulgt partigrensene.

Og siden Trumps republikanske parti har flertall både i Representantenes Hus og Senatet, er det små muligheter for annet enn at de folkevalgte vil stemme for å frikjenne Trump. Republikanerne i Representantenes Hus har allerede sagt seg enig med Trump, at russersaken og «kampanjen» mot Trump er den største politiske heksejakt i historien.

Det er ikke allment kjent hva Mueller sitter inne med av opplysninger om Trumps forbindelse med russiske agenter i USA. Men det er kjent at minst tolv av Trumps medarbeidere har hatt kontakt med russiske agenter under valgkampen og perioden etter valget i november 2016 og Trumps tiltredelse som president 20. januar 2017.

Ifølge CNN har det vært minst 19 møter mellom russere og Trumps folk, og der har vært minst 51 direkte samtaler eller annen kommunikasjon.

Blant dem som er nærmest Trump og har hatt møter med russere, er hans svigersønn og senior rådgiver Jared Kushner, tidligere sikkerhetspolitisk rådgiver i Det hvite Hus, Michael Flynn og justisminister Jeff Sessons. Hittil er 19 personer tiltalt i saken: Fire av dem er tidligere rådgivere for Trump, 13 russere i USA og tre russiske selskaper. De 13 russerne har alle deltatt i det russiske internett-selskapet Internet Research Agency, som i valgkampen spredte falske nyheter og ondsinnede rykter om Trumps motkandidat, Hillary Clinton.

En av de 13 er Jevgenij Prigozhin som kalles for «Putins kokk». Han ledet det som er blitt kalt «troll-fabrikken» i St. Petersburg, der svertekampanjen mot Hillary og propagandaen for Trump ble skapt og kampanjen ble organisert og bragt ut i den amerikanske valgkampen.

De som hittil er tiltalt for å ha hatt ulovlig samarbeid med en utenlandsk makt, er Trumps tidligere valgkampleder Paul Manafort, hans forretningspartner Rick Gates, utenrikspolitisk rådgiver under valgkampen George Papadopoulos og tidligere sikkerhetspolitisk rådgiver Michael Flynn.

Manafort har nektet seg skyldig i tiltalens mange punkter, blant annet skattesvindel og hvitvasking av 30 millioner dollar, som er tatt inn i USA i et samarbeid med den tidligere presidenten i Ukraina, Viktor Janukovitsj, som er sterkt knyttet til Putin og den øvrige ledelsen i Kreml. Manaforts partner Gates, som også er tiltalt, har erklært seg skyldig og samarbeider nå med Muellers etterforskere.

Dette er bare en del av hele sakskomplekset i den totale russersaken, og etter 12 måneder på jobb er Mueller langt fra ferdig. Den første av to bebudede rettssaker mot Manafort om kriminelle forhold skal etter planen starte i juli.

George Papadopoulos skal ha stått bak en rekke møter mellom Trumps folk og russiske agenter. Han var mannen som forårsaket at forbindelsen mellom russiske agenter og Trumps valgkampanje kom i FBIs søkelys, da han i en lunsj i London med en australsk diplomat hadde fortalt om det «produktive» samarbeidet mellom Trumps medarbeidere og russiske agenter.

Papadopoulos har innrømmet at han har løyet til FBI om møter han har hatt med den tidligere russiske ambassadøren i Washington, Sergei Kislyak, og Papadopoulos samarbeider nå med etterforskerne.

Trump har bagatellisert Papadopoulos’ rolle i valgkamparbeidet og kalt ham en «kaffe-gutt». Men både Papadopoulos og Gates deltok i møter på høyt nivå med Trump og kampanjeledelsen forøvrig.

Det er helt umulig å si hvilken rolle øvrige elementer i saken vil spille, som da FBI-sjef James Comey ble sparket fordi han ikke ville gi Trump en absolutt garanti for at Trump personlig ikke skulle bli etterforsket, og da Trump også sparket en annen høytstående embedsmann i FBI. Skjedde dette for å forhindre at retten skulle vinne fram?

Hva med de 130.000 dollarne som ble sendt til Trumps elskerinne for at hun skulle holde tett om forholdet deres? Var det for å forhindre at hun skulle svekke Trumps kandidatur i valgkampen og at det dermed var utgifter til Trumps valgkamp? Hvis så, skulle innbetalingen vært innrapportert som valgkamputgift. Og det ble den ikke.

(Saken fortsetter under)

Pornostjernen Stormy Daniels, som egentlig heter Stephanie Clifford, fotografert under Grammy-utdelingen i Los Angeles i 2007. Foto: Matt Sayles / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Pornostjernen Stormy Daniels, som egentlig heter Stephanie Clifford, fotografert under Grammy-utdelingen i Los Angeles i 2007. Foto: Matt Sayles / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Hva med Trumps personlige advokat og «fikser» av alle mulige slags lyssky virksomheter, Michael Cohen? Er hans virksomhet fullt ut lovlig og uklanderlig? Presidentens rasende utbrudd da FBI ransaket advokatens kontor, leilighet og hotellrom, tydet på at kanskje ikke alt ville tåle offentlighetens lys.

Det er ingen tvil om at det politiske miljøet etter hvert har gått trøtt av spekulasjonene rundt Trumps forhold til russiske agenter. En av dem er visepresident Mike Pence, som nylig sa: «Med all respekt, kan vi ikke snart bli ferdig med denne saken?»

Ikke fullt så respektfullt har Trump selv gjentatt en rekke ganger at han kommer til «å gjøre noe» for å få avsluttet saken. Han påstår i sine daglige meldinger på twitter at det ikke er noen «samrøre» med russerne, og at det hele er verdens største heksejakt. Og når USAs president gjentar igjen og igjen at han vil gjøre noe, er det sannsynlig at han gjør det.

Det som kan skje, er at presidenten vil forsøke å avskjedige både sjefsetterforsker Robert Mueller og hans oppdragsgiver i justisdepartementet, assisterende justisminister Rod Rosenstein. Rosenstein har nylig bekreftet at han har følt seg truet, men at det ikke må herske noen tvil om at Justisdepartementet og han personlig vil stå imot enhver form for press.

Deres ord er klare, at loven gjelder for alle – og alle skal møte rettferdighet fra dem som håndhever loven – selv om den tiltalte skulle være presidenten selv.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden