Brexit-saken kan gi nyvalg

Theresa May er i vanskelige forhandlinger om Brexit.
Theresa May er i vanskelige forhandlinger om Brexit. Foto: Ho / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uenighet i Brexit-saken plasserer Theresa May i et alvorlig dilemma, skriver Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det britiske arbeiderpartiet Labour har endelig klargjort sin holdning til tiden etter EU-medlemskap. Det ønsker en såkalt «soft» Brexit, en utgang av EU uten for store endringer fra dagens situasjon.

Deres politikere vil beholde flest mulig handelsavtaler med størst mulig tollfrihet ved den nye grensen mellom EU og United Kingdom (øya Storbritannia og Nord-Irland), men uten politiske føringer fra Brussel.

Det konservative partiet Tory ønsker et noe skarpere brudd, mer som et «hardt» Brexit, hvor EU-avtalens handelsavtaler og tollfrihet oppheves mest mulig.

Den konservative leder, statsminister Theresa May, har imidlertid ikke klart å unngå at det har dukket opp utbrytergrupper på begge sider i partiet, både med folk som ønsker hardere og mykere brudd enn det statsministeren selv gjør.

Et alternativ for Labour, synes å kunne være Canada-modellen for et samarbeid, som er en ren frihandelsavtale, uten politiske føringer slik at avtalen for eksempel ikke vil forhindre at UK setter sine egne regler grensekontroll.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alvorlig dilemma

Uenighet i Brexit-saken plasserer Theresa May i et alvorlig dilemma.

Regjeringspartiet har i øyeblikket ikke flertall i Underhuset og kan gå på et nederlag. Arbeiderpartileder Jeremy Corbyn, kan benytte anledningen til å støtte en «soft» Tory-gruppe som ønsker at Storbritannia skal få beholde sin tollunion med EU selv etter Brexit. Det kan gi regjeringen nederlag i Underhuset i Brexit-saken, og et nyvalg kan tvinge seg fram. Dermed kan dette bli Larbour-leder James Cobryns store mulighet til å overta regjeringsmakten i Storbritannia.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Manglende tempo og uklarheter rundt regjeringens posisjon i forhold til Brexit irriterer de politiske kommentatorene i London. Og det er lett å forstå forsiden på nyhetsmagasinet The Spectator 3. februar i år: «Nå må United Kingdoms konservative statsminister Theresa May begynne å lede. Hvis ikke, må hun gå».

Og avisen The Guardian skrev 10. februar i år at statsminister May nå snart må «være ærlig og fortelle velgerne hva status i forhandlingene er, og deretter forberede dem på hva som er mulig å oppnå».

Foreløpig framfører hun de aller mest ufarlige argumentene overfor begge sider, med fare for å erte på seg fiender fra alle kanter. Men hvis hun forsøker å være en politiker uten fiender, blir hun lett samtidig en politiker uten venner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Britene skal ut av EU innen 30. mars 2019, og de skynder seg langsomt. Den politiske konflikten som har avtegnet seg de siste dagene, kan imidlertid få fart på prosessen.

Hvor lang overgangsperiode?

Statsminister May har sagt at overgangsperioden bør være lang nok til å «forberede og iverksette nye prosesser og nye systemer» uten en fastsatt sluttdato. Det er i strid med EUs forhandlingsutspill, som begrenser overgangsperioden til maks to år. Med det lave tempoet forberedelsene nå har, kan det virke som om Theresa May ønsker en overgangsperiode nærmest inn i evigheten. Det ønsker åpenbart ikke EU.

Spørsmålet om overgangsperioden er viktig fordi den kommer først, men det viktigste, ubesvarte spørsmålet er hva den endelige avtalen skal inneholde: Hvordan blir UKs forhold til resten av verden etter Brexit?

EUs krav

Fra EUs side har sjefsforhandler Michel Barnier lagt fram de betingelsene Brussel vil presentere for Storbritannia i overgangsperioden:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
  1. Overgangsperioden skal gå fra 1. april 2019 til 31. desember 2020.
  2. Alle EUs regler og reguleringer, også de endringer som innføres etter mars 2019, skal gjelde for UK.
  3. UK skal ikke kunne velge og vrake blant de reglene som gjelder i EUs felles marked. Fri adgang for alle vil gjelde over UKs grenser. (UK er i dag ikke medlem av Schengen-avtalen om åpne grenser mellom medlemslandene.)
  4. UK skal ikke delta i å fatte beslutninger som gjelder i EU.
  5. UK skal ikke inngå internasjonale avtaler på egen hånd uten EUs tillatelse.

Den irske grensen

Arbeidet skal fortsette for å finne en løsning på situasjonen vedrørende grensen mellom Nord-Irland og Den irske republikken Eire. Denne grensen har vært åpen, men etter Brexit må den i prinsippet stenges og kontrolleres som andre grenser mellom UK og EU-land.

Helt siden etablering av den irske republikk i 1922 har grensen mellom republikken Irland og Nord-Irland vært åpen for personer.

Slik var også gjennom blodige år særlig på 1970-tallet med «full krig» mellom halvmilitære grupper på irsk (IRA) og politiet på britisk side.

Som korrespondent reiste jeg i den tiden selv en rekke ganger i leiebil over grensen med minimal kontroll.

Det går flere enn 200 små og store veier over grensen, og den grensestripa på 50 mil er blitt et symbol på det britiske dilemma ved Brexit og kan komme til å spille en viktig rolle i det framtidige forhold mellom UK og EU.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.